Jon Fosse

Jon Fosse er en prisbelønnet norsk forfatter og dramatiker. Han har vært statsstipendiat fra 2001, og bor i statens æresbolig Grotten. Fosses skuespill er oversatt til mer enn 30 språk. I 2015 ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris for Trilogien Andvake, Olavs draumar og Kveldsvævd.

Fosse debuterte med romanen Raudt, svart (1983) og har etablert seg som en av våre fremste – og mest produktive – forfattere gjennom en lang rekke bøker i alle sjangere. Stor bevegelighet i språket, musikalitet, og en utstrakt bruk av nyansert varierte språklige repetisjoner kjennetegner hans romaner, blant annet Stengd gitar (1985), Naustet (1989), Flaskesamlaren (1991), Bly og vatn (1992), Prosa frå ein oppvekst (1994) og Morgon og kveld (2000).

Melancholia 1 (1995) og Melancholia II (1996) er skildringer av avgjørende episoder i maleren Lars Hertervigs liv. Her demonstrerer Fosse til fulle rikdommen og mulighetene i sin skriftorienterte litterære metode; den konvensjonelle romanhandling trer i bakgrunnen for en nyanserik innsirkling av et menneskesinn gjennom språkets bevegelser. Melancholia ble uroppført som opera i Paris i 2008 (libretto av Jon Fosse; komponist Georg Friedrich Haas). Sterk og gripende er også kortromanen Morgon og kveld (2000), og med den kritikerroste Det er Ales (2004), en roman om tap og savn, feirer han nye triumfer med sin særegne rytmiske skrivemåte.

Andvake (2007) er en intens kjærlighetsfortelling som er lagt et par hundre år tilbake i tid, og som sammen med Olavs draumar (2012) og Kveldsvævd (2014) utgjør en trilogi. I Andvake får spelemannen Asle og kjæresten Alida et barn, men også et liv går tapt, og konsekvensene av dette spiller seg ut i Olavs draumar. I Kveldsvævd fortelles historien gjennom Alidas datter, Ales. Hele verket ble i 2014 utgitt samlet med tittelen Trilogien, og for denne ble Fosse tildelt Nordisk råds litteraturpris. Allerede i nominasjonen fremsto han som en favoritt: "Med sitt formale raffinement og utforskende forhold til historien utgjør Trilogien samlet sett et høydepunkt i nyere norsk romanlitteratur." Og i begrunnelsen skriver de: "Årets prisvinner er et sjeldent godt eksempel på hvordan formmessig nyskapning kan gå hånd i hånd med et innhold som makter å berøre på tvers av tid og sted."

Fosses diktsamlinger Engel med vatn i augene (1986), Hundens bevegelsar (1990) og Hund og engel (1992) kom i samlet utgave 1995, i 1997 kom Nye dikt og i 2003 Auge i vind. Dikt i samling kom i 2009, og inneholder alle Fosses samlinger samt sju enkeltdikt fra årene 2003-2009.

I 1994 fikk han satt opp sitt første teaterstykke, Og aldri skal vi skiljast, som kom i bokform samme år. Det ble innledningen på en «dramatisk raptus» som har gjort Fosse til en internasjonalt berømt dramatiker – den mest omtalte og spilte norske dramatiker etter Henrik Ibsen. Fosses dramatikk rommer de samme rytmiske elementer som prosaen og ligner kammerspill på grensen mellom hyperrealisme og absurd teater. 

• Gyldendalprisen 1999
• Doblougprisen 1999
• Den østerrikske Nestroy-prisen 2000
• Nordisk dramatikerpris 2000
• Norsk kulturråds ærespris 2003
• Hedda-prisen 2003, æresprisen
• Brageprisens hederspris 2005
• Svenska Akademiens nordiska pris 2007
• Den internasjonale Ibsenprisen 2010
• Nordisk råds litteraturpris 2015

• Ridder av Den franske nasjonale fortjenestorden (2003)
• Kommandør av St. Olavs Orden (2005)
• Medalje tildelt av Benedikt XVI for deltakelse i Møte med kunstnere i Det sixtinske kapell (2009)

• Det Norske Samlagets forfatterside om Jon Fosse

• Jon Fosse i Norsk biografisk leksikon

• Jakobsen, Rolv Nøtvik: "Det namnlause : litteratur og mystikk med utgangspunkt i dramatiske tekstar av Jon Fosse" i NLÅ 1997, 225-38
• Andersen, Hadle Oftedal: Ikkje for ingenting. Jon Fosses dramatikk, Helsinki, 2004
• Bjørneboe, Therese: "Jon Fosse på europeiske scener" i Samtiden, nr. 1 (2003), 101-14
• Hagen, Alf van der: Dialoger, [b. 1], 1993, 83-115
• Hareide, Jorunn & Drude von der Fehr, red.: Tendensar i moderne norsk dramatikk, 2004 (om bl.a. Barnet og Ein sommars dag)
• Heith, Anne: "Fenomenet Jon Fosse" i Norsk dramatisk årbok (1997), 34-4
• Kaldestad, Per Olav: "'Ein barndom skal vere ein trygg plass, så langt det lèt seg gjere'" i Årboka Litteratur for barn og unge 2002, 29-41
• Langås, Unni: "Intet er hans stoff : om Jon Fosses dramatikk" i Edda (1998), 197-211
• Larsen, Leif Johan: "Smerte, sorg og dristighet : om Jon Fosses forfatterskap" i Norsklæraren 19, nr. 4 (1995), 46-54
• Rottem, Øystein: Norges litteraturhistorie, b. 8: Vår egen tid, 1998
• Seiness, Cecilie N.: Jon Fosse : poet på Guds jord, 2009
• Stueland, Espen: Å erstatte lykka med eit komma : essay om cesur, rituell forseintkomming i produksjonen til Jon Fosse, 1996
• Sætre, Lars: "Modernitet og heimløyse : det moderne dramaets ironi : form og tematikk i Namnet av Jon Fosse" i NLÅ 2001, 149-78
• Zern, Leif: Det lysande mørket - Om Jon Fosses dramatikk, 2005
• Bøygen, årg. 14, nr. 1/2, 2002 (tema: Jon Fosse: s. 58-100)
• Jon Fosse, vedlegg til Dag og tid 22. nov. 2003, nr. 47 (36 s.: artikler og intervju)