Hæren, den eldste og største av Norges forsvarsgrener, grunnlagt i 1628. Hæren er den tradisjonelle kjernen i Forsvaret, med hovedansvar for suverenitet over landterritoriet. Hæren utgjør sammen med Heimevernet Norges landforsvar, og er hovedprodusenten av norsk landmakt – og av norske styrker i internasjonale operasjoner.

Hæren utdanner personell innenfor flere våpenarter, og som inngår både i Hærens egne avdelinger og fellesavdelinger i Forsvaret. Etter en sterk nedbygging av struktur og størrelse etter den kalde krigen, er Hæren inne i en moderniseringsperiode, med tilførsel av nytt eller oppgradert hovedmateriell. Hæren har i senere år høstet erfaring fra skarpe operasjoner særlig i Afghanistan. Deler av Hærens hovedbestanddel, Brigade Nord, står på høy beredskap – både for nasjonale oppgaver og for utrykning innenfor rammen av NATO-samarbeidet.

Hæren har to geografiske tyngdepunkt; ett i nord (med hovedstyrken i Midt-Troms, samt i Finnmark) og ett i sør (med hovedstyrke i Østerdalen, samt i Oslo).

Generalinspektør for Hæren (GIH) siden 2015: Odin Johannessen

Hærens hovedoppgave og -funksjon er å bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av og samvirke med allierte styrker og gjenopprette territoriell integritet. Hæren er således en viktig del av det norske terskelforsvaret. Hæren skal løse et bredt spekter av oppgaver, inklusive å stille grensevakt og kongevakt, gjennomføre komplekse landoperasjoner, alene eller sammen med allierte og partnere – og bidra til internasjonale operasjoner.

Hærens organisering har gjennomgått betydelige endringer siden den kalde krigen, med nedlegging av et stort antall avdelinger. Kjernen i Hæren er den gjenværende brigaden, Brigade Nord, som også er ansvarlig for størstedelen av løpende styrkeproduksjon. For øvrig består forsvarsgrenen av den øverste ledelse (Hærstaben), utdanningsinstitusjoner og operative avdelinger.

Hæren ledes av Generalinspektøren for Hæren (GIH), en funksjon som i andre land oftest benevnes armésjef eller hærsjef. GIH leder hæren gjennom sin stab, Hærstaben (HST), fra sitt hovedkvarter i Rustad leir, Heggelia, Troms. GIH leder forsvarsgrenen gjennom sin ledergruppe, Hærens kommandogruppe.

GIH er Forsvarssjefens nærmeste landmilitære rådgiver, og inngår i Forsvarets øverste ledelse. Generalinspektøren er tildelt fagmyndighet for landoperasjoner, og har instruerende myndighet til alle Forsvarets avdelinger innen landmilitære spørsmål. GIH er ansvarlig for å styrkeprodusere (utdanne, utruste og oppøve) stridsklare styrker som stilles til disposisjon for Forsvarssjefen, og fører alminnelig kommando over Hærens avdelinger.

Hærens styrkeoppsetting er (2015) på ca. 9000 personer, hvorav ca. 3600 er militære (inklusive vervede mennskaper), ca. 700 sivile – og ca. 4700 vernepliktige soldater inne til førstegangstjeneste. Dertil kommer Hærreserven med soldater som er ferdig med sin tjeneste, men som kan kalles inn til forsterkning ved behov. Førstegangstjenesten i Hæren er 12 måneder, for noen kategorier personell 18 måneder. De vernepliktige blir fordelt til avdelinger der de avtjener hele sin førstegangstjeneste.

Hæren består av følgende våpenarter (troppearter): Infanteriet, Kavaleriet, Artilleriet, Ingeniørvåpenet, Hærens samband, Hærens våpentekniske korps, Hærens intendantur, Hærens transportkorps.

Hæren er organisert i en rekke avdelinger, og stiller hele avdelinger eller deler av disse (enheter) som styrkebidrag til operasjoner hjemme og ute. Hærens hovedavdeling er Brigade Nord, som igjen består av flere avdelinger. Dertil kommer de to fredsoperative avdelingene, vaktstyrkene HM Kongens Garde og Garnisonen i Sør-Varanger, dernest utdanningsinstitusjonene Hærens våpenskole og Krigsskolen samt Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte, og Operasjonsstøtteavdelingen. Hærstaben GIHs apparat for å styre virksomheten i Hæren.

Hærstaben (HST) er GIHs ledelses- og styringselement, som skal sørge for at alle sider av generalinspektørens myndighetsområde blir tilfredsstillende ivaretatt, både faglig og forvaltningsmessig. HST ledes av en stabssjef, som også – på vegne av GIH – har ansvaret for for den daglige drift av Hæren. Hærstaben har hovedkvarter i Rustad leir, Bardufoss.

Brigade Nord (Brig Nord) er Hærens og Forsvarets største avdeling, og utgjør tyngden i Hærens styrkestruktur. Brigaden er et integrert samvirkesystem, med ni bataljoner og et militærpolitikompani. Brigaden kan opptre som én samlet enhet (brigadeforband) eller stille enheter fra én eller flere av bataljonene. Den består av flere fagmiljø og er sentral i  soldatutdanning, og for produksjon av norske styrker til internasjonale operasjoner. Kjernen i Brig Nord består av tre kampavdelinger (manøverbataljoner). Den ene, Telemark bataljon, inngår i Hærens hurtige reaksjonsstyrke (HRS), med høy beredskap også for NATO. Flere andre deler av Brig Nord inngår i HRS. Brigaden ledes av en brigadestab som er en mobil brigadekommando som kan planlegge og lede koordinerte operasjoner, og lede både norske og utenlandske styrker. Brigaden har hovedkvarter i Heggelia, Bardufoss.

Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) er Forsvarets kongevakt; en lettinfanteri-bataljon med hovedoppdrag – som kongehusets militære livvaktavdeling – å vokte H.M. Kongen, hans nærmeste familie og dennes bebodde residenser. HMKG bidrar i tillegg til en synlig landmilitær tilstedeværelse i Norges hovedstad. Garden har hovedkvarter i Huseby leir (Gardeleiren) på Huseby i Oslo.

Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) er Forsvarets grensevakt; en lettinfanteri-bataljon med et todelt hovedoppdrag knyttet til overvåking av grensen mot Russland. GSVs militære oppdrag består i suverenitetshevdelse i forbindelse med Norges interesser; dets sivile politioppdrag i overvåking av grenseavtalen mellom Norge og Russland samt overvåking av Schengen-samarbeidets yttergrense i nord. Garnisonen har hovedkvarter på Høybuktmoen ved Kirkenes.

Hærens Våpenskole (HVS) er Hærens kunnskapssenter for landoperasjoner; en utviklings- og utdanningsavdeling med hovedoppgave å utarbeide taktikk, teknikk og prosedyrer for landmilitær virksomhet i Norge. HVS har hovedansvar for å utdanne instruktører for Hærens styrkeproduserende avdelinger, og inkluderer flere fagmiljø. Avdelingen har også spesialisert fagansvar for hele Forsvaret. Våpenskolen har hovedkvarter i Rena leir ved Rena.

Krigsskolen (KS) er Hærens høyskole; en integrert teoretisk skolering og praktisk opplæring, med hovedoppgave å utdanne framtidige militære ledere. KS tilbyr en ettårig grunnleggende befalsutdanning (Hærens befalsskole) og en treårig grunnleggende offisersutdanning – med tre linjer som gir bachelorgrad, inklusive ingeniørutdanning og logistikk. Krigsskolen har hovedkvarter på Linderud i Oslo.

Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) er Hærens kompetansesenter for logistikk, som samtidig har ansvar for militærpolititjeneste, hundetjeneste og eksplosivryddetjeneste i hele Forsvaret. FKLs oppdrag er å styrkeprodusere operative felleskapasiteter på disse feltene, samt å utdanne Forsvarets personell innen virksomhetsstyring og administrasjon. Kompetansesenteret har hovedkvarter på Sessvollmoen ved Jessheim.

Operasjonsstøtteavdelingen (OPPSTØ) er Hærens avdeling til understøttelse av daglig drift og operativ virksomhet, med hovedoppgave å levere base- og vedlikeholdstjeneste der Hæren er virksom, inklusive verksteder, forpleining og forlegning, velferd og idrett, skyte- og øvingsfelt,  eiendom, bygg og anlegg. Avdelingen ivaretar også Hærens kontakt med det sivile samfunnet. Operasjonsstøtteavdelingen har hovedkvarter i Heggelia, Bardufoss.

Hærens materiell består dels av eldre utrustning, hvorav en del er modernisert (oppgradert), eller av nyanskaffelser. Brigade Nord er konfigurert for mobilitet og ildkraft, med særlig tyngde i de to mekaniserte manøverbataljonene, Telemark bataljon og Panserbataljonen, som er utrustet for høyintensive kampoperasjoner.

Hæren er satt opp med stridsvogn Leopard 2 A4NO, med 120 millimeter kanon, samt Leopard 1 A5NOK, med 105 mm kanon; videre med stormpanservogn CV 9030, så vel som med pansrede personellkjøretøy.

Hærens tyngre våpen består blant annet av 81 millimeter bombekaster; 155 mm selvdrevet felthaubits; 84 mm rekylfri kanon Carl Gustav og panservernrakettsystemet Javelin. Det ble i 2015 bekreftet at nytt artilleri skal anskaffes. Det samme gjelder nytt kampluftvern, som Hæren mangler. Til de lette våpnene hører 9 mm pistoler og maskinpistoler; 5,56 mm og 7,62 mm automatgevær, maskingevær og mitraljøse; samt 12,7 mm tung mitraljøse.

Hæren er Forsvarets eldste forsvarsgren. Den moderne hæren ble etablert i 1628. Før dette hadde Norge hatt hærstyrker helt fra vikingtid og middelalder. Den første norske forsvarsorganisasjon var leidangen, som ble organisert langs kysten på 900-tallet, og besto både av hær og marine. Dessuten hadde kongen en hird som en form for livgarde.

Christian 4 reorganiserte og moderniserte det norske forsvaret. Etter et mislykket forsøk i 1604 ble den norske hæren opprettet i 1628. Hæren ble en rent norsk institusjon i det dansk-norske dobbeltmonarkiet. Den var en legdshær, altså en hær basert på utskrivning, og Norge ble ved siden av Sverige det første land som fikk en utskrevet nasjonal hær. Hæren omfattet 6500 mann organisert i seks regimenter inndelt i lokalt utskrevne kompanier. Utskrivningen omfattet bare bondebefolkningen; i tillegg kom borgervæpning i byene.

Øvelsene ble først holdt på kirkebakken etter kirketid, fra 1705 kom dessuten avdelingsøvelser et par uker på «moene». Befalet bodde i distriktet, og den enkelte mann oppbevarte sitt utstyr i legdet, kompanimateriellet lå først i kirkene, senere i såkalte telthus.

I 1663 ble det opprettet et nasjonalt rytteri. Artilleriet ble organisert fra 1685. Under Gyldenløvefeiden, 1675–79, og senere ble det foretatt en rekke omorganiseringer av Hæren. Ved krigsutbruddet i 1709 omfattet den 18 000 mann.

Offiserskorpsets grunnstamme besto den første tiden mest av dansker og tyskere, før det på 1700-tallet ble overveiende norsk. I 1750 ble Krigsskolen, Den frie mathematiske skole, opprettet.  I 1785 åpnet den første underoffisersskole (ved Artilleriet).

Som følge av unionsinngåelsen med Sverige, og den endrede politiske situasjonen i Europa, ble Norges militære situasjon forandret. Resultatet ble arméreduksjonen av 1817. Hæren skulle bestå av en linjehær på 12 000 mann. Regimentsorganisasjonen ble erstattet av de mindre korps. Landets mer selvstendige stilling førte i 1814 til opprettelse av en generalstab, og krigsskolen ble obligatorisk for alle offiserer.

Vernepliktsloven av 1854 bestemte at også bybefolkningen skulle utskrives, og det ble innført en ny væpningsklasse, reserven. Vernepliktsloven av 1866 økte linjehæren til 18 000 mann. Det ble organisert tre oppbud: linjen, landvernet og landstormen. Infanteriet bestod av Garden og fem brigader à fire korps (bataljoner); kavaleriet av tre korps, artilleriet av fire korps. For første gang ble det i fred satt opp ingeniør-, sanitets- og trenavdelinger, liksom intendanturen og veterinærkorpset ble organisert.

Ved hærordningen av 1911 ble regimentene gjeninnført og satt sammen til seks kombinerte brigader, fra 1916 kalt divisjoner. Under den første verdenskrig var det satt opp et nøytralitetsvern. Årene mellom de to verdenskriger var en forfallsperiode for Forsvaret; et bunnivå ble nådd med forsvarsordningen av 1933. Hver divisjon skulle bare sette opp en kombinert brigade på fire infanteribataljoner, en svak artilleribataljon og noen andre avdelinger. Felttroppene av linjen utgjorde ca. 56 000 mann, herav ca. 44 000 stridende befal og menige. Inklusive landvern, forsyningsavdelinger, øvelsesavdelinger med mer kunne det settes opp 106 000 mann. Det rådde mangel på våpen og utstyr.

Da Norge ble angrepet i april 1940, ble bare deler av Hæren satt inn i kamp. Etter kapitulasjonen ble det fra sommeren 1940 bygd opp mindre norske hæravdelinger i Storbritannia, hvorav den største var kjent som Skottlandsbrigaden; fra 1943 også i Sverige, kalt polititropper. Etter krigen deltok Hæren, 1947–53, med en brigade i de allierte okkupasjonsstyrker i Tyskland: Tysklandsbrigadene.

Oppbyggingen av Hæren etter 1945 skjedde etter en foreløpig treårsplan. Stortinget vedtok i 1953 en ny forsvarsordning, og Brigaden i Nord-Norge ble etablert som en stående brigade. I 1970 begynte en omfattende omorganisering av hele Forsvaret. Da ble ledelsen av Hæren inkorporert i Forsvarets overkommando. Sjefen for Hæren fikk tittelen endret til Generalinspektøren for Hæren og fikk sitt ansvar begrenset.

Fra 1990-årene – etter den kalde krigen – har det skjedd store omorganiseringer og kvantitative reduksjoner av Hæren. Den gamle fredsorganisasjonen er sterkt endret, med betydelige personellreduksjoner; og den tidligere krigsorganisasjonen, som en del av det mobiliseringsbaserte invasjonsforsvaret, har langt færre avdelinger enn tidligere.

Etter en omfattende restrukturering i andre halvdel av 1990-årene ble Hæren fram til 2005 grunnleggende omstrukturert, og endret til en innsatshær – med større evne til raskere oppsetting og innsetting, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet ble Telemark bataljon reetablert som en hurtig reaksjonsstyrke i 2003, og Brigade Nord opprettet som et feltoperativt samvirksesystem i 2002.

Også på 2000-tallet var Hæren hovedleverandør av Norges styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Særlig det langvarige engasjementet i Afghanistan (ISAF) fra 2001/02 har bidratt til den sterke profesjonaliseringen av Hæren etter omleggingen.

Se også utdypende artikkel om Hærens historie.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.