Kalkstein, bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat CaCO3, oftest i form av kalsitt. Kalkstein er oftest dannet av marine sedimenter og utgjør 15% av alle sedimentære bergarter. Den kan være ren, eller blandet med leire (mergel) eller sand (kalksandstein). Ved omdanning (metamorfose) går kalkstein over til en mer grovkornet, tydelig krystallinsk karbonatstein, marmor. Man har også løsere, mer jordaktige former som kritt, og oolittisk kalkstein som består av små kuler av utfelt kalsiumkarbonat.

Blant de få kalksteinene som ikke er utfelt i havet kan det nevnes kalktuff, kalksinter, travertin og dryppstein. De fleste kalksteiner er dannet av skall fra organismer, dels av store, som muslinger og koraller, dels av mikroskopiske, som foraminiferer og flagellater (jfr. kokkolitter). Skjellsand og globigerinaslam er sedimenter som når de herdes blir til kalkstein. Under herdingsprosessen vil mye av kalsiumkarbonatet løses og felles igjen. Mange kalksteiner, særlig de som ikke er for sterkt herdet, er gode reservoarbergarter for petroleum.

Kalkstein er kjent fra alle geologiske perioder, og rene kalksteiner er gjerne avsatt under et varmt klima.

Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, bl.a. til fremstilling av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. I Norge finnes kalkstein av teknisk betydning særlig i Oslofeltet (kambrosiluriske, lite omdannede). I kyststrøkene i Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms finnes kalkstein omdannet til grovkrystallinsk marmor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.