vannkraftverk (prinsipptegning a høytrykksverk) (bilde)
elektrisk energi som produseres fra vannfallsenergi. Den fysiske omformingen fra vannfallsenergi til elektrisk energi skjer i vannkraftstasjoner. Utbyggingen av både reguleringsanlegg og kraftstasjonene er kapitalkrevende, mens driftsavhengige kostnader er meget små sammenlignet med varmekraftanlegg. Vannet koster i utgangspunktet ingen ting, men får verdi gjennom utnyttelsen. Endring av naturlig vannføring kan ha både negativ og positiv verdi. Bygging av demninger med lukeinnretninger gir mulighet til å endre naturlig vannføring, anleggene kan dempe flommer eller lagre vann for senere tapping til irrigasjon, eller til produksjon av elektrisk eller mekanisk energi.
Per 2006 er Norge Europas største og verdens sjette største vannkraftprodusent. Totalt 976 vannkraftstasjoner er i drift. Norges totale teknisk-økonomiske nyttbare vannkraftpotensial er per 1. januar 2006 ca. 205 TWh per år, beregnet ut fra tilsigsperioden 1970–99. Av dette er 44,2 TWh per år vernet. Det økonomiske potensial som ikke er vernet mot vannkraftutbygging er kategorisert i Samlet plan for vassdrag (SP). I SP er det lagt vekt på å bygge ut de minst konfliktfylte og billigste prosjektene først. Økende motstand mot inngrep i vassdrag skaper usikkerhet om hvor mye som kan bygges ut. Se også Norge (Energi). Om vannkraft i global sammenheng, se energiressurs og tabell tilhørende elektrisitet.
Vannkraftpotensialet i Norge
| TWh/år | |
| Totalt vannkraftpotensiale | 205,4 |
| Utbygd | 123,4 |
| Vernet mot vannkraftutbygging | 48,6 |
| Prosjekter som kan vurderes for / er under utbygging | 33,4 |
Tall fra 2009. Kilde: Olje- og energidepartementet: Fakta 2009 – Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge
Anbefalt lenke
NVE: Oppdaterte tall på produksjon og forbruk av elektrisk kraft i 2009