Vest-Europa

Berggrunnen består i nord av prekambriske bergarter i Det baltiske skjold, som i vest er avgrenset av Den kaledonske fjellkjedefoldning. Den hercynske fjellkjedefoldning foregikk i Jordens yngre oldtid og senere, særlig i tertiær. I tertiær foregikk også Den alpine fjellkjedefoldning med blant annet Pyreneene, Alpene og Apeninnene. Over disse eldre bergartslagene og i forsenkninger ligger avleiringer av sedimentære bergarter blant annet under kontinentalsokkelen, Nordsjøen og deler av Sentral-Europa, Danmark og England. Etter siste istid for 10 000 år siden la tykke morenelag opp store deler av Nederland, Tyskland og Danmark.

Vest-Europas høyeste fjellområder er De iberiske fjell og Sierra Nevada i Spania, Alpene, Det skotske høyland, Skandinaviske fjellkjede og Apenninene.

Av aktive vulkaner kan nevnes Eyjafjall og Hekla på Island, Beerenberg på Jan Mayen, og Vesuv, Etna og Stromboli i Italia.

Fra fjellområdene renner tallrike elver. Noen av de viktigste er Ebro, Douro, Guadalquivir og Guadiana på Den iberiske halvøy, Rhône, Loire og Seine i Frankrike, Rhinen og Elben i Tyskland, Po i Italia,

Fjorder skjærer seg inn en rekke steder, som i deler av Island, Norge, Irlands og Skottlands vestkyster. Rekker av kystøyer finnes i Lofoten og indre del av Nordsjøen De frisiske øyer.

Den nordlige middelhavskysten er for det meste en klippekyst; det samme gjelder deler av Irlands og Skottlands vestkyster, deler av Island og Norge. Kysten ved Biscayabukta, Øst-England, Belgia, Nederland, Danmark, det nordvestlige Tyskland og de svenske og finske østersjøkyster har lavland med kystdyner mange steder. Nesten hele Nederland er dannet ved elveoppfyllinger i havet.

• Vest-Europas historie
• Europa