Faktaboks

Jørgen Moe
Jørgen Engebretsen Moe
Født
22. april 1813, Hole, Buskerud
Død
27. mars 1882, Kristiandsand
Virke
Geistlig, forfatter og folklorist
Familie

Foreldre: Gårdbruker og stortingsmann Engebret Olsen Moe (1780–1849) og Marthe Jørgensdatter Moe (1786–1846).

Gift 7.2.1854 i Christiania med Johanne Fredrikke Sophie Sørenssen (21.10.1833–21.4.1913), datter av generalmajor Frederik Moltke Sørenssen (1800–81) og Johanne Vedastine Malthe (1799–1853).

Far til Moltke Moe (1859–1913).

Moe, Jørgen

Jørgen Moe

Moe, Jørgen
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

Jørgen Moe var en norsk forfatter, folkeminnesamler og geistlig; cand.theol. 1839. Han er mest kjent for sin innsamling og utgivelse av norske folkeeventyr sammen med Peter Christen Asbjørnsen, men var også en anerkjent skjønnlitterær forfatter. Moe var også prest i Den norske kirke i over 20 år.

Moe ble født i Hole i Buskerud. Den kjente barneboken I Brønden og i Kjærnet (1851) bygger på barndomsminner fra hjemstedet, som han var sterkt knyttet til. Det samme gjør flere av hans dikt. En ulykkelig kjærlighetshistorie inspirerte Moe til religiøs og naturlyrisk diktning, utgitt i Digte (1848).

Folkeminnesamler

Fra midten av 1830-årene hadde Moe samarbeidet med Peter Christen Asbjørnsen om å samle inn folkeeventyr. I begynnelsen var eventyret for Moe et poetisk stoff som han kunne bruke i sin egen diktning; senere ble han folkeminneforsker. Han reiste hvert år rundt i landet for å samle sagn, eventyr og viser, og studerte materialet vitenskapelig. I perioden 1849–1850 var han universitetsstipendiat i folkeminnevitenskap.

I 1840 utgav han en samling nyere viser, og omkring 1850 arbeidet han med Draumkvedet. En del av folkeeventyrene ble utgitt under tittelen Norske Folkeeventyr i 1841–1844. Hovedutgaven kom i 1851. I innledningen til denne gir Moe en verdifull karakteristikk av eventyrtypene.

Prest og dikter

Jørgen Moe på fisketur
Christian Skredsvigs portrett fra 1897 viser romantikeren Jørgen Moe, forfatteren av "Det lysned i Skoven" og "Sætergjentens Søndag".

Moe var residerende kapellan i Krødsherad fra 1853, sogneprest i Bragernes fra 1863, i Vestre Aker fra 1870 og fra 1875 biskop i Christiansands stift. Etter at han gikk over i geistlig virksomhet, ble også hans diktning preget av forkynnelse, som i diktsamlingene At hænge paa Juletræet (1855) og En liden Julegave (1860). Forkynnelsen kan ofte få uttrykk i en enkel, men gripende natursymbolikk (Ungbirken, Den gamle Mester). Moes Samlede Skrifter utkom i 1877 i 2 bind, redigert av ham selv (supplert utgave ved sønnen Moltke Moe i 1915).

En samling av Moes brev til Asbjørnsen og andre, Fra det nationale gjennembruds tid (1915), gir et godt bilde av hans betydelige posisjon og ikke minst av tidens estetiske brytninger. Et utvalg Dikt og prosa er utgitt av Sigurd Aage Aarnes (1968).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amundsen, Arne Bugge 2013. «Samlere, forskere og folkeminner på 1800-tallet» i Rogan, Bjarne og Eriksen, Anne (red.) Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie, 2013, isbn 978-82-7099-723-7, 39-43
  • Aarnes, Sigurd Aa.: «Æsthetisk Lutheraner» og andre studier i norsk senromatikk, 1968
  • Grimnes, Finn: Dikteren Jørgen Moe, 1929
  • Hagemann, Sonja: Jørgen Moe : barnas dikter, 1963
  • Hodne, Ørnulf: Jørgen Moe og folkeeventyrene, 1979, isbn 82-00-01867-9
  • Hodne, Ørnulf: Jørgen Moe : folkeminnesamler – dikter – prest, 1982, isbn 82-00-05815-8

Faktaboks

Jørgen Moe
Historisk befolkningsregister-ID
pf01038080002553

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg