Av /NTNU.
Lisens: CC BY 2.0
Bjørnen er Europas største og sterkeste rovdyr, lengde inntil 2,3 m
Lisens: CC BY SA 3.0

Bjørn, brunbjørn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bjørn. Brunbjørnen er Europas største rovdyr.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bjørn. Grizzlybjørn i Katmai masjonalpark, Alaska.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bjørn, egentlig brunbjørn, er et pattedyr i familien bjørner. Den er det største landlevende rovdyret på europeisk fastland. Arten finnes i store områder av Eurasia og Nord-Amerika, men er utryddet i mange tettbygde land.

Faktaboks

også kjent som:

bjønn

brunbjørn

latin Ursus arctos

Beskrivelse

Brunbjørnen kan ha en lengde på inntil 2,5 meter, mens skulderhøyden sjelden er på mer enn 1 meter. Hannene veier 100–300 kg og hunnene 60–200 kg. Kroppsbygningen er kraftig med tykk hals og en pukkel over skuldrene. Halen er kort. Hodet har avrundete, opprette ører og små øyne. Pelsen er tett og kan være mørkebrun, gråbrun eller gulbrun, til nesten helt svart.

Ungene er gråaktige, som regel med hvite flekker på halsen.

Bjørnen er sålegjenger og har lett gjenkjennelige fotspor.

Levevis

Brunbjørnen er den bjørnearten som har størst mangfold i levevis og kan finnes i mange like naturtyper. I Norge trives den best i uberørt barskog, gjerne i ulendt terreng. Voksne dyr lever alene bortsett fra i paringstiden. Størrelsen på leveområdene varierer mye etter geografisk region og mellom individer. Generelt har binner med unger de minste og unge hanner de største leveområdene. Bjørnene markerer territoriene sine ved å skrape i barken av trær og ved å avsette lukt på trær og på bakken.

Næring

Brunbjørnen er alteter med et kosthold som består av mest planter (som bær, saftige røtter og urter), men den spiser også noen dyr (som insektlarver, maur og smågnagere) og honning. Bjørn tar også noen ganger sau som er uten tilsyn, og i noen tilfeller også elgkalver og reinkalver. I noen områder av Nord-Amerika og Russland tar brunbjørn også mye fisk, særlig laks.

Vinterdvale

Brunbjørnen går i hi om vinteren, men faller ikke i dyp søvn. Den tærer i denne perioden på kroppsfett og senker da kroppstemperaturen med 4–5 grader. Hiet graver den gjerne ut i en gammel maurtue, i jorden eller i en steinrøys. I Norge går bjørnen i hi i oktober eller november og forlater det i april eller mai, alt etter temperaturen.

Formering

Paringstiden til bjørnen er i mai–juli, men det befruktede egget fester seg først til livmoren når binnen går i hi på høsten, et fenomen som kalles forsinket innplanting. Ungene fødes i hiet og veier da bare 0,3–0,6 kg. Antallet unger er sjelden flere enn to eller tre. Når ungene forlater hiet på våren veier de om lag 4 kg. Binnene har melk i rundt 2,5 år og ungene kan følge henne inntil 4 år.

Utbredelse

Kodiakbjørn som finnes i Alaska er størst blant brunbjørnene.
.

Brunbjørn er utbredt på store deler av den nordlige halvkule. Den eurasiske bjørnen regnes som en egen underart (Ursus arctos arctos), mens det i Nord-Amerika finnes grizzlybjørn (Ursus arctos horribilis) og kodiakbjørn (Ursus arctos middendorffi). I Eurasia finnes arten i skogrike bergtrakter sør til Pyreneene, Hellas, Karpatene og Kaukasus samt i deler av Asia. Bjørnen er utryddet i Storbritannia, i de mer tettbygde deler av Europas fastland og i Nord-Afrika og Mexico. Verdens bestand av brunbjørn ble i 2017 anslått å bestå av omkring 110 000 voksne individer. Omtrent halvparten av disse finnes i Europa, de fleste i Russland.

Den skandinaviske bjørnestammen

Rundt 1850 ble bjørnebestanden i Skandinavia anslått til kanskje 4000–5000 dyr, av disse 65 prosent i Norge. Deretter gikk bjørnebestanden kraftig tilbake som følge av intens jakt med utryddelse som mål. I 1850–1860 ble det skutt 200–300 bjørn per år i Norge, og siden 1930-årene har bjørnen nærmest vært utryddet her i landet. Den siste helnorske bestanden, i Vassfaret, forsvant i 1980-årene.

I Sverige begynte derimot bjørnestammen å hente seg opp igjen allerede fra 1930-årene. Fra 1970-årene og utover har det kommet en del bjørn inn i Norge fra nabolandene Sverige, Finland og Russland. Den norske bestanden deles i dag inn i en norsk/finsk/russisk bestand i Finnmark og en felles skandinavisk bestand i østlige deler av landet sør til Innlandet.

Bevaringsstatus og trusler

Den globale bestanden av brunbjørn er regnet som livskraftig av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). På norsk rødliste (fra 2015) er brunbjørn oppført som sterkt truet. Habitatødeleggelse og habitatreduksjon som følge av skogdrift er en trussel mot brunbjørnens overlevelse i mange områder. Arten er også utsatt for ulovlig jakt, og det er økende etterspørsel etter galleblærer og føtter fra bjørn som benyttes i kinesisk medisin.

Forvaltning og jakt i Norge

I Norge blir bestanden av brunbjørn overvåket ved at Rovdata samler inn og analyserer rundt 1500 prøver av DNA fra hår og ekskrementer årlig. Dette overvåkningsprogrammet startet i 2009. I 2019 ble det påvist 148 brunbjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyser. Av disse var 57 hunner og 91 hanner. Ut fra antallet hunnbjørn er det beregnet at det ble født syv kull med bjørnunger i Norge i 2019. Dette er en nedgang på ett kull fra 2018. Stortinget har bestemt at det skal fødes 13 ungekull i Norge hvert år.

Bjørnen har vært totalfredet i Norge siden 1973. Etter det felles bjørn gjennom lisens- og skadefelling for å stanse eller forhindre skader på bufe og tamrein. I følge Statistisk sentralbyrå har det siden 2010 blitt felt 110 brunbjørn i Norge, 15 av disse i jaktsesongen 2019–2020.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg