Faktaboks

Sverre Fehn
Født
14. august 1924, Kongsberg
Død
23. februar 2009, Oslo
Sverre Fehn tegnet den nordiske paviljongen til Venezia-biennalen i 1958. Den ble reist i 1962

Foto fra 1998. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Sverre Fehn
Av /NTB Scanpix ※.

Norsk Bremuseum i Fjærland i Sogn og Fjordane, oppført i 1991. Bygget inneholder et informasjonssenter for snø, is og breer og omfatter både naturvitenskapelige og kulturhistoriske fagfelter

Av /NTB Scanpix ※.

Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda i Ørsta. Det ble åpnet i 2000 og ble samme år tildelt Betongtavlen. Det er et nasjonalt dokumentasjons- og opplevelsessenter for nynorsk skriftkultur. Det inneholder blant annet store boksamlinger, utstillinger og en butikk

Av /KF-arkiv ※.
Arkitekturmuseet med Fehns nye paviljong
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sverre Fehn er Norges mest anerkjente arkitekt, nasjonalt og internasjonalt. Han var professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo fra 1971 til 1994.

Fehn ble født på Kongsberg og vokste opp på Fen ved Ulefoss i Telemark. Han ble utdannet ved Statens arkitektskole i Oslo 1949. Han ble tidlig premiert for sine arbeider. I 1949, samme år som han var ferdigutdannet, vant han konkurransen om museumsbygning for de Sandvigske Samlinger på Lillehammer, sammen med arkitekt Geir Grung. På grunnlag av seire i arkitektkonkurranser bygde han Norges paviljong på verdensutstillingen i Brussel i 1958 og Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia i 1958–1962.

Sverre Fehns produksjon kjennetegnes av få, men gjennomarbeidede verk samt konkurranseutkast som ikke er realisert. Derfor er det ikke uten videre enkelt å trekke ut hovedverk. Villa Schreiner (1959–1963) i Oslo og Hedmarksmuseet (1967–1969) på Domkirkeodden på Hamar regnes allikevel som sentrale i Fehns produksjon. Villa Busk (1987–1990) i Bamble og Norsk Bremuseum (1992–1995) i Fjærland er også viktige bidrag i hans senere produksjon.

Sverre Fehn var med på å stifte PAGON (Progressiv, architect Group Oslo, Norway), en undergruppe av CIAM (Congrès International d'Architecture Moderne), en gruppe som samlet arkitekter som ikke bare trodde på modernismen som arkitektonisk form, men også som redskap for å forandre verden. CIAM ble oppløst i 1958.

Uttrykk

I arbeidene fra tiden før 1958 samarbeider Fehn med Geir Grung, og arbeidene har et klart og tydelig modernistisk preg. Fra og med Villa Schreiner på begynnelsen av 1960-tallet utvikler Fehn et formspråk som er mer regionalt orientert og har mer fokus på detaljer, materialer og overflater.

Fehn kombinerer denne holdningen med klare referanser til klassisk arkitektur som Andrea Palladio og mer anonyme uttrykk i folkelig byggeskikk. Fehns sammensatte tilnærming har i norsk sammenheng fått tilnavnet poetisk modernisme, men kan vanskelig forstås uten postmodernismens gjennombrudd. Schreiners palladianske planløsning, Hedemarksmuseets kopiering av den gamle 1700-tallslåven, tårn og ridderborgmotivet i Villa Busk, de vestlandske skifertakene med vipp og arker i Bremuseet og ikke minst spontekkingen og rekken av furustammer i Aukrustmuseet er alle bevisste konkretiseringer og visualiseringer av arkitektur som resultat av skarpe analyser av et sted og en historie.

Fehns arbeider er selvstendige, men arbeidene fremkommer ikke i et vakuum. Den italienske arkitekten Carlo Scarpa har vært en viktig inspirasjonskilde, særlig for Hedmarksmuseet, som tydelig er influert av Scarpas museum i Verona. Le Corbusier og Louis Kahn er også to viktige kilder til å forstå Sverre Fehn.

I sine arbeider som utstillingsarkitekt på Hedmarksmuseet på Hamar (1973), den permanente middelalderutstillingen på Historisk Museum i Oslo (1979), innredningen av Preus fotomuseum i Horten (2001) og Arkitekturmuseet i Oslo (2008) valgte Fehn løsninger som har vært diskutert både i forhold til hvordan de rent museumsfaglig løser oppgaven, og hvordan nye løsninger tar hensyn til den eksisterende bygningsmassen. Hva gjelder de estetiske vurderingene av Fehn, er de i stor grad samstemt positive.

Priser og utmerkelser

Han mottok en rekke priser og utmerkelser, blant annet Treprisen (1973), Houens fonds diplom for Hedmarksmuseet (1975), Villa Schreiner (1991) og Norsk Bremuseum (1994), Statens Byggeskikkpris 1996 for Aukrustsenteret, Jacob-prisen (1993) og den franske Prix Académie d'architecture (1993). I 1997 ble han tildelt «arkitekturens nobelpris», Pritzker-prisen. Sverre Fehn ble tildelt den første Grosch-medaljen i 2001 i forbindelse med markeringen av 200-årsdagen for Christian H. Groschs fødsel.

Viktige arbeider

Bygg Sted År
Økern aldershjem Oslo 1955 med Geir Grung
Norges paviljong til verdensutstillingen i Brussel Brussel 1958 revet
Nordens permanente paviljong ved Biennalen i Venezia Venezia 1962
Villa Schreiner Oslo 1963
Ombygging av Colosseum kino Oslo 1963
Villa Norrköping Norrköping 1964
Nordkapp kirke Nordkapp 1965
Hedmarksmuseet Hamar 1973
Bøler senter Oslo 1972
Skådalen skole for døve Oslo 1977
Villa Busk Bamble 1990
Norsk Bremuseum Fjærland 1991
Aukrustsenteret Alvdal 1996
«Teaterfuglen» – nybygg for Det Kongelige Teater København 1996 ikke realisert
Ivar Aasen-tunet Ørsta 2000
Preus museum Horten 2001
Ombygging for Gyldendal, Sehesteds plass Oslo 2007
Ombygging/påbygg for Arkitekturmuseet Oslo 2008

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Norberg-Schulz, C. & G. Postiglione: S.F.: samlede arbeider, 2003 (1. norske utg. 1997. S.F.-bibliografi: 304-8), isbn 82-496-0852-6, Finn boka
  • Yvenes, Marianne, red.: Arkitekt Sverre Fehn : intuisjon, refleksjon, konstruksjon, 2008, isbn 978-82-8154-029-3, Finn boka
  • Per Olaf Fjeld: Sverre Fehn - The Thought of Construction, Rizzoli 1983
  • Per Olaf Fjeld: Sverre Fehn - The Pattern of Thoughts, Monacelli Press 2009

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg