norsk språkhistorie

Ordbog over det norske Folkesprog, 1850

Ivar Aasen. Falt i det fri (Public domain)

Norsk språkhistorie Forstørr Forminsk

  1. 500–700
  2. 700–1350
  3. 1350–1525
  4. 1525–

Norsk språkhistorie handler om utviklingen av det norske språket fra opprinnelsen i urnordisk fram til moderne norsk. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire tidsperioder, med glidende overganger mellom periodene.

Det eldste språket vi kjenner fra Norge, er urnordisk. Språket i urnordisk tid (fra ca. 400 evt.) er belagt gjennom innskrifter i det eldre runealfabetet. Urnordisk utviklet seg til norrønt i slutten av folkevandringstiden.

Norrønt er en fellesbetegnelse for gammelnorsk og gammelislandsk. I Norge regnes den norrøne perioden fra cirka 700 til 1350. I skriftspråket ser man et skille i tiårene etter 1350, som kom som følge av at en ny generasjon skrivekyndige kom til etter svartedauden.

Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. Den mellomnorske perioden tidfestes til cirka 1350 til 1525. I mellomnorsk forenkles bøyingssystemet kraftig, blant annet forsvinner store deler av kasussystemet. I perioden ble det norrøne (gammelnorske) skriftspråket gradvis erstattet av dansk skriftspråk.

Den språkhistoriske perioden fra 1525 kalles moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløser dansk som skriftspråk i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Bruken av «norsk» og «gammelnorsk» og det som nå oftest kalles «norrønt» kan nok oppfattes som forvirrende, i hvert fall uten noen forklaring.

22. oktober 2015 svarte Erik Bolstad

Fagansvarleg har oppdatert mykje av terminologibruken no. Takk for tilbakemeldinga!

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.