Istid. Den siste istid i det nordlige Europa.

Istid av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Øya Jomfruland i Telemark består for det meste av løsmasser avsatt ved enden av innlandsisen mot slutten av siste istid. Den er del av raet. Bildet viser rullesteinstranden ut mot havet.

Rullesteinstrand på Jomfruland av . CC BY NC SA 3.0

Siste istid i Norge og resten av Nord-Europa var fra omtrent 115 000 til 10 000 år tilbake. Denne istiden er også kjent som Weichsel.

Ved høydepunktet av istiden var store deler av landet dekket av en opptil tre kilometer tykk innlandsis.

Istiden har satt sterkt preg på landskapet i Norge gjennom iserosjon.

Varmere og kaldere perioder under istiden

Skjonghelleren på Valderøy i Møre og Romsdal. Her er det funnet benrester etter fugler og dyr som er ca. 30 000 år gamle – altså fra siste istid. Senere har helleren også vært bebodd.

Skjonghelleren av . Public Domain

Landskapet i Norge er bærer tydelig preg av istiden. Her vises tre typiske dalformer. To av dem er skurt av istidens breer: en U-formet dal og en hengende tverrdal. Den V-formede dalen (i bunnen av U-dalen) er derimot gravd ut av en elv.

av . Begrenset gjenbruk

Siste istid her i landet omfattet flere mildere perioder (interstadialer), da breene trakk seg langt tilbake. Det er f.eks. gjort funn av dyrelevninger i en grotte i Nordland og en hellerSunnmøre (Skjonghelleren) fra henholdsvis ca. 55 000 og 30 000 år før nåtid.

Mammut og ullhåret neshorn må også ha levd her i de milde periodene, siden rester er funnet flere steder i sentrale strøk av Sør-Norge.

Størst utbredelse hadde isen for 21 000–17 000 år siden, da store deler av Skandinavia var dekket av en opptil 3000 meter tykk innlandsis.

Ved avsmeltningen trakk isen seg først tilbake fra kyststrøkene og fjellene. Når avsmeltningen stoppet opp eller klimaet midlertidig forverret seg, ble det dannet morener eller store sandmasser som israndavleiringer, f.eks. under yngre dryas for 10 000–11 000 år siden (raet).

Etter istiden

For 8500 år siden var hele isdekket smeltet ned, og klimaet ble raskt betydelig varmere enn dagens. Hardangervidda ble skogkledt, og skoggrensen lå ca. 300 meter høyere enn i dag. Breene kom imidlertid tilbake i høyfjellet for mindre enn 5000 år siden og gikk betydelig frem under klimaforverringen under den lille istid, som kulminerte 1750 (Nigardsbreen, Jostedalsbreen).

Mennesket vandret trolig inn til Jæren fra Nordsjøfastlandet (tørrlagte deler av Nordsjøen, også kjent som Doggerland) så snart isen trakk seg tilbake herfra for 14 000–15 000 år siden. En boplass fra Rennesøy ved Stavanger kan skrive seg fra 11 000 år tilbake, men det eldste sikkert daterte funn er bare 9700–9800 år gammelt. I de nordligste deler av landet kan også innvandringen ha skjedd meget tidlig fra øst.

Tidligere istider i Norge

I Norge er det funnet spor etter bare to istider og én mellomistid (Eem), selv om det i løpet av kvartærtiden, de siste 2,5 mill. år, antagelig har vært omtrent 40 istider. De siste iskjerneboringene i Antarktis viser klare spor av åtte istider og mellomistider gjennom de siste 740 000 år.

Siden området som idag utgjør Norge lå så sentralt under hver nedisning må man vente at sporene etter eldre istider eller mellomistider for en stor del ble fjernet når isbreen rykket frem. Det meste landet har av løsmasser som leire, sand og morene, er derfor avleiret under det siste, store hovedfremstøtet og tiden etter at denne isen smeltet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg