a-ha

a-ha høsten 1985. Fra venstre: Morten Harket, Pål Waaktaar og Magne Furuholmen.

a-ha av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

A-ha, norsk popgruppe som ble dannet i Oslo i 1982 av Magne Furuholmen (født 1. november 1962), keyboards, Morten Harket (født 14. september 1959), sang, og Pål Waaktaar (født 6. september 1961), gitar.

De første årene

Barndomsvennene Furuholmen og Waaktaar fra Oslo hadde spilt sammen i kvartetten Bridges, som ga ut et album i 1980. Sammen med Harket fra Asker flyttet de til London for å slå gjennom. Han har en lys og klokkeklar stemme som passer perfekt til a-has fengende synthpop.

Gjennombruddet

En tidlig versjon av Take On Me ble utgitt på single høsten 1984 og nådde tredjeplass i Norge. En ny versjon, ledsaget av en oppsiktsvekkende musikkvideo som ble vist hyppig på MTV, bidro til trioens internasjonale gjennombrudd i 1985, da de som de første norske artister gikk til topps i USA (og flere andre land). Oppfølgersinglen The Sun Always Shines On TV toppet i Storbritannia samme år.

A-has tre første album ble storselgere der og i mange andre europeiske land: Hunting High And Low (1985), Scoundrel Days (1986) og Stay On These Roads (1988). Og de fikk store hits med Train Of Thought, Hunting High And Low, I've Been Losing You og Cry Wolf i 1986; Manhattan Skyline og James Bond-tittelsangen The Living Daylights i 1987; Stay On These Roads, Touchy! og You Are The One i 1988; Crying In The Rain i 1991 og Dark Is The Night i 1993.

90-tallet og comebacket

a-ha under Spellemannprisutdelingen i 1985.
A-HA av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Albumene East of the Sun, West of the Moon (1990) og Memorial Beach (1993) viste a-ha fra en mer eksperimentell side, og verken de eller oppfølgerne ble noen salgssuksess i Storbritannia. Etter Paralympics-singelen Shapes That Go Together (1994) ble trioen lagt på is, men de ble gjenforent til Nobelkonserten i Oslo i 1998, og begynte da arbeidet med et nytt album. Minor Earth, Major Sky kom i 2000 og ble fulgt opp av Lifelines i 2002, How Can I Sleep With Your Voice In My Head (live, 2003) og Analogue i 2005.

Store konserter

Fra og med 1986 turnerte a-ha mye; i 1991 spilte de for 198 000 på Maracanã Stadion i Rio de Janeiro (Guinness rekordbok oppgir at de har verdensrekorden for flest solgte billetter til én konsert) og i 2005 for nærmere 150 000 i Frognerparken. I Norge har de også hatt store hits med Summer Moved On i 2000, Forever Not Yours og Lifelines i 2002, Celice i 2005 og Analogue (All I Want), som i 2006 ble a-has første store britiske hit på 13 år. I 2009 fikk de en hit i Norge og Tyskland med tittelsangen fra det nye albumet Foot Of The Mountain.

Oppløsning og gjenforening

a-ha har hatt flere gjenforeninger etter lengre pauser og oppløsninger. Her er gruppen samlet til comebacket Cast in Steel i Berlin i 2015. Fra venstre Paul Waaktaar Savoy, Morten Harket og Magne Furuholmen.

a-ha av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Etter en lang avskjedsturné holdt a-ha sin aller siste konsert 4. desember 2010 i Oslo Spektrum. Det ble foreviget på albumet Ending On A High Note – The Final Concert (2011). De tre medlemmene ble i 2012 tildelt St. Olavs orden av 1. klasse. I 2015 ble a-ha gjenforent og ga ut albumet Cast In Steel. De spilte inn et akustisk livealbum på Giske i 2017, MTV Unplugged – Summer Solstice, med gjestevokalistene Alison Moyet, Lissie, Ian McCulloch (Echo & The Bunnymen) og Ingrid Helene Håvik (Highasakite).

Harkets soloprosjekter

Gruppas medlemmer har også vært aktive på hver sin kant. Morten Harket medvirket i filmen Kamilla og tyven i 1988 og ga ut soloalbumene Poetenes Evangelium (1993), Wild Seed (1995), som i likhet med singlen A Kind Of Christmas Card gikk til topps i Norge, Vogts Villa (1996) og Letter From Egypt (2008), som ga ham store norske hits med Movies og Darkspace (You're With Me). I 2012 ga han ut albumet Out Of My Hands, ogi 2014 Brother.

Waaktaars soloprosjekter

Paal Waaktaar, nå Paul Waaktaar-Savoy, dannet i 1996 bandet Savoy sammen med sin kone, Lauren Waaktaar-Savoy, og Frode Unneland (trommer). De fikk stor hjemlig suksess med singlen Velvet og albumet Mary Is Coming i 1996, samt oppfølgeralbumene Lackluster Me (1997), Mountains of Time (1999; som ga dem Spellemannprisen og en stor Norsktoppen-hit med Star "I'm Not Stupid Baby"), Reasons to Stay Indoors (2001) og Savoy (2004). De gjorde comeback i 2018 med See The Beauty In Your Drab Hometown.

Furuholmens soloprosjekter

Magne Furuholmen har særlig arbeidet med billedkunst og filmmusikk, men også gitt ut soloalbumene Past Perfect, Future Tense (2004) og A Dot Of Black In The Blue Of Your Bliss (2008).

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg