kalkstein

Kalkstein med pentameruskalk og kjedekoraller  Naturhistorisk museum
Kalkstein
Av .
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Kalkstein er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat, CaCO3, oftest i form av kalsitt. Kalkstein er oftest dannet av marine sedimenter og utgjør 15 prosent av alle sedimentære bergarter. Den kan være ren, eller blandet med leire (mergel) eller sand (kalksandstein). Ved omdanning (metamorfose) går kalkstein over til en mer grovkornet, tydelig krystallinsk karbonatstein, marmor. Man har også løsere, mer jordaktige former som kritt, og oolittisk kalkstein som består av små kuler av utfelt kalsiumkarbonat.

Dannelse

Blant de få kalksteinene som ikke er utfelt i havet kan nevnes kalktuff, kalksinter, travertin og dryppstein. De fleste kalksteiner er dannet av skall fra organismer, dels av store, som muslinger og koraller, dels av mikroskopiske, som foraminiferer og flagellater (jevnfør kokkolitter). Skjellsand og globigerinaslam er sedimenter som når de herdes blir til kalkstein. Under herdingsprosessen vil mye av kalsiumkarbonatet løses og felles igjen. Mange kalksteiner, særlig de som ikke er for sterkt herdet, er gode reservoarbergarter for petroleum.

Forekomst, anvendelse

Kalkstein er kjent fra alle geologiske perioder, og rene kalksteiner er gjerne avsatt under et varmt klima.

Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. I Norge finnes kalkstein av teknisk betydning særlig i Oslofeltet (kambrosiluriske, lite omdannede). I kyststrøkene i Hordaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland og Troms finnes kalkstein omdannet til grovkrystallinsk marmor.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg