Blåskjelldyrking i Frankrike av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

havbruk

Fiskeoppdrett: Oppdrettsanlegg for laks i Vestland fylke, Norge.

Havbruk
Av /Shutterstock.

Fiskeoppdrett. Arbeid ved merden med sortering av fisk. Matre i Masfjorden, Hordaland. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Skalldyroppdrett. Blåskjelldyrking i Lysefjorden. Om våren fester blåskjell-larvene seg til fem meter lange «samlebånd» som henger ned fra bøyer i vannet. Blåskjellene lever av algene i vannet og er modne for høsting etter snaue to år. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Rognkjeks produseres i egne oppdrettsanlegg for å brukes som rensefisk.
Rognkjeks
Av /iStock.

Havbruk er akvakultur som foregår i havvann. Akvakultur omfatter oppdrett og dyrking av alle slags organismer i vann.

Fiskeoppdrett, skalldyroppdrett og tang- og taredyrking i sjøvann er ulike former for havbruk.

Havbruk står for om lag 48 prosent av verdens akvakulturproduksjon målt etter vekt, hvorav det meste (92 prosent) foregår i Asia.

Fiskeoppdrett, slik som oppdrett av laksefisker, og rensefisk til bruk i lakseoppdrett og marine fiskearter som torsk og kveite står for 99,9 prosent av alt norsk havbruk, mens i utlandet er fiskeoppdrett bare en liten andel av den totale havbruksproduksjonen. På verdensbasis består havbruk av 57 prosent tang og tare, 33 prosent bløtdyr og krepsdyr, og 9 prosent fisk, mens oppdrett av laksefisker står for kun 5 prosent av havbruk globalt.

I Norge er havbruk en stor eksportnæring og omsetter for mer enn 65 milliarder kroner per år. Det aller meste av dette er oppdrettslaks.

Siden havbruk både kan foregå i havet og på land (med saltvann pumpet opp fra havet) mener noen at ordet er ukurant. I lakseoppdrett lever fisken den første livsfasen i ferskvann (settefisk). Begreper som akvakultur eller oppdrett foretrekkes derfor av fagpersoner.

Havbruk i Norge

I Norge oppdrettes hovedsakelig laksefisk og rensefisk (99,7 prosent). Andre marine arter står for 0,2 prosent av produksjonen, etterfulgt av skalldyr, bløtdyr og alger (0,1 prosent). Totalt omsatte norsk havbruksnæring for 67,8 milliarder i 2018.

Norsk havbruksproduksjon i vekt og mengde (2018)

Mengde (tonn) Verdi (millioner kroner) Andel av total mengde (vekt)
Laksefisker
Atlantisk laks 1 282 003 64 511 94,6 %
Regnbueørret 68 216 3 045 5,0 %
Røye 285 20 <0,1 %
Ørret 129 10 <0,1 %
Marine fiskearter
Kveite 1 843 182 0,1 %
Torsk 495 13 <0,1 %
Øvrige marine arter1 246 24 <0,1 %
Bløtdyr, krepsdyr og pigghuder
Blåskjell 1 649 28 0,1 %
Kamskjell 28 2 <0,1 %
Østers 18 3 <0,1 %
Andre2 27 4 <0,1 %
Alger
Sukkertare 174 1 <0,1 %
Butare 2 1 <0,1 %
Søl og fjærhinne 2 <1 <0,1 %
Totalt 1 355 117 67 844

1 Rensefisk inngår i denne gruppen. I 2018 ble det oppdrettet om lag 31 millioner rensefisk (berggylt og rognkjeks).

2 Andre arter er kreps, hummer med flere.

Havbruk i verden

I 2017 var verdens totale akvakulturproduksjon på ca. 112 millioner tonn til en verdi av 2062 milliarder kroner, hvorav i underkant av halvparten (mengde og kvantum) kommer fra marin akvakultur (havbruk).

Verdens havbruksproduksjon i vekt og verdi (2017)

Mengde (tonn) Verdi (millioner kroner) Andel av total mengde (vekt)
Alger 31 736 963 97 247 49,9 %
Bløtdyr 17 171 441 248 123 27,0 %
Fisker 8 982 889 303 270 14,1 %
Krepsdyr 5 293 781 258 526 8,3 %
Pigghuder 232 424 12 201 0,4 %
Maneter 127 817 4 516 0,2 %
Kappedyr (tunikater) 19 600 188 <0,1 %
Totalt 63 565 014 924 070

På verdensbasis er kultur av alger størst med halvparten av produksjonen. Den nest største kategorien er bløtdyr (for eksempel snegler, skjell, blekkspruter, akkar), som bidrar med ca en fjerdedel av verdensproduksjonen. Bløtdyroppdrett er hovedsakelig skjell. Den tredje største kategorien er fisker (rundt 14 prosent), etterfulgt av krepsdyr (rundt 8 prosent). Andre kategorier som pigghuder (for eksempel kråkeboller, maneter og kappedyr (tunikater) står for under 1 prosent av verdensproduksjonen.

Produksjonsmåter

Havbruk bruker ulike produksjonmetoder. Fiskeoppdrett bruker ekstensive, semi-intensive eller intensive produksjonsmetoder. Mikroalger produseres i store tanker eller bassenger på land. Makroalger som tang og tare produseres hovedsakelig i sjø, men også på land i tanker og bassenger. Krepsdyr som tigerreker oppdrettes i dammer (ekstensivt) på land eller i kar (intensivt).

  • Se fiskeoppdrett for mer om fiskeoppdrettens betydning i Norge, dens regelverk, miljøkonsekvenser, og fiskehelse og –dyrevelferdsaspekter.

Framtidsutsikter

Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult innen 2030. Verdens befolkning forventes å øke i fremtiden, og politikere ønsker mer mat fra akvakultur. Akvakultur er den hurtigste voksende matindustrien i verden, og havbruk kan spille en viktig rolle i økt matproduksjon fra havet. Havbruk kan også bidra til et redusert klimaavtrykk siden havbruk har lavere CO2-utslipp enn mye annen kjøttproduksjon.

I Norge ønsker politikere at det skal oppdrettes flere arter enn kun laksefisk. Det har derfor i mange tiår vært forsøkt å utvikle oppdrett av marine fiskearter (torsk, kveite, piggvar), dyrking av bløtdyr, krepsdyr og alger, men foreløpig med svært begrenset kommersiell suksess. Fremdeles står oppdrett av laksefisk for over 99 prosent av norsk havbruk i dag.

Utslipp av organisk materiale som fiskeslam og fôrrester kan hopes opp under oppdrettsanlegg, og kan føre til uønskede kjemiske og biologiske endringer i bunnsedimentene. I tillegg er organiske utslipp en tapt ressurs. Av den grunn forskes det på om alger og andre marine organismer som kan nyttiggjøre seg avfallet fra fiskeoppdrett. En slik polykultur kan føre til bedre ressursutnyttelse i havbruk og mindre uønskede miljøeffekter på bunnsedimentene.

Det er i dag en del miljøutfordringer fra havbruk, både i Norge og globalt. I Norge er forskere bekymret for negative effekter fra lakselus og rømming på ville laksefisker. Veterinærer er bekymret for sykdom og lakselus på oppdrettslaks, og lav trivsel og høy dødelighet av rensefisk som brukes i lakseoppdrett. På verdensbasis er forskere bekymret for mye sykdom, høy dødelighet og høyt bruk av antibiotika. Forskere er bekymret for ødeleggelser av mangroveskoger ved rekeoppdrett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg