Nynorsk, frå 1929 offisiell nemning på den eine av dei to målformene av norsk, tidlegare kalla landsmål. Nynorsk er formelt jamstelt med bokmål, jamfør lov om målbruk i offentleg teneste av 1980.

Historikk

Jamstellingsvedtaket er et vedtak gjort i Stortinget 12. mai 1885. Bildet over viser representantframlegget som var grunnlaget for vedtaket.

 

Det endelige vedtaket i Stortinget ble vedtatt med 78 mot 31 stemmer og lød «Regjeringen anmodes om at træffe fornøden Forføining til, at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog.» Folkesproget i vedtaket var landsmål, senere omdøpt til nynorsk.

 

Vedtaket førte til at landsmål ble et offisielt skriftspråk i Norge. Skriftspråket som ble brukt i Norge på 1800-tallet ble kalt riksmål, og var for det meste identisk med dansk.

Jamstellingsvedtaket 1885 av Stortinget. Falt i det fri (Public domain)

Midt på 1800-talet då Ivar Aasen utforma det norske skriftspråket sitt (landsmål) på grunnlag av målføra, vart nynorsk  nytta om norske innslag i språket i samtida i det heile, og på same tid i motsetnad til gamalnorsk. Såleis til dels av Aasmund Olavsson Vinje tidleg i 1860-åra, og av Arne Garborg i 1870-åra i boka Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse, 1877. Forutan landsmål vart skriftspråket til Aasen også nemnt «det norske folkesprog». Men i 1880- og 1890-åra tok mellom andre Garborg og Rasmus Flo i bruk omgrepet nynorsk om landsmålet. Rettskrivingsframlegget deira frå 1899 kalla dei først «Framlegg til skrivereglar for nynorsken i skularne», men endra det til «landsmaale».

I norsk målsoge er nynorsk også ei nemning for perioden etter ca. 1525, til skilnad fra norrønt (ca. 700 – ca. 1350) og mellomnorsk (ca. 1350 – ca. 1525).

Institusjonar

Viktige institusjonar for nynorsken er mellom anna Noregs Mållag, Det Norske Samlaget, Det Norske Teatret, Nynorsk kultursentrum,  Dei Nynorske Festspela, Ivar Aasen-tunet og Nynorsk Pressekontor. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa (Nynorsksenteret) vart grunnlagt i 2005 og skal vera eit ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa.

Tilrådd litteratur

  • Almenningen, Olaf m.fl., red.: Språk og samfunn gjennom tusen år : ei norsk språkhistorie, 6. utg., 2002, Finn boka
  • Indrebø, Gustav: Norsk målsoga, 2. utg., 2001, Finn boka
  • Torp, Arne & Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie, 3. utg., 2003, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

8. november 2016 skrev Marcus lindbæk

i finnmark snakker vi ikke bokmål så det kartet er ikke rett.

8. november 2016 svarte Ernst Håkon Jahr

Hei Marcus,
Så sant, så sant, påstanden en ofte hører, at folk snakker bokmål i Finnmark, er helt gal.
Men det kartet du ser i artikkelen her, viser ikke til talemål, men til skriftmål, hva kommunene har gjort vedtak om som hovedmål. Og da har alle finnmarkskommunene vedtatt bokmål når det gjelder norsk (samisk blir noe annet, selvsagt).
Beste hilsen
Ernst Håkon Jahr

8. november 2016 svarte Sverre Olav Lundal

Fire kommunar i Finnmark er språkleg nøytrale: Hammerfest, Nordkapp, Gamvik og Båtsfjord (grå farge på kartet).

8. november 2016 skrev Ernst Håkon Jahr

Beste Sverre Olav,
Takk for denne presiseringa. Du har sjølvsagt rett i dette.
Beste helsing,
Ernst Håkon Jahr

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.