Olav 4 Håkonsson av Hans Knieper (1584). Falt i det fri (Public domain)

Olav 4 Håkonsson var konge i Norge i perioden 1380/81–1387 og i Danmark i perioden 1376–1387 som Oluf 2. Han var sønn av Håkon 6. Magnusson og Margrete Valdemarsdatter.

Olav ble valgt til konge i Danmark etter morfaren Valdemar Atterdags død og arvet Norge etter faren. Med det ble det 434 år lange politiske fellesskapet med Danmark innledet. Noen avtale mellom de to landene om innholdet i kongefellesskapet er ikke kjent. Olav ble hyllet på Øyrating ved Nidaros 29.juli 1381, og regjeringstiden hans ble åpenbart regnet fra da. Margrete styrte under hans mindreårighet og fortsatte i virkeligheten med det da han ble myndig i 1385. Som myndig konge antok han også tittelen "sann arving til Sverige" med bakgrunn i farens og farfarens svenske kongedømme.

Olav døde plutselig på Falsterbo slott i Skåne 3. august 1387 og ble begravd i Sorø. Det gikk mange rykter om hans død, og 15 år etter ble det brent en tysker som gav seg ut for å være ham. Olav ble inntil 1957 alltid kalt Olav 5., men ble Olav 4. da den opprinnelige kong Olav 4. (Olav Magnusson) ble skjøvet ut av kongerekken i forbindelse med at Olav 5. etterfulgte Haakon 7. som norsk konge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.