norsk språkhistorie

Ordbog over det norske Folkesprog, 1850

Ivar Aasen. Falt i det fri (Public domain)

Norsk språkhistorie Forstørr Forminsk

  1. 500–700
  2. 700–1350
  3. 1350–1525
  4. 1525–

Norsk språkhistorie handler om utviklingen av det norske språket fra opprinnelsen i urnordisk fram til moderne norsk. Det er vanlig å dele norsk språkhistorie inn i fire tidsperioder, med glidende overganger mellom periodene.

Det eldste språket vi kjenner fra Norge, er urnordisk. Språket i urnordisk tid (fra ca. 400 evt.) er belagt gjennom innskrifter i det eldre runealfabetet. Urnordisk utviklet seg til norrønt i slutten av folkevandringstiden.

Norrønt er en fellesbetegnelse for gammelnorsk og gammelislandsk. I Norge regnes den norrøne perioden fra cirka 700 til 1350. I skriftspråket ser man et skille i tiårene etter 1350, som kom som følge av at en ny generasjon skrivekyndige kom til etter svartedauden.

Mellomnorsk er overgangen fra norrønt til moderne norsk. Den mellomnorske perioden tidfestes til cirka 1350 til 1525. I mellomnorsk forenkles bøyingssystemet kraftig, blant annet forsvinner store deler av kasussystemet. I perioden ble det norrøne (gammelnorske) skriftspråket gradvis erstattet av dansk skriftspråk.

Den språkhistoriske perioden fra 1525 kalles moderne norsk eller nynorsk. I denne perioden oppstår både bokmål og nynorsk som skriftspråk, og avløser dansk som skriftspråk i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

9. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Bruken av «norsk» og «gammelnorsk» og det som nå oftest kalles «norrønt» kan nok oppfattes som forvirrende, i hvert fall uten noen forklaring.

22. oktober 2015 svarte Erik Bolstad

Fagansvarleg har oppdatert mykje av terminologibruken no. Takk for tilbakemeldinga!

8. juni svarte Morten Klemmetsen

Jeg syns det er trist at jeg ikke lenger kjenner igjen språkhistorien. Det er 15 år siden jeg studerte. Alt skal nyleses og tolkes på nytt, og at jeg har problemer med å både kjenne igjen historien og å forstå den nye tolkninga, er en pris å betale. Før var nynorsk et skriftspråk. I dag er nynorsk i tillegg en dialekt og en kulturepoke. Og hva "nynorsk" refererer til, det skal forbli en gåte. De kunne kostet på seg noe kreativitet, og gitt kategoriene andre navn. Og er det viktig å at epoken og dialekten heter nynorsk så tror jeg at skriftspråket nynorsk tåler et nytt og anna navn, men neida. Vi kjører på med nynorsk. Hvordan er det om nye 15 år? Da er det vel en ordklasse som heter nynorsk. Kanskje hankjønn har blitt nynorsk. Kanskje alle kategorier er oppheva. Alt er nynorsk. Til og med suffiksene og prefiksene heter bare nynorsk.

9. juni svarte Erik Bolstad

Inndelingen i de språkhistoriske periodene gammelnorsk, mellomnorsk og nynorsk er absolutt ikke ny. Så vidt jeg vet er det ikke skjedd noen dramatiske nytolkinger av språkhistorien siden du studerte. Hvis du finner fram de gamle lærebøkene kjenner du nok igjen det meste :-)

10. juni svarte Morten Klemmetsen

Jeg kan med handa på hjertet si at jeg ikke har sett nynorsk som språkhistorisk epoke, men moderne norsk. Det skal heller ikke være noen norsk skriftspråk på den tida, som nynorsk refererer til. Norske skriftlærde døde med Svartedauen. Det eneste norske skriftspråket på den tida var dansk. Det er riktig at både bokmål og nynorsk (skriftspråkene) oppsto etter 1525, men det er altfor vagt. Jobben med å modifisere dansk til bokmål foregikk omtrent samtidig med at Aasen laga Landsmål. Det kan nok tallfestes til etter 1850, som vil være mye mer presist. Å ha et nynorsk skriftspråk, en nynorsk epoke (uten et genuint og autentisk norsk skriftspråk rundt 1525, er nynorsk epoken underforstått tale/dialekt) og nynorsk dialekt, må være oppskrifta på det totale kaos. Merk at i 2018 er vi fortsatt i moderne norsk epoken (el nynorsk, som noen kaller den siden moderne norsk regnes fra ca 1500 og fram til d.d.) Ergo er vi i nynorsk epoken siden nynorsk sidestilles med moderne norsk. Jeg har studert nordisk. Jeg har store vansker med dette. Hvordan er det med lekfolk og skoleelever? Det som er så trist er at det er så veldig enkelt med bare nynorsk skriftspråk. Den norske språkhistorien blir ryddig, og det blir interessant og enkelt når man kan forstå. Dette er nærmest pøbelstreker.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.