Konjunktur, betegnelse på den økonomiske situasjon i et land, en gruppe av land eller spesielle næringer. Den engelske betegnelsen er business cycles.

Politikken som tar sikte på å regulere og avdempe effektene av konjunkturene kalles konjunkturpolitikk, eller motkonjunkturpolitikk.

Den alminnelige konjunktur har, særlig i moderne tid, gjennomgått forholdsvis regelmessige vekslinger. Oppgangskonjunkturer med sterk stigning i den økonomiske aktivitet slår om i nedgangskonjunktur når produksjonskapasiteten er blitt fullt utnyttet, eller til og med før dette. Omslaget kan skje ved en plutselig krise.

I nedgangskonjunkturer ligger produksjonen gjennom en periode under gjennomsnittet, men blir avløst av ny konjunkturoppgang. På grunn av de forskjellige bedrifters og gruppers sterke avhengighet av hverandre, vil både opp- og nedgangstendensen spre seg raskt til alle grener av det økonomiske liv, og fra land til land.

Konjunkturutviklingen viser seg gjerne først i aksjekurser og liknende, og i råvarepriser, men slår etter hvert ut i sysselsetting og produksjon.

Tidligere kunne det alminnelige prisnivå bli sterkt påvirket både oppover og nedover. I mellomkrigstiden førte konjunkturnedgang til større utslag i sysselsetting og produksjon enn tidligere.

Man har ment å kunne konstatere en forholdsvis stor regelmessighet i konjunkturbevegelsene. Det har vært fremsatt en rekke konjunkturteorier til forklaring både av regelmessigheten og utslagenes størrelse, men problemene er ikke avklart (se kondratjevbølger).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.