Det norske næringsliv bygger i stor utstrekning på den internasjonale handel og den internasjonale arbeidsdeling. Norge har hatt et overskudd i handelen med utlandet hvert år siden 1988, og etter århundreskiftet har overskuddet vært i størrelsesorden 200 milliarder.

Den norske vareeksport er i stor utstrekning basert på utnyttelse av de naturlige produksjonsresurser i landet. Tradisjonelt gjelder dette eksporten av tremasse, cellulose, papir og papp, fisk og andre fiskeriprodukter, kunstgjødsel, karbider og andre produkter fra den elektrokjemiske industri, og aluminium, ferrolegeringer og andre produkter fra den elektrometallurgiske industri. Siden 1970-årene har funnene av olje og gass i Nordsjøen gitt grunnlag for en betydelig eksportvirksomhet.

Ikke bare de naturlige resurser har betydning for sammensetningen av et lands produksjon og utenrikshandel. I lite råstoffkrevende industrigrupper som maskin- og verkstedindustri, elektroteknisk og annen apparatindustri spiller ikke de naturlige resurser så stor rolle. Avgjørende er den menneskelige innsats, organisasjonsmessige og strukturelle forhold, kapitalutstyret o.l. Av særlig stor betydning er arbeidskraftens faglige nivå og bedriftsledelsens evne til å planlegge og organisere produksjonen, produktutviklingen, formgivningen og markedsføringen. Siden 1950-årene har de tradisjonelle norske hjemmeindustrier begynt å orientere seg stadig mer i retning av salg til utlandet. Særlig har eksporten fra verkstedindustrien økt på feltene skipsutstyr, maskiner og elektrotekniske og elektroniske produkter. Det har funnet sted en gradvis overgang fra eksport av råvarer og halvfabrikater til mer bearbeidede produkter. Denne utviklingen har sammenheng med handelspolitiske forhold. Gjennom samarbeidet i GATT og EFTA, handelsavtalen med EU og EØS-avtalen har det funnet sted en suksessiv avvikling av restriksjonene på det internasjonale varebytte og en reduksjon i tollsatsene. Dette har skapt nye eksportmuligheter for mer bearbeidede varer, da det først og fremst var slike varer som tidligere ble belastet med kvantitative reguleringer og høye tollsatser i omtrent alle land.

I 2005 utgjorde den samlede import av varer og tjenester til Norge 353 milliarder kr. Vareimporten fordeler seg på et meget bredt spektrum av forskjellige varer. En betydelig del består av maskiner og transportmidler og andre investeringsvarer, råvarer og andre innsatsvarer til det norske næringsliv.

Norges største handelspartnere var Sverige og Tyskland med hhv. 13,4 og 13 % av Norges totale import. Den geografiske fordeling av Norges varebytte (utenom skip, oljeplattformer, olje og naturgass) med andre land viser at nærmere 3/4 av Norges internasjonale handel foregår med de andre landene i Vest-Europa.

Norge hadde lenge nettogjeld overfor utlandet. I løpet av 1995 ble imidlertid Norges fordringer på utlandet større enn gjelden. Ved utgangen av 2003 utgjorde nettofordringer overfor utlandet ca. 809 milliarder kr.

Import Eksport
Sverige 13,4 12,3
Tyskland 13,0 9,2
Storbritannia 7,1 11,0
Danmark 7,0 6,3
USA 5,5 10,1
Frankrike 4,4 4,3
Nederland 4,2 8,6

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.