Fylke er en fellesbetegnelse på den regionale administrative og politiske inndelingen i Norge. Definisjonen av fylkes kan deles i to hovedkategorier. For det første er fylker gjennom fylkesmannsembetet et regionalt statlig styringsorgan. For det andre er fylket gjennom fylkeskommunen et lokalt demokratisk styringssystem som ivaretar en rekke tjenesteytende oppgaver for befolkningen – og som et supplement til de ordinære kommuner. Innenfor hvert fylke er det mange mindre kommuner, unntatt i Oslo som er et fylke med bare én kommune.

Fylkeskommunene har ivaretatt en rekke oppgaver, og hvor det i dag er den videregående utdanning som er den mest ressurskrevende og omfattende oppgave. Også bygging og vedlikehold av fylkesveier er en viktig oppgave. Andre viktige oppgaver er knyttet til den regionale næringsutvikling, miljøtiltak og offentlig transport. I kjølvannet av den omfattende regionreformen som ble vedtatt i 2017 arbeides det med en ytterligere desentralisering av statlige oppgaver til de reformerte fylkeskommunene. Fylkeskommunen ledes av et fylkesting som velges av befolkningen i fylket.

Når det gjelder den statlige styring og virksomhet på fylkesnivå ivaretas denne gjennom en fylkesmann for hvert fylke (det er felles fylkesmann for Oslo/Akershus og for Aust-Agder/Vest-Agder). Fylkesmannen utpekes av regjeringen, og er statens representant i fylket. I den gjeldende fylkesmannsinstruks fra 1981 er "Fylkesmannen..Kongens og Regjeringens representant i fylkes og skal arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp". Ifølge denne instruksen skal fylkesmannen "virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd". Fylkesmannsembetet fungerer både som tilsynsmyndighet særlig overfor kommuner og som klageinstats for vedtak fattet i andre offentlige organer. I tillegg utøver fylkesmannen lovlighetskontroll i forhold til den kommunale forvaltning.

Som både statlig og kommunalt styringsnivå gjennomgår fylkes for tiden (2018) betydelige endringer. I følge vedtak fattet av Stortinget i 2017 skal antall fylker reduseres til 11 gjennom sammenslåinger. Dette vedtaket har møtt betydelig motstand i Finnmark, der en folkeavstemning endte med at 87 prosent av de som stemte sa nei til en sammenslåing med Troms. Inntil videre har regjeringens respons til dette folkekravet vært avvisende.

Før gjennomføringen av denne regionale reformen er landet i 2018 inndelt i 18 fylker:

Stortinget har vedtatt å redusere antallet fylker til 11 fram mot år 2020. Den nye fylkesinndelingen er beskrevet i artikkelen om fylkeskommunen.

Inndelingen i fylker har røtter tilbake til middelalderen, og var et uttrykk for den betydelige selvstendigheten lokale områder hadde når det gjaldt egen rettsforfatning og indre styre for øvrig. Viktige avgjørelser ble fattet på fylkesting.

Etter rikssamlingen og ettersom kongemakten ble styrket, ble fylkene brukt som administrative redskaper for kongens embetsverk. I spissen for styret i hver landsdel ble det satt en lendmann, som ble knyttet til kongens hird, fikk jord i veitsle og ble tatt til rådgiver i riksstyret.

I 1308 ble lendmannsstillingene avskaffet og fylkesinndelingen erstattet av en sysselinndeling. Syslene ble kalt for len og sysselmannen kongelig lensmann eller lensherre. Etter eneveldets innføring i 1660 ble betegnelsen len byttet ut med amt (1662), og lensmannen ble kongens befalingsmann. Etter hvert ble tittelen amtmann vanlig. Antallet amt økte etter hvert, til 15 i 1690, til 17 i 1837 og til 20 i 1866 (med to byamter, Christiania og Bergen). Navnet amt ble endret til fylke i 1918, og tittelen amtmann ble i den forbindelse endret til fylkesmann.

Da Bergen i 1972 gikk inn i Hordaland fylke, ble antallet fylker 19. Den 1.1.2018 ble Nord- og Sør-Trøndelag slått sammen til Trøndelag fylke, slik at det er 18 fylker i Norge.

Fylke Areal km2 Innbyggere (2018) Innb. per km2 Administrasjons-senter
Østfold 4 182 295 420 70,6 Sarpsborg
Akershus 4 918 614 026 124,9 Oslo
Oslo 454 673 469 1483,4 Oslo
Hedmark 27 397 196 966 7,2 Hamar
Oppland 25 192 189 870 7,5 Lillehammer
Buskerud 14 910 281 769 18,9 Drammen
Vestfold 2 224 249 058 112,0 Tønsberg
Telemark 15 299 173 391 11,3 Skien
Aust-Agder 9 157 117 222 12,8 Arendal
Vest-Agder 7 276 186 532 25,6 Kristiansand
Rogaland 9 378 473 526 50,5 Stavanger
Hordaland 15 460 522 539 33,8 Bergen
Sogn og Fjordane 18 623 110 230 5,9 Hermansverk/Leikanger
Møre og Romsdal 15 121 266 856 17,6 Molde
Trøndelag 41 260 458 744 11,1 Trondheim
Nordland 38 456 243 335 6,3 Bodø
Troms 25 877 166 499 6,4 Tromsø
Finnmark 48 618 76 167 1,6 Vadsø
  • Gro Sandkjær Hanssen, Jan Erling Klausen opg Ove Langeland (red.), Det regionale Norge 1950 til 2050, Oslo: Abstrakt Forlag, 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.