USA

USA strekker seg over 9,8 millioner kvadratkilometer. Landskapet består av en rekke fjellkjeder som generelt løper i retning nord–sør, med mellomliggende sletteland gjennomskåret av store elver som enten drenerer innover i sentralbassenget og samles opp i Mississippi, som flyter ut i Mexicogolfen, eller som munner ut ved øst- eller vestkysten.

Basert på topografi og geologisk opprinnelse blir USA gjerne inndelt i følgende områder: kystsletta (ved Atlanterhavet og Mexicogolfen), Appalachene, indre høyland (to høyereliggende områder langs Mississippidalen), grunnfjellsskjoldet (to utløpere fra grunnfjellet i Canada), indre lavland, Great Plains (slettene vestover fra Mississippi til foten av Rocky Mountains), Rocky Mountains, platålandet (høylandet mellom Rocky Mountains og Pacific Mountains) og stillehavsregionen.

Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens det subtropiske høytrykksområdet bidrar til at de sørvestlige strøk får et meget tørt klima. Klimaet er preget av store variasjoner og vekslinger i været som kan gi kraftig uvær.

Pattedyrfaunaen omfatter nesten 300 arter landpattedyr. Dyr som tilhører den nordlige barskogen, følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over større deler av kontinentet, er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering.

Barskogbeltet i Canada fortsetter inn i USA i nordøst og strekker seg så langt syd som Georgia og Alabama. Også i fjellkjedene i vest finnes veldige barskoger, blant annet med de kjempemessige sequoiatrærne. Fra deler av østkysten og til vest for Mississippi finnes ennå betydelige rester av store løvskogområder. USAs løvskoger er kjent for å ha større artsrikdom enn i Europa. Lenger sør finnes eviggrønne løvtrær, sumpvegetasjon og nærmest tropisk vegetasjon med gressmyrer og mangrove. Den naturlige vegetasjonen i USA er i stor utstrekning tilintetgjort, dels ved planmessig utrydding, dels ved rovdrift på skogen.

• Les mer om USAs geografi, klima i USA, dyreliv i USA og planteliv i USA.

USAs befolkning er svært sammensatt, med mennesker fra alle verdensdeler. 37 forskjellige land er opprinnelsesland til mer enn én million amerikanere. Størsteparten av befolkningen er hvite, hovedsakelig fra Tyskland, Irland og England, etterfulgt av afroamerikanere, og asiater (særlig fra Kina og Filippinene). I 2010 hadde rundt 5,2 millioner amerikanere indiansk herkomst, og rundt 1,2 millioner hadde aner fra Hawaii eller Oseania. Befolkningsveksten er størst blant hispanics (spansktalende) og latinos (latinamerikanere), som totalt teller om lag 51 millioner mennesker, hvorav rundt 65 prosent er av mexicansk herkomst. Fra 2000 til 2010 vokste den spansktalende befolkningen med over 43 prosent, mens den øvrige befolkningen økte med snaue fem prosent.

Om lag 82 prosent av befolkningen bor i tettbygd strøk, og det er 295 byer med mer enn 100 000 innbyggere (2013). Det er ni byer og 59 storbyområder med mer enn én million innbyggere, derav tolv med mer enn fem millioner innbyggere.

Det er et skarpt skille mellom stat og religion i USA, men mange amerikanere preges sterkt av religion, delvis på grunn av arven fra de puritanske innvandrerne. Dette ligger nok bak mange av de holdningene som setter sitt preg på både politikk og det offentlige liv. Rundt 79 prosent av befolkningen er kristne – med protestanter, katolikker og baptister som de største undergruppene. Om lag 1,7 prosent er jøder, det er like mange mormoner, og litt under én prosent bekjenner seg til henholdsvis buddhisme, islam og hinduisme.

USA har ikke et offisielt nasjonalt språk, men flere delstater har innført engelsk som offisielt språk. Store innvandrergrupper fortsetter å bruke sitt opprinnelige morsmål seg imellom. Den desidert største og stadig voksende gruppen er den spanskspråklige. Andre utbredte fremmedspråk i USA er fransk, tysk, italiensk og kinesisk.

• Les mer om USAs befolkning, religion og språk i USA.

USA er en republikansk føderalstat som består av 50 delstater og enkelte andre selvstyrte områder.

Styreformen er slått fast i grunnloven fra 1787 og i de 27 tilleggene den senere er gitt. De ti første tilleggene fra 1791 («Bill of rights») regnes som særlig viktige for enkeltmenneskets rettsstilling.

Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: et utøvende presidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).

Tilsvarende maktfordeling finnes i den enkelte delstat. De oppgavene som ikke er tildelt føderalstaten i grunnloven, tilhører delstatene.

To politiske partier, det demokratiske og det republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene, både føderalt og i delstatene.

Den sittende presidenten Donald Trump representerer Det republikanske partiet og er USAs 45. president (valgt i 2016 og innsatt i 2017).

USA er verdens største militærmakt, besitter et stort arsenal av atomvåpen og har styrker til stede i alle verdensdeler. Militærtjeneste er frivillig. USA er tilsluttet FN, NATO og en rekke regionale forbund.

• Les mer om USAs politiske system, USAs internasjonale forbindelser, USAs forsvar og se oversikt over delstater i USA.

Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet til urbefolkningen som levde på kontinentet før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, fra blant annet Spania, Frankrike og England. Av disse ble England, senere Storbritannia, etter hvert den sterkeste kolonimakten.

USAs selvstendighet som stat knyttes til uavhengighetserklæringen av 4. juli 1776, der utsendinger fra 13 britiske kolonier langs atlanterhavskysten tok et politisk og ideologisk oppgjør med det britiske imperiet. Løsrivelsen utløste krig med britene, som ble beseiret i 1783.

USAs omfang økte sterkt fra uavhengigheten og frem til midten av 1800-tallet, da landet strakte seg helt vest til Stillehavet. Erobringen og bosettingen vestover fant sted gjennom kriger og traktater med andre land, fortrengning av urbefolkningen og en aktivistisk politikk med incentiver til borgere og næringsliv.

Ekspansjonen tvang spenninger mellom nord- og sørstatene til overflaten, og i perioden 1861–1865 utkjempet delstatene i de to regionene en borgerkrig som kostet over en halv million mennesker livet. Nordstatenes seier førte til avskaffelsen av slaveriet og en styrking av sentralmakten.

Ved inngangen til det 20. århundre samlet byene i USA like mange innbyggere som landsbygda. Masseinnvandring fra Europa sørget for enorm befolkningsvekst. USA ble en industriell, økonomisk og militær stormakt med høyt velstandsnivå. Etter andre verdenskrig var landet den ene av to globale supermakter – fra Sovjetunionens sammenbrudd den eneste.

• Les mer om USAs historie, den amerikanske urbefolkningen , Nord-Amerikas historie og den amerikanske borgerkrigen 1861–1865.
• Her finner du dessuten en oversikt over USAs historie, USAs presidenter, USAs utenriksministre og et utvalg amerikanere med betydning innen samfunnsliv, kulturliv og vitenskap.

USA er verdens sterkeste økonomiske makt, med en svært allsidig og avansert næringsstruktur. Landet er i 2014 igjen verdens største oljeprodusent.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) var ved utgangen av 2014 om lag 17 555 milliarder USD, og den gjennomsnittlige disponible inntekten var om lag 28 200 USD. De siste tiårene har virksomheten forskjøvet seg fra primær- og sekundærnæringene til tertiærnæringer. I 2014 kom under 1,5 prosent av BNP fra jordbruk, skogbruk og fiske – og under en fjerdedel fra industri og bergverk, bygge- og anleggsvirksomhet, mens over tre fjerdedeler kom fra tjenesteytende næringer.

Den private sektoren utgjorde om lag 86 prosent av økonomien, mens drøye fire prosent var føderal, og ni prosent statlig og lokal offentlig virksomhet. Det er store regionale forskjeller i næringsliv som følge av variasjoner i beliggenhet, ressursgrunnlag, klima, befolkningsfordeling, kommunikasjoner og tradisjoner. Den totale sivile arbeidsstokken var i 2014 på rundt 156 millioner (55 prosent menn og 45 prosent kvinner), og arbeidsledigheten var 5,6 prosent. Mens 35,5 prosent var fagorganiserte i toppåret 1945, var tallet bare 12 prosent i 2014. Dette må sees i lys av markedsliberalismen, som har gjort seg sterkt gjeldende i USA siden slutten av 1970-årene. Denne utviklingen fører til større inntektsforskjeller og økende sosial uro i USA. I 2013 disponerte én prosent av befolkningen over 20 prosent av den totale inntekt. Hvis USA hadde hatt samme inntektsfordeling som i 1979, ville hver familie i de nederste 80 prosent hatt 11 000 dollar mer til disposisjon per år.

Tradisjonelt har amerikanerne nesten alltid bekjent seg til det frie markedssystem (free enterprise), hvor de politiske myndigheters rolle er å tilrettelegge forholdene for næringslivet, men ikke selv drive som operatør i det økonomiske liv.

• Les mer om USAs økonomi og næringsliv, og om mynt, mål og vekt i USA.

Utdanningssystemet i USA er et sterkt desentralisert system som viser store variasjoner. Myndighetene i Washington har ikke rett til å kontrollere delstatenes utdanningspolitikk, men føderale regler sikrer undervisningstilbudet for etniske minoritetsgrupper og funksjonshemmede. Men de føderale myndighetene er blitt stadig mer aktive med hensyn til utdanningspolitikk siden 1990-årene, og utdanningsforskning blir prioritert med støtte. Det finnes rundt 35 000 private skoler (2010).

Det amerikanske systemet for forskning og utvikling (FoU) er verdens største, og preges av mangfold, både med hensyn til institusjonenes oppgaver, ambisjoner og kvalitet. Totalt finnes det rundt 3000 colleger og universiteter, hvorav i overkant av 200 tildeler doktorgrader. En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for både næringsliv og økonomi.

Mediesektoren i USA har noen av verdens største aktører innen presse så vel som TV og radio. Amerikanerne ser mer TV enn noen andre i verden – nesten seks timer per dag (2013) og det er over 15 000 radiostasjoner (2014). I tillegg har nettaktiviteter som Facebook, YouTube, Amazon, eBay og Twitter blitt skapt og utviklet i USA. Med Hollywood som senter har USA også vært verdens kanskje mest dominerende land innen film – «The Golden Age» fram til 1960-årene fostret stjerner som John Wayne og Marilyn Monroe mens regissører som Martin Scorsese, Francis Ford Coppola og Steven Spielberg i senere tiår har skapt filmhistorie.

USA har et stort og meget variert kulturliv. Kunst og litteratur var tidlig inspirert av europeiske strømninger. Det er tolv amerikanere som har vunnet Nobelprisen i litteratur – med Bob Dylan som den foreløpig siste i 2016. Forfattere som William Faulkner og Ernest Hemingway ansees blant verdens mest innflytelsesrike fra 1900-tallet, og navn som Edgar Allan Poe, Mark Twain og Emily Dickinson er sentrale innen sine sjangere.

Amerikansk musikk er sterkt rotfestet i tradisjonell afroamerikansk stil og rytme. Jazz og rhytm'n'blues er musikkformer der USA har spilt en ledende rolle, med navn som for eksempel Louis Armstrong og Duke Ellington. Pop- og rockemusikken har tatt opp i seg mye av tradisjonene, og utøvere som Elvis Presley, Bob Dylan, Michael Jackson og Madonna, for å nevne noen, har bidratt til at USA har dominert popmusikken over store deler av verden.

USA er verdens mest fremgangsrike idrettsland. I tillegg til sine store profesjonelle idretter som amerikansk fotball, baseball, basketball, ishockey og motorsport har amerikanere vunnet mer enn 2600 medaljer i OL – som har vært arrangert i USA åtte ganger.

• Les mer om skole og utdanning, vitenskap og forskning og om massemedier i USA.
• Les også om USAs idrett, litteratur, kunst, arkitektur, musikk, teater, dans og film.

USA og Norge har tette forbindelser. De to landenes befolkning er knyttet sammen gjennom utvandringen fra Norge i perioden 1825–1930, da om lag 800 000 nordmenn bosatte seg i USA. 4,5 millioner amerikanere oppgav norsk opphav i folketellingen i 2010.

Siden 1949 har USA garantert for forsvaret av Norge gjennom NATO.

USA er Norges største handelspartner utenfor EU, import og eksport av varer og tjenester regnet under ett. Norge har bilaterale avtaler med USA innenfor forskning og utdanning, med omfattende utveksling av skoleelever, studenter og forskere siden siste del av 1940-årene.

Kulturuttrykk fra USA har hatt bredt nedslag i Norge siden mellomkrigstiden, i den folkelige kulturen så vel som på mer avgrensede felter blant kunstnere.

USA er representert i Norge med ambassade i Oslo. Norges ambassade til USA ligger i Washington, D.C., i tillegg til generalkonsulater i Houston, New York og San Francisco.

• billedkunst i USA på 1900-tallet
• kunsthåndverk i USA

• Om USA på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om USA
• BBCs landside om USA
• CIA World Factbook om USA
• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)