Ukraina

Ukraina, republikk i det østlige Europa, ved nordenden av Svartehavet. Ukraina grenser i nord til Hviterussland, i nord og øst til Russland, i sør til Svartehavet, Romania og Moldova, i sørøst til Asovhavet, i vest til Ungarn, Slovakia og Polen.

Ukraina er nesten dobbelt så stort som Norge og er Europas nest største land. Landet var unionsrepublikk i Sovjetunionen 1923-91. Siden selvstendigheten har Ukraina vært avhengig av å importere gass og olje fra Russland, som landet har et anstrengt forhold til. Hovedstad er Kiev.

Ukraina (navnet) var en betegnelse på landskapene vest for elva Dnepr sent på 1500-tallet og betyr ‘ landet ved grensen’.

Ukrainas nasjonalsang er ‘Sjtsje ne vmerla Ukrainy, i slava, i volja’ (‘Ennå er ikke Ukrainas heder og frihet død’).

Ukraina er hovedsakelig et slettelandskap lavere enn 300 meter over havet og med høyere områder i grenseområdene. I sør ligger Donets-platået og Jalta-fjellene på halvøya Krim. I vest når landskapet opp til sørsiden av fjellkjeden Karpatene; her ligger Ukrainas høyeste fjell Hoverla, 2061 meter over havet.

Den lengste elva er Dnepr med oppdyrkede svartjords- og steppeområder på begge sider av nedre løp. Svartjordsbeltet utgjør nærmere en tredjedel av landets areal.

Industriutslipp, plantevernmidler, erosjon og radioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 har forurenset cirka ti prosent av landarealet.

I Ukraina finnes virka 100 arter av pattedyr, blant annet en stor bestand av europeisk bison (visent), brunbjørn, elg, hjort, rådyr, villkatt og villsvin. Bever, rev og sørhare er vanlige.

Det er mer enn 350 fuglearter, 21 arter av krypdyr, 17 arter av amfibier og mer enn 200 fiskearter.

I nord er det store blandingsskoger; det er både skogs- og steppevegetasjon i den midtre delen av Ukraina og steppevegetasjon i den sørlige delen. Naturen og klimaet på sørkysten av Krim gjør området til et attraktivt turistmål.

Ukraina har et overveiende temperert kontinentalklima bortsett fra et subtropisk middelhavsklima på de sørlige delene av Krim. Vintrene i vest og sør er atskillig mildere enn vintrene i øst og nord.

• Les mer om Ukrainas geografi, Klima i Ukraina og Planteliv i Ukraina og Dyreliv i Ukraina.

Befolkningen består av ukrainere (77,8 prosent) mest vest i landet og russere (17,3 prosent) hovedsakelig i sørlige og østlige deler. I tillegg finnes minoriteter som hviterussere, jøder, moldovere og polakker. På Krim, der omkring 70 prosent av befolkningen er russere, finnes cirka 250 000 tatarer.

Mer enn to av tre ukrainere (68,9 prosent) bor i byer; den største er hovedstaden Kiev.

Forventet levealder er 74,8 år for kvinner og 63,4 år for menn (2013). 24,1 prosent av befolkningen defineres som fattige. Landets folkemengde er avtagende.

Det offisielle språket ukrainsk er det mest utbredte språket både privat og offentlig, men også russisk er mye brukt. Alfabetet er kyrillisk. På Krimhalvøya er også krimtatarsk et viktig minoritetsspråk.

Antallet ikke-troende utgjør cirka 62,5 prosent av befolkningen (2006). De fleste troende sogner til den ukrainsk-ortodokse kirke, hvorav 50,4 prosent til Kiev-patriarkatet og 26,1 prosent til Moskva-patriarkatet. Det er en stor minoritet av ukrainsk-katolikker.

• Les mer om Ukrainas befolkning.

Ukraina er en republikk. Presidenten er statsoverhode og landets reelle leder, velges for fem år og kan gjenvelges én gang. Presidenten utnevner statsministeren som må godkjennes av parlamentet Verkhovna Rada. Presidenten er militær øverstkommanderende.

Ukraina er inndelt i 24 oblaster (provinser), den autonome republikken Krim og metropolområdene Kiev og Sevastopol.

Som en følge av den politiske krisen i 2014 og Russlands annektering av Krimhalvøya hersker det uenighet om statusen til Krimhalvøya og deler av provinsene Donetsk og Luhansk. 

Ukraina har de nest største militære styrker i Europa, etter Russland. Det er verneplikt med 18 måneders førstegangstjeneste i hæren, flyvåpenet og marinen. Det finnes også halvmilitære styrker for intern sikkerhet. Ukraina bidrar med styrker til FNs fredsbevarende operasjoner.

Ukraina er medlem av blant annet FN, OSSE, Europarådet, Verdens handelsorganisasjon og omfattes av Partnerskap for fred-avtalen med NATO siden 1994.

• Les mer om Ukrainas politiske system og Ukrainas forsvar.

Den slaviske befolkningen besto av løst organiserte stammesamfunn som ble kalt Rus av omgivende stammer. På 800-tallet reiste særlig svenske vikinger i østerled med skip nedover elvene Dnepr og Volkhov, og etablerte handelssentra i Novgorod i nord og Kiev i sør.

Disse ble hovedbyer i den første østslaviske statsdannelsen, Kievriket, som var et forbund av selvstendige små fyrstestater. Alle fyrstene var av Rurik-dynastiet og anerkjente Kiev-fyrstens overhøyhet, men lå i stadige innbyrdes feider.

Tatarer invaderte området 1237 og Kiev ble ødelagt i 1241. På 1300-tallet ble tatarene presset tilbake av storhertugdømmet Litauen og kongeriket Polen. I 1569 kom mesteparten av dagens Ukraina under Polen og den gamle adelen ble fortrengt av polske stormenn.

Ukrainske kosakker ledet striden mot det polske herredømmet, og et opprør ledet av hetman Bogdan Khmelnitskij i 1648 førte til at det ble dannet en de facto uavhengig ukrainsk stat. I 1667 måtte Polen avstå Ukraina øst for Dnepr til Russland. Etter delingene av Polen (1772–95) og erobringen av Krim-khanatet ble Ukraina delt mellom Russland og Østerrike.

I 1917 ble Ukraina en autonom republikk under tysk beskyttelse. Et ukrainsk sentralråd utropte 22. januar 1918 Ukraina som en selvstendig stat. Etter Tysklands nederlag i den første verdenskrig var det borgerkrig i Ukraina i to år før landet ble erobret av bolsjevikene.

En ukrainsk sosialistisk sovjetrepublikk inngikk i dannelsen av Sovjetunionen i 1922. Etter en innledende kampanje for å styrke den lokale kulturen i de ulike sovjetrepublikkene, viste sovjetmyndighetene seg  fiendtlig innstilt overfor ukrainsk språk og kultur. Stalin iverksatte politiske utrenskninger og gjennomførte massedeportasjoner av ukrainere til Sibir mens mange hundre tusen russere ble innflyttet til de ukrainske byene.

Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i 1941 ble hele Ukraina i løpet av kort tid okkupert av tyske styrker. Okkupasjonen opphørte i 1944. Da var flere hundre ukrainske byer og landsbyer blitt jevnet med jorden, men ble senere gjenoppbygd.

I 1945 var Den ukrainske sovjetrepublikken en av statene som grunnla FN. Stalins død i 1953 endret Moskvas Ukraina-politikk; blant annet ble hele Krim-halvøya overført fra den russiske sovjetrepublikken til den ukrainske i 1954.

I 1986 inntraff en alvorlig atomreaktor-ulykke i Tsjernobyl i det nordlige Ukraina. I 1991 ble landet uavhengig og i 1996 var alle kjernefysiske våpen fjernet. Samme år ble en ny grunnlov for det uavhengige Ukraina vedtatt og myntenheten hryvna innført. Den økonomiske utviklingen i det uavhengige Ukraina har vært svært ujevn. Overgangen til en markedsøkonomi førte til en åtte år lang resesjon på 1990-tallet, som ble erstattet av en periode med vekst på 2000-tallet. Den internasjonale krisen i 2008-09 og den politiske krisen i Ukraina i 2014 har imidlertid virket negativt inn på landets økonomiske utvikling. 

Andre problemer er en stadig dypere skillelinje mellom et mer nasjonalistisk vest og et sovjetnostalgisk øst, høy kriminalitet og stor korrupsjon. I 2004 brøt Oransjerevolusjonen ut etter at Viktor Janukovytsj hadde blitt utpekt til vinneren av et omstridt presidentvalg. Opprørslederne Viktor Jusjtsjenko og Julija Tymosjenko tvang fram en tredje valgomgang der Justsjenko fikk 52 prosent av stemmene.

I den vestlige delen av landet håpet man at Ukraina skulle forankres i NATO og EU, men de politiske motsetningene mellom Jusjtsjenko utviklet seg raskt til åpen strid. Parlamentsvalget i 2006 førte til langvarige politiske forhandlinger og til opprettelsen av en koalisjonsregjering ledet av Viktor Janukovytsj. Ved presidentvalget i 2010 vant Janukovytsj foran Julia Tymosjenko, mens Justsjenko bare ble nummer fem. 

I 2013–14 ble Ukraina rammet av en politisk krise som overgikk Oransjerevolusjonens omfang. I november 2013 nektet president Janukovytsj å undertegne en samarbeidsavtale med EU, noe som utløste opptøyer og ukelange demonstrasjoner.

Protestene mot president Janukovytsj som startet i november 2013, økte i omfang i desember etter at politiet brukte vold for å fjerne demonstranter som hadde forskanset seg på Uavhengighetsplassen (Maidan) i sentrum av Kiev. Den politiske motsetningen tilspisset seg et par uker senere i desember da Russlands president Putin ga Ukraina en ny gassavtale med en prisreduksjon på naturgass. For Russland er Ukraina en viktig del av landets ambisjoner om en eurasisk tollunion som utgjør en motvekt til EU og NATO.

I januar og februar 2014 gikk protestene over i et voldelig opprør med mange titalls drepte. 21. februar undertegnet Janukovytsj og opposisjonspolitikerne Arsenij Jatsenjuk, Vitalij Klitsjko og Oleh Tjahnibok en avtale som skulle få slutt på krisen. Avtalen hadde blitt framforhandlet ved hjelp av EU og Russland og innebar grunnlovsendringer, nyvalg og våpenhvile. Men allerede samme kveld forlot presidenten byen, og 22. februar 2014 vedtok parlamentet å avsette Janukovytsj. Den nyvalgte parlamentsformann Oleksandr Turtsjynov overtok som landets midlertidige statsoverhode. Samme dag ble den fengslede opposisjonspolitikeren Julija Tymosjenko løslatt. 26. februar ble Arsenij Jatsenjuk utnevnt til fungerende statsminister. Parlamentet vedtok at det skulle avholdes nytt presidentvalg i Ukraina 25. mai 2014. Petro Porosjenko gikk av med seieren med 54,7 % av stemmene allerede i første valgomgang og ble innsatt som landets nye president 7. juni.

Samtidig ble Ukraina rammet av politisk opprør på Krimhalvøya og i de østligste provinsene.

I dagene etter at Janukovytsj hadde blitt avsatt som president i slutten av februar ble sentrale bygninger både i Den autonome republikk Krim og byen Sevastopol okkupert av russiske og russisk-støttede maskerte menn. I praksis førte dette til at myndighetene i Kiev mistet kontrollen over Krim. Den 16. mars ble det avholdt en folkeavstemning på halvøya som var svært omstridt internasjonalt, men ga et massivt flertall for gjenforening med Russland. Den 18. mars ble det undertegnet en avtale mellom lederne for Krim og Sevastopol på den en siden og Den russiske føderasjon på den andre om innlemmelse i Russland. De facto inngikk dermed Sevastopol og Republikken Krim som to nye føderasjonssubjekter i Russland.

Også de østlige delene av fastlands-Ukraina opplevde politiske protester mot den nye regjeringen i Kiev som etterhvert gikk over i væpnet opprør. Fra midten av april ble sentrale bygninger i byer i provinsene Donetsk og Luhansk okkupert av væpnede grupper, som etterhvert etablerte folkerepublikkene Donetsk og Luhansk. 11. mai ble det avholdt en omdiskutert folkeavstemning som skal ha resultert i tydelig støtte til folkerepublikkene fra den lokale befolkningen. 22. mai gikk de to enhetene sammen i føderasjonen Novorossija («det nye Russland»).

Utviklingen i de østlige delene av landet har blitt møtt med skarpe reaksjoner fra myndighetene i Kiev som har iverksatt en «anti-terrorist aksjon» for å gjenvinne kontrollen over området. Dette har imidlertid vist seg å være en vanskelig oppgave, både fordi det ukrainske forsvaret har vært i dårlig stand og fordi separatistene har fått omfattende støtte fra Russland. Resultatet har vært en borgerkrigslignende tilstand med flere tusen drepte og mange hundre tusen internfordrevne flyktninger. En våpenhvileavtale mellom Ukraina, Russland og representanter for de to folkerepublikkene ble inngått i Minsk i begynnelsen av september, men lyktes ikke med å få slutt på stridighetene.

Konflikten fikk en forsterket internasjonal interesse 17. juli da et fly fra Malaysia Airlines ble skutt ned over Donetsk-provinsen. Alle de 298 ombord på flyet som var på vei fra Amsterdam til Kuala Lumpur omkom.

I oktober 2014 ble det avholdt parlamentsvalg i Ukraina. Valget fant sted til tross for at innbyggerne på Krimhalvøya og i deler av Donetsk- og Luhansk-provinsene ikke kunne delta. Dette førte også til at bare 422 av totalt 450 seter i parlamentet ble fylt. President Porosjenkos parti ble det største partiet, med 132 seter. 

Arsenij Jatsenjuk gjorde et godt valg med sitt parti Folkefronten og fikk initiativet i regjeringsforhandlingene. Han ble valgt til statsminister for en bred koalisjonsregjering bestående av Folkefronten, Petro Porosjenkos blokk "Solidaritet", Selvhjelpspartiet, Det radikale partiet og Fedrelandspartiet. Denne koalisjonen slo etterhvert sprekker og regjeringen opplevde mistillit. I april 2016 ble Jatsenjuk erstattet som statsminister av Volodymyr Hrojsman med støtte i partiene Petro Porosjenkos blokk "Solidaritet" og Folkefronten.

• Les mer om Ukrainas historie.

Store svartjordsområder gjør Ukraina meget fruktbart, og landet er selvforsynt med de fleste jordbruksprodukter. Viktigst er korn (hvete, mais og andre kornprodukter), fôrvekster, sukkerbeter, poteter og grønnsaker; i 2011 var Ukraina verdens tredje største eksportør av korn. Det er stor produksjon av frukt og vindruer. Husdyrholdet er betydelig med stor kjøtt- og melkeproduksjon.

Det er mange mineralressurser. Ukraina har en av verdens største forekomster av mangan og betydelige reserver av blant annet jernmalm, titan, nikkel, kull og tømmer.

Siden sovjettiden har tungindustrien vært betydelig blant annet med metallurgisk industri, maskinproduksjon, forsvarsindustri og kjemisk industri samt næringsmiddelproduksjon.

Ukraina er avhengig av import av energiprodukter som naturgass, olje og oljeprodukter. Mesteparten av gassen importeres fra Russland. Atomkraft står for cirka 45 prosent av elektrisitetsproduksjonen.

De viktigste samhandelspartnere er Russland, Kina, Tyskland, Hviterussland, Tyrkia og Polen (2012). Den ukrainske handelen med EU-land er samlet større enn handelen med Russland.

Svartehavet og Asovhavet er viktigste fiskeriområder. Elvefisket er også betydelig.

Turisme har stor betydning spesielt på Krim-halvøya, byene Kiev og Lviv samt på de store elvene. I 2012 mottok Ukraina mer enn 940 000 turister.  

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Ukraina og Mynt, mål og vekt i Ukraina.

Det er obligatorisk og gratis skole for barn. Det er 4-årig barneskole og 5-årig ungdomsskole. Frivillig videregående skole er 3-årig. Ukraina har mer enn 100 universiteter.

Ukrainske massemedier har gjennomgått fundamentale endringer siden landet ble uavhengig i 1991. De viktigste endringene har vært knyttet til overgangen fra sensur til full ytringsfrihet, utvikling av markedsøkonomi og åpning for privateide medier, og utviklingen av ukrainske medier i konkurranse med russiske. Utviklingen har ført til større grad av pressefrihet enn i mange av de andre nabolandene i det tidligere Sovjetunionen, men denne trues av private interesser som særlig bruker TV-stasjoner for å fremme sin politiske agenda.

Den eldste ukrainske litteraturen, fra 900- til 1200-tallet, ble skrevet på kirkeslavisk og omfatter historiske annaler og helgenfortellinger. Ivan Kotljarevskyjs ‘Eneida’ fra 1798 var den førte publikasjon skrevet på moderne ukrainsk. Betydeligst av ukrainske diktere er Taras Sjevtsjenko (1814–61) som i prosa og poesi angrep undertrykkelsen av sitt folk og tok til orde for politisk og kulturell frigjøring. 

Frem til første verdenskrig var Galicja, da en del av Østerrike-Ungarn, midtpunktet for ukrainsk språk og kultur; her skrev blant annet Ivan Franko (1856–1916) realistiske romaner og fortellinger.

Under Stalins terror på 1930-tallet ble mer enn 100 ukrainske forfattere henrettet eller døde i konsentrasjonsleirer. Under andre verdenskrig ble partikontrollen av litteraturen svekket og en frodig diktning om krigen utviklet seg. Ledende navn var prosaisten Petro Pantsj (1891–1978) og dramatikeren Ivan Kotsjerka (1881–1952). 

Etter Ukrainas selvstendighet i 1991 har litteraturen blitt mer profesjonell. Oversatt til flere språk er prosaforfattere som Jurij Andrukhovytsj (1960–), Oksana Zabuzjko (1960–) og Serhij Zjadan (1974).

Ukraina utviklet tidlig en variert folkelig brukskunst med stilisert ornamentikk i mange regionale stiler. Dekorerte påskeegg, ‘pysanky’, er blitt populære i land med ukrainske immigrantbefolkninger.

Med innføringen av kristendommen på 1000-tallet kom blant annet innen arkitektur, mosaikk og ikonmaleri bysantinsk kunst til uttrykk, som i flere av Kievs kirker. På 1600- og 1700-tallet gjorde vesteuropeiske påvirkninger seg gjeldende med portrettmalere som Dmytro Levytsky (Dmitrij Levitskiy) (1735–1822) og Volodomyr Borovykovskyj (1757–1825). Klassisisme og realisme på 1800-tallet ble uttrykk blant annet med arbeidene til poeten og maleren Taras Sjevtsjenko (1814-–61), Ivan Trusj 1869–1941) og Oleksa Novakivskyj (1872–1935).

Eksperimentering og modernisme stanset opp i det sovjetiske Ukraina på 1930-tallet, men flere ukrainske kunstnere gjorde seg gjeldende i Vesten, som maleren Oleksa Hrisjtsjenko (Alexis Gritsjenko (1883–1977)) og skulptøren Oleksandr Arkhipenko (Alexander Archipenko (1887–1964). Taras Loboda (1961–) er en internasjonalt anerkjent maler.

Ukrainsk teater utviklet seg under vestlig påvirkning på 1600-tallet og som en del av den nasjonale bølge fra midten av 1800-tallet. Den mest kjente dramatiker tidlig på 1900-tallet var Lesia Ukrainka (1871–1913). Ukrainsk teater hadde en blomstringstid 1917–33. Etter uavhengigheten i 1991 ble det etablert akademiske dramateatre i Kiev og Lviv.

Innen ukrainsk (sovjetisk) film var den innovative Oleksandr Dovzjenko (1894–1956) et verdensnavn blant annet med stumfilm-klassikeren ‘Jorden’ fra 1930. Ukrainsk filmindustri i dag er sentrert i Oleksandr Dovzjenko-studioet i Kiev og i Odessa-studioet.

Ukrainsk folkemusikk har flere røtter. Rituelle sanger, ‘kolyadky’, knyttet til vinterfeiringer går tilbake til førkristen tid. Lignende sanger og danser med dramatiske elementer var knyttet til vår og sommer. Episke ballader og historiske sanger, ‘dumy’, ble sunget a capella akkompagnert av folkeinstrumenter med den flerstrengete bandura (en lutt-type) som et nasjonalt særtrekk.

Komponister av samtidig klassisk musikk er blant andre Svitlana Azarova (1976-) og Roman Mirosjnytsjenko (1977-). Kjente ukrainske rockeband er blant annet ‘Okean Elzy’, ‘Sons of Day’ og post-hardrockbandet ‘Make Me Famous.’

• Les mer om Skole og utdanning i Ukraina, Massemedia i Ukraina, Ukrainas litteratur, Musikk i Ukraina, Teater i Ukraina, Dans i Ukraina og Kunst i Ukraina.

Diplomatiske forbindelser ble opprettet i 1992. Norge er representert i Ukraina med sin ambassade i Kiev, og Ukraina er representert i Norge med sin ambassade i Oslo.

Norge har hatt bilaterale forbindelser med Ukraina siden landet ble selvstendig, og etter de politiske endringene i Ukraina i 2014 har relasjonene blitt intensivert både i form av hyppigere statsbesøk begge veier og mer samarbeid på ulike samfunnsområder som energi, juridiske reformer, atomsikkerhet, høyere utdanning og humanitær bistand. Norge er også en bidragsyter til Ukrainas arbeid for tettere integrasjon med europeiske organisasjoner.

Større norske økonomiske interessefelter i Ukraina er telekommunikasjon, informasjonsteknologi og skipsbygging. Mesteparten av norsk eksport er fisk og viktige importvarer er kjemiske produkter, dyrefôr og transportmidler. Norsk-ukrainsk handelskammer ble etablert i Oslo i 2008.

• Om Ukraina på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Ukraina
• BBCs landside om Ukraina
• CIA World Factbook om Ukraina