Ordbog over det norske Folkesprog, 1850 av . Falt i det fri (Public domain)

norsk språkhistorie

Norsk språkhistorie

500–700

Urnordisk

700–1350

Norrønt

1350–1525

Mellomnorsk

1525–

Moderne norsk

Norsk språkhistorie handlar om utviklinga av det norske språket frå opphavet i urnordisk fram til moderne norsk. Det er vanleg å dele norsk språkhistorie inn i fire tidsperiodar, med glidande overgangar mellom periodane.

Urnordisk

Det eldste språket vi kjenner frå Noreg, er urnordisk. Språket i urnordisk tid (frå ca. 400 evt.) er kjenner vi gjennom innskrift i det eldre runealfabetet. Urnordisk utvikla seg til norrønt i slutten av folkevandringstida.

Omkring år 600 viser språket i runeinnskriftene overgang til ei nyare språkform fordi dei gamle stammevokalane byrja å falle bort (synkopetida). Språket på Eggjasteinen, visstnok frå bortimot år 700, har fleire ord utan desse vokalane, som fiskR, stain og partisippforma skorin, i staden for dei urnordiske formene fiskaR, stainaR og skorinaR. Saman med vokalbortfallet trengde ulike slag omlyd og brytning gjennom og gav språket ein annan karakter enn før.

Del av innskrifta på Eggjasteinen
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Norrønt

Norrønt er ei fellesnemning for gammalnorsk og gammalislandsk. I Noreg blir den norrøne perioden rekna frå cirka 700 til 1350. I skriftspråket ser ein eit skilje i tiåra etter 1350, som kom som følgje av at ein ny generasjon skrivekyndige kom til etter svartedauden.

Mellomnorsk

Mellomnorsk er overgangen frå norrønt til moderne norsk. Den mellomnorske perioden blir tidfesta til cirka 1350 til 1525. I mellomnorsk blir bøyingssystemet forenkla kraftig, mellom anna forsvinn store delar av kasussystemet. I perioden vart det norrøne (gammalnorske) skriftspråket gradvis erstatta av dansk skriftspråk.

Moderne norsk / nynorsk

Den språkhistoriske perioden frå 1525 blir kalla moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløyser dansk som skriftspråk i Noreg.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Lars Nygaard

Bruken av «norsk» og «gammelnorsk» og det som nå oftest kalles «norrønt» kan nok oppfattes som forvirrende, i hvert fall uten noen forklaring.

svarte Erik Bolstad

Fagansvarleg har oppdatert mykje av terminologibruken no. Takk for tilbakemeldinga!

svarte Morten Klemmetsen

Jeg syns det er trist at jeg ikke lenger kjenner igjen språkhistorien. Det er 15 år siden jeg studerte. Alt skal nyleses og tolkes på nytt, og at jeg har problemer med å både kjenne igjen historien og å forstå den nye tolkninga, er en pris å betale. Før var nynorsk et skriftspråk. I dag er nynorsk i tillegg en dialekt og en kulturepoke. Og hva "nynorsk" refererer til, det skal forbli en gåte. De kunne kostet på seg noe kreativitet, og gitt kategoriene andre navn. Og er det viktig å at epoken og dialekten heter nynorsk så tror jeg at skriftspråket nynorsk tåler et nytt og anna navn, men neida. Vi kjører på med nynorsk. Hvordan er det om nye 15 år? Da er det vel en ordklasse som heter nynorsk. Kanskje hankjønn har blitt nynorsk. Kanskje alle kategorier er oppheva. Alt er nynorsk. Til og med suffiksene og prefiksene heter bare nynorsk.

svarte Erik Bolstad

Inndelingen i de språkhistoriske periodene gammelnorsk, mellomnorsk og nynorsk er absolutt ikke ny. Så vidt jeg vet er det ikke skjedd noen dramatiske nytolkinger av språkhistorien siden du studerte. Hvis du finner fram de gamle lærebøkene kjenner du nok igjen det meste :-)

svarte Morten Klemmetsen

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg ikke har sett nynorsk som språkhistorisk epoke, men moderne norsk. Det skal heller ikke være noen norsk skriftspråk på den tida, som nynorsk refererer til. Norske skriftlærde døde med Svartedauen. Det eneste norske skriftspråket på den tida var dansk. Det er riktig at både bokmål og nynorsk (skriftspråkene) oppsto etter 1525, men det er altfor vagt. Jobben med å modifisere dansk til bokmål foregikk omtrent samtidig med at Aasen laga Landsmål. Det kan nok tallfestes til etter 1850, som vil være mye mer presist. Å ha et nynorsk skriftspråk, en nynorsk epoke (uten et genuint og autentisk norsk skriftspråk rundt 1525, er nynorsk epoken underforstått tale/dialekt) og nynorsk dialekt, må være oppskrifta på det totale kaos. Merk at i 2018 er vi fortsatt i moderne norsk epoken (el nynorsk, som noen kaller den siden moderne norsk regnes fra ca 1500 og fram til d.d.) Ergo er vi i nynorsk epoken siden nynorsk sidestilles med moderne norsk. Jeg har studert nordisk. Jeg har store vansker med dette. Hvordan er det med lekfolk og skoleelever? Det som er så trist er at det er så veldig enkelt med bare nynorsk skriftspråk. Den norske språkhistorien blir ryddig, og det blir interessant og enkelt når man kan forstå. Dette er nærmest pøbelstreker.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg