Norge har to offisielle språk, norsk og samisk. Det språket som snakkes av flest, og dermed er majoritetsspråk i Norge, er norsk. Norsk er et nordgermansk språk som er nært beslektet og gjensidig forståelig med dansk og svensk. Det finnes to skriftspråksvarianter av norsk, bokmål og nynorsk.

Samisk er et finsk-ugrisk språk som antakelig har vært snakket i landet like lenge eller lenger enn norsk. Samisk snakkes i store deler av landet, hovedsaklig i Finnmark og Troms (nordsamisk), Nordland (lulesamisk og sørsamisk) og Trøndelag (sørsamisk).

Bokmål er utviklet av dansk skriftspråk på et norsk, særlig østlandsk, talemålsgrunnlag. Nynorsk ble grunnlagt av Ivar Aasen og baserer seg på en sammenligning av de norske dialektene. Begge målformene har nærmet seg hverandre gjennom bruk og gjennom en rekke rettskrivningsreformer. I muntlig bruk står dialektene sterkere enn i de fleste andre land, og blandingsformer av dialekter og normaltalemål er også mye brukt.

Det offisielle normeringsorganet for norsk skriftspråk er Språkrådet.

Bokmål og nynorsk er formelt likestilte (lov om målbruk i offentlig tjeneste, 1980). Bokmålet dominerer kvantitativt, ikke minst på grunn av sin dominans i hovedstadsområdet og i andre storbyområder. Skoleåret 2009/10 hadde 13,2 % av grunnskoleelevene nynorsk som opplæringsspråk. Noen statistikk over nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 % og 15 %.

Nynorskens kjerneområde som primærspråk på alle samfunnsområder er det meste av landsbygda og en del tettsteder på Vestlandet pluss fjellbygdene i Nord-Gudbrandsdal, deler av Valdres og Hallingdal, Vest-Telemark og Setesdal. Utenfor dette kjerneområdet står nynorsken sterkest i offisiell språkbruk og i kulturlivet (litteratur, teater, kringkasting, kirke).

Det eldste minoritetsspråket vi kjenner i Norge, er samisk. Det er finsk-ugriske språk som kan ha vært snakket i landet like lenge som norsk, og inntil år 1000 over mye større områder enn i dag. Ikke bare i Nord-Norge, men også i Trøndelag og deler av det nordøstlige Sør-Norge var det samisktalende.

Tre samiske språk er i bruk i Norge i dag: nordsamisk (Finnmark og Troms), lulesamisk (Nordland) og sørsamisk (sørligste Nordland og Trøndelag). Samisk tales av ca. 20 000 mennesker i Norge; det store flertallet bruker nordsamisk.

Nordsamisk er lovfestet som likestilt offisielt språk med norsk i flere norske kommuner, hovedsaklig i Finnmark, se samisk språkforvaltningsområde.

På 1600-tallet fant det sted en finsk innvandring til Østerdalen og skogområdene rundt Oslo. Nå er denne finske minoriteten språklig utvisket. Mer varige spor satte den finske innvandringen til Nord-Norge på 1700-tallet. Inntil andre verdenskrig var det flere tusen finsktalende her, såkalte kvener. Kvendialektene ble imidlertid trengt sterkt tilbake av fornorskingspolitikken i mellomkrigstiden, og det er lite igjen av dem i dag. Det finnes likevel mange finsktalende på grunn av nyere innvandring, særlig i Finnmark, men også i landet ellers. Kvensk er anerkjent som et eget språk i Norge (2005), og bl.a. kvenske stedsnavn har fått beskyttelse i stedsnavnloven.

På 1800-tallet og frem til 1917 ble blandingsspråket russenorsk brukt av norske og russiske fiskere og handelsmenn under pomorhandelen langs kysten av Finnmark og Troms.

I historisk tid har det alltid kommet mange fremmedspråklige innvandrere til Norge, mest fra de andre skandinaviske landene, Tyskland og Storbritannia. Engelsk er i dag landets viktigste kontaktspråk internasjonalt, fulgt av tysk og fransk. I en særstilling står rom (sigøynerne), som innvandret første gang på 1500-tallet; i dag er det noen hundre av dem i Norge. Språket deres, romanés, stammer opprinnelig fra India.

I 1960-årene begynte det å komme innvandrere fra Sør-Europa, Asia, Afrika og Sør-Amerika. De fleste av dem bor i Oslo-området. Fra 1975 har vi offisielt hatt innvandringsstopp, men med mulighet for familiegjenforening. Det er dessuten kommet en god del flyktninger og asylsøkere de siste tiårene; de er i større grad spredt geografisk, men flertallet også blant dem bor i Oslo. De største av disse gruppene kommer fra eks-Jugoslavia, Pakistan (morsmål panjabi og urdu), Vietnam, Iran (persisk) og Tyrkia (tyrkisk, kurdisk). Mange har også spansk som morsmål (mest chilenere og andre latinamerikanere).

I Oslo er ca. 110 ulike morsmål representert i grunnskolen. Skoleåret 2009/10 fikk 22 300 grunnskoleelever (3,6 %) morsmålsopplæring på et annet språk enn norsk eller tospråklig opplæring. I tillegg hadde 41 500 elever (6,8 %) med minoritetsbakgrunn særskilt tilpasning av norskopplæringen.

Man regner med at cirka 4000 døve bruker norsk tegnspråk (2005). Det er et uavhengig språk som finnes i to hovedvarianter med basis i de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim.

  • Almenningen, Olaf med flere (red.): Språk og samfunn gjennom tusen år: Ei norsk språkhistorie, 6. utgave, 2002, Finn boken
  • Johnsen, Egil Børre, red.: Vårt eget språk, 1987, 3 bind, Finn boken
  • Torp, Arne & Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie, 3. utgave, 2003, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.