Mjøsa

Mjøsa, innsjø på grensa mellom Hedmark, Oppland og Akershus fylker. Mjøsa er Norges største innsjø; 368 km², lengde 107 km, volum 56 km³, 122 moh. (regulert høyde 123,2–119,6 moh., middelvannstand 122,0 moh.).

I sør er Mjøsa 2–3 km bred og i den nordlige delen mellom Gjøvik og Lillehammer jevnt ca. 2 km bred; mellom disse områdene vider den seg ut og har en største bredde på ca. 15 km (Totenvika–Hamar). Med største dyp på 453 m er Mjøsa Norges fjerde dypeste innsjø. Det er også Europas fjerde dypeste innsjø.

Mjøsa ligger i en gammel dal, muligens i en geologisk svakhetssone. Dalen er utgravd av isen gjennom flere istider til en fjordsjø med terskel ved Minnesund. Hovedtilløpet er Gudbrandsdalslågen; avløpet Vorma knytter Mjøsa sammen med Glomma. Mellom Neshalvøya og Hamar går Furnesfjorden mot nord. Utenfor enden av Neshalvøya ligger Helgøya. Ved Mjøsa ligger byene Hamar, Gjøvik og Lillehammer. På begge sider, Hedmarken i øst og Toten i vest, ligger mjøsbygdene, som hører til de mest fruktbare jordbruksdistrikter i landet.

Mjøsa er rik på fisk, spesielt lagesild, sik, ørret, abbor og gjedde. Fisket etter lagesild (lågåsild) har lange tradisjoner, men interessen for dette fisket er mindre enn tidligere. Fisket etter Mjøsas storørret er imidlertid i vekst. Ørreten gyter i flere av Mjøsas sideelver (mest kjent er hunderørreten) og vokser seg stor i Mjøsa. Ørretbestanden i Mjøsa ble redusert på grunn av reguleringer i elvene og på grunn av forurensning, men ulike forvaltningstiltak gjør at fisket i dag er godt. Mjøsa er den eneste kjente lokaliteten for hornulke i Norge.

Man regulerte Mjøsa opprinnelig for å gjøre Vorma seilbar mellom Eidsvoll og Mjøsa i forbindelse med Hovedbanens åpning; senere kom fire reguleringer ved Svanfossen i 1961. Laveste regulerte vannstand tilsvarer den naturlige lavvannstand. Mjøsa er vintermagasin for kraftverkene i Glomma i Østfold.

Mjøsa mottok tidligere store mengder urenset utslipp fra omliggende industri, jordbruk og boliger, noe som fra tid til annen førte til sterk, uønsket algevekst med konsekvenser for drikkevannskvaliteten. Mjøsaksjonen på 1970-tallet var et nasjonalt løft for å bedre vannkvaliteten, og omfattet bygging av større og mindre kloakkrenseanlegg, anlegg for håndtering av husdyrgjødsel i jordbruket, samt holdningsskapende arbeid. Mjøsa overvåkes kontinuerlig av Norsk institutt for vannforskning, og har nå en rimelig god vannkvalitet.

Tidligere var Mjøsa en viktig kommunikasjonsåre med stor skipsfart, dampskip fra 1840. Hjulbåten Skibladner seiler om sommeren mellom Eidsvoll og Lillehammer. Bruer ved Minnesund, Lillehammer–Vingnes og mellom Moelv og Biri. E 6 krysser Mjøsa alle tre steder.

• Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver
• Lars-Evan Pettersson: Hydrologiske data for Mjøsa. NVE, 1997.

• Selstad, Tor & Arve Stensrud: Den store Mjøsboka, 2. utg., 1991. Les i Nasjonalbiblioteket.