fylke

Den nye fylkesinndelingen som Stortinget vedtok i 2017. Denne skal etter planen gjennomføres fram mot år 2020.
Ny fylkesinndeling av . NLOD (Norsk lisens for offentlige data)

Fylke er en betegnelse på en geografisk inndeling av landet for å ivareta en rekke offentlige oppgaver. Dette dreier seg om oppgaver som er for omfattende til at de enkelte kommuner kan løse dem på egen hånd, eller oppgaver som sikrer at statlige vedtak og interesser blir ivaretatt på lokalt nivå.

Faktaboks

Etymologi
norrønt fylki, avledet av folk

Med unntak av Oslo er det flere kommuner innenfor hvert fylke. Hvert fylke utgjør også en valgkrets ved stortingsvalg.

Fylkesinndelingen er i endring i forbindelse med den såkalte regionreformen.

Fylkesmann og fylkeskommune

Først og fremst er fylket en fellesbetegnelse på den regionale administrative og politiske inndelingen av Norge.

Det er to typer styrende organer for fylkene:

  • For det første er fylker gjennom fylkesmannen et regionalt statlig styringsorgan.
  • For det andre er fylket gjennom fylkeskommunen et lokalt demokratisk styringssystem som ivaretar en rekke tjenesteytende oppgaver for befolkningen – og som et supplement til de ordinære kommuner.

Fylkeskommunen ledes av et fylkesting som velges av befolkningen i fylket. Fylkeskommunene har ivaretatt en rekke oppgaver, og hvor det i dag er den videregående utdanning som er den mest ressurskrevende og omfattende oppgave. Også bygging og vedlikehold av fylkesveier er en viktig oppgave. Andre viktige oppgaver er knyttet til den regionale næringsutvikling, miljøtiltak og offentlig transport. I kjølvannet av den omfattende regionreformen som ble vedtatt i 2017 arbeides det med en ytterligere desentralisering av statlige oppgaver til de reformerte fylkeskommunene.

Når det gjelder den statlige styring og virksomhet på fylkesnivå ivaretas denne gjennom en fylkesmann for hvert fylke (det er felles fylkesmann for Oslo/Akershus og for Aust-Agder/Vest-Agder). Fylkesmannen utpekes av regjeringen, og er statens representant i fylket. I gjeldende fylkesmannsinstruks fra 1981 heter det i § 1: «Fylkesmannen er Kongens og Regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp». Ifølge denne instruksen skal fylkesmannen «virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd». Fylkesmannsembetet fungerer både som tilsynsmyndighet, særlig overfor kommuner, og som klageinstans for vedtak fattet i andre offentlige organer. I tillegg utøver fylkesmannen lovlighetskontroll overfor den kommunale forvaltningen.

Reform

Fylkene gjennomgår for tiden (2019) betydelige endringer, i forbindelse med den såkalte regionreformen. Ifølge vedtak fattet av Stortinget i 2017 skal antall fylker reduseres fra 19 til 11 gjennom sammenslåinger.

Før gjennomføringen av denne regionale reformen er landet i 2019 inndelt i 18 fylker:

Ny inndeling er beskrevet i artikkelen om regionreformen.

Historie

Inndelingen i fylker har røtter tilbake til middelalderen, og var et uttrykk for den betydelige selvstendigheten lokale områder hadde når det gjaldt egen rettsforfatning og indre styre for øvrig. Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.

Etter rikssamlingen og etter hvert som kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amt økte etter hvert; fra 15 i 1690 til 17 i 1837 og til 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Navnet amt ble endret til fylke i 1918, og tittelen amtmann ble samtidig endret til fylkesmann.

Da Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland fylke, ble antall fylker redusert til 19. 1. januar 2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke, slik at det nå er 18 fylker i Norge (2018).

Fakta om fylkene

Fylke Areal km² Innbyggere (2018) Innbyggere per km² Administrasjons-senter
Østfold 4 182 295 420 70,6 Sarpsborg
Akershus 4 918 614 026 124,9 Oslo
Oslo 454 673 469 1483,4 Oslo
Hedmark 27 397 196 966 7,2 Hamar
Oppland 25 192 189 870 7,5 Lillehammer
Buskerud 14 910 281 769 18,9 Drammen
Vestfold 2 224 249 058 112,0 Tønsberg
Telemark 15 299 173 391 11,3 Skien
Aust-Agder 9 157 117 222 12,8 Arendal
Vest-Agder 7 276 186 532 25,6 Kristiansand
Rogaland 9 378 473 526 50,5 Stavanger
Hordaland 15 460 522 539 33,8 Bergen
Sogn og Fjordane 18 623 110 230 5,9 Hermansverk/Leikanger
Møre og Romsdal 15 121 266 856 17,6 Molde
Trøndelag 41 260 458 744 11,1 Trondheim
Nordland 38 456 243 335 6,3 Bodø
Troms 25 877 166 499 6,4 Tromsø
Finnmark 48 618 76 167 1,6 Vadsø

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gro Sandkjær Hanssen, Jan Erling Klausen og Ove Langeland (red.), Det regionale Norge 1950 til 2050, Oslo: Abstrakt Forlag, 2012.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg