Gustav Vigeland

Gustav Vigeland i atelieret på Hammersborg 1906. På bordet ved siden av ham sees en portrettbyste av Gunnar Heiberg.

Gyldendal Norsk Forlag. Begrenset gjenbruk

Gustav Vigeland, født i Mandal, norsk billedhugger; bror av Emanuel Vigeland.

Gustav Vigeland er den billedhugger som ruver mest i norsk kunsthistorie. Han var helt dominerende her til lands i første halvdel av 1900-tallet. Han laget en rekke fine portrettbyster og -statuer, blant disse kan nevnes Henrik Wergeland-statuen i Kristiansand og Camilla Collett-statuen i Slottsparken i Oslo. Av en noe annen type er det store Abel-monumentet, også det i Slottsparken.

Hovedverket hans er imidlertid Vigelandsparken, 320 dekar i Frognerparken i Oslo med et stort antall skulpturer – ordnet med Monolitten (nesten 17 m høy) som fokuseringspunkt. Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner. Like i nærheten ligger Vigeland-museet, der Vigeland hadde sitt atelier og sin bolig og der man kan studere hans tegninger, utkast og gipsavstøpninger, og se hvordan han arbeidet.

Vigeland arbeidet først som treskjærer i hjembyen, og gikk i 1884–86 i lære hos Thorsten Fladmoe i Oslo. 1888 tok han igjen arbeid i Oslo hos treskjærer C. A. Sandberg. Hans tegninger med motiver fra Homer, Dante, Bibelen og nordisk mytologi vakte Brynjulf Bergslien og Lorentz Dietrichsons interesse. 1889 fikk han arbeid hos Bergslien og senere hos Mathias Skeibrok, som også var hans lærer på Tegneskolen.

Hans første selvstendige arbeid, Hagar og Ismael, ble utstilt på Høstutstillingen 1889; samtidig kom et relieff med motiv fra Iliaden og 1890 den kraftig bevegede statuett David. 1891–92 arbeidet han i Vilhelm Bissens atelier i København og utførte der sin første store gruppe, Forbannet, med en lidenskapelig uttrykksvilje og djerv realisme som brøt med den senklassisistiske stilen i de første arbeidene. I 1892 modellerte han den stillferdige Ung pike.

I 1892–93 mottok han i Paris inntrykk av Rodins kunst og skapte en rekke små arbeider i et levende, impresjonistisk formspråk. Nå oppstod også tanken om det store relieff Helvete, som ble modellert første gang 1894 og fikk sin endelige form i Nasjonalgalleriets bronse (1896–97). I utkast foreligger også Oppstandelsen og Dommedag, mens Saligheten aldri fant noen skulptural form. 1895–96 studerte han i Berlin og Italia og ble særlig opptatt av ungrenessansens skulptur, fremfor alt Donatello, men mottok også inntrykk av antikk og egyptisk skulptur.

Vigelands ungdomsarbeider og de første portrettbystene har en mager og anspent form, med sterk betoning av kroppens ledd. I 1897–1902 arbeidet han ved Nidarosdomen og utførte en rekke betydelige skulpturer i gotiserende stil. I 1900–01 studerte han gotisk katedralskulptur i England og Frankrike. I Paris modellerte han i 1901 Bjørnstjerne Bjørnson, og i de følgende fire år ble hans ypperste portrettbyster til, med myndig bredde og karakteriseringskunst.

I 1902 sendte han til konkurransen om Abelmonumentet (monument over matematikeren Niels Henrik Abel) inn et utkast som symboliserer geniets flukt. Ingebrigt Vik seiret i konkurransen, men Vigeland fikk oppdraget etter langvarig strid. Samtidig skapte han monumentene over Rikard Nordraak, Henrik Wergeland og Camilla Collett. Mindre betydelige er Vigelands senere monumenter, blant annet Tordenskiold i Stavern, Bjørnson, Christian Michelsen og Snorre Sturlason i Bergen – Snorre-statuen står også på Reykholt, Island. I friskulpturer som Mann og kvinne (1906), Mor og barn (1907 og 1909, en rekke eksemplarer i marmor og bronse) og Kvinnetorso (1909–12) er Vigeland nådd frem til en roligere, mer klassisk avklart stil enn både før og siden.

Hovedinteressen i de siste 40 år av hans liv samlet seg imidlertid om planen å skape et stort, skulptursmykket fonteneanlegg i Oslo. Det eldste utkastet (1900), en bronseskål båret av seks nakne menn, ble tilbudt Oslo kommune til reising på Eidsvoll plass, men ble avvist. I 1906 utstilte han et nytt utkast med tanke på Studenterlunden, utvidet med bronserelieffer og 20 tregrupper med figurer rundt et stort basseng. Under stor begeistring ble de nødvendige pengemidler samlet inn, og Vigeland gikk i gang med modelleringen av midtgruppen (1909), tregruppen (1907–14) og de 60 relieffene, som beskjeftiget ham helt til 1935. I 1914 fremla han en plan om å flytte anlegget til Abelhaugen, og han utvidet det da med de svære granittgruppene som er det tydeligste uttrykk for Vigelands nye stilideal: veldig, massiv tyngde, mektige former, store, jevnt rundede flater og enkel menneskelig symbolikk. I tiden 1915–36 skapte Vigeland 60 slike grupper, hvorav bare 36 fant sin endelige plassering i anlegget. Overføringen av kunstnerens modeller til stein ble foretatt av steinhuggere.

I 1921 sluttet Vigeland en kontrakt med Oslo kommune som forpliktet kommunen til å bygge et atelier for ham på Frogner, der han kunne fullføre fontenen, mot at alle hans arbeider i eget eie og de han fremdeles kom til å skape, skulle tilfalle kommunen. Etter hans død skulle atelieret bli museum. Vigeland fremla i 1922 sin plan om å flytte anlegget til området omkring Tørtberg vest for Frogner-dammene. Dette ble vedtatt i 1924, og den endelige plan i 1931. Vigeland gikk så i gang med å modellere den veldige, nesten 17 m høye Monolitten med sine 121 figurer som nå skulle krone skulpturparken. Etter at granittblokken  var brakt på plass i 1928, foregikk huggingen i 1929–42. I 1926 tegnet Vigeland de fem smijernsportene som danner hovedinngangen til parken, og i 1930-årene de åtte figurportene rundt Monolitt-platået. Som siste hovedledd i anlegget modellerte han de 58 broskulpturer i bronse, Livshjulet og den svære, figurrike gruppen Slekten i nord og Trekanten i sør.

Med sin enorme arbeidskraft laget Vigeland også hundrevis av skisser og tegninger, og dessuten tresnitt der hans fantasi fikk utfolde seg fritt. Av større skulpturarbeider ellers kan nevnes en inntagende småbarnsgruppe fra 1917, Kvinne på reinsdyr, Kvinne på bjørn og statuen av Egil Skallagrimsson som reiser nidstang, fylt av hedensk villskap, samt en del portrettbyster. Vigelands opprinnelig djerve og friske grep på oppgavene ble etter hvert sløvet ved masseproduksjon. Han insisterte dessuten på å være sin egen arkitekt, noe som førte til mange urimeligheter. Foruten i Vigeland-museet er han representert i Nasjonalmuseet/ Nasjonalgalleriet i Oslo med 76 arbeider, mest skisser. Thielska galleriet i Stockholm eier blant annet fire store grupper og tre portrettbyster.

Alle finnes, i ulikt materiale, i Vigelandsmuseet i Oslo

Verk År Plassering
Hagar og Ismael 1889
David 1890
Forbannet 1891 NM/NG
Ung pike 1892 NM/NG
De nedbøyde 1895 NM/NG
Helvete 1896–97 NM/NG og Trondheim Kunstmuseum
Mannen med kvinnen i favn 1897 og 1905 NM/NG
Eremitten 1898 NM/NG
Tiggerne 1899 og 1908 NM/NG og Haukeland sykehus
Vigelandsparken
Verk År Plassering
Lorentz Dietrichson 1892 Vår Frelsers gravlund, Oslo
1904 Universitetet i Oslo
Harald Sohlberg 1892
Jens Thiis 1894 NM/NG
Sigbjørn Obstfelder 1894 NM/NG og Stavanger Bibliotek
Emanuel Vigeland 1896 NM/NG, Thielska, Nat. Mus. og Kunstmus.
Oscar Nissen 1896 NM/NG og Folkets Hus, Oslo
Bjørnstjerne Bjørnson 1901 NM/NG, Nationaltheatret, Oslo og Glyptoteket, København
Sophus Bugge 1902 NM/NG, Universitetet i Oslo, Larvik og Nat. Mus.
Henrik Ibsen 1903 NM/NG, Nationaltheatret, Oslo, og Ibsenmuseet, Grimstad
Arne Garborg 1903 NM/NG og Det Norske Teatret, Oslo
Edvard Grieg 1903
Knut Hamsun 1903
Fridtjof Nansen 1903
Aasta Hansteen 1903 Vår Frelsers gravlund, Oslo; Statuett 1905
Jonas Lie 1904 NM/NG og Albertinum, Dresden
Amaldus Nielsen 1905 NM/NG og Mandal by
Gunnar Heiberg 1905 Nationaltheatret, Oslo og Thielska
Hans Dedekam 1923 Kunstindustrimuseet i Oslo
Bygning År Elementer
Nidarosdomen 1897–1902 (vannspyere, ni korbuefigurer)
Verk År Plassering
Niels Henrik Abel 1903–05 Reist i Oslo 1908 (utkast 1902)
Rikard Nordraak 1905 Reist i Oslo 1911
Henrik Wergeland 1907 Reist i Kristiansand og Fargo, USA, 1908
Camilla Collett 1909 Reist i Oslo 1911
Tordenskiold 1906 Statuett i BK, statue 1915, reist i Stavern 1935
Bjørnstjerne Bjørnson 1915 Reist i Bergen 1917
Christian Michelsen 1936 Reist i Bergen 1938
Peder Claussøn Friis 1937 Reist i Sør-Audnedal 1938
Snorre Sturlason 1938 Reist på Reykholt, Island 1947, i Bergen 1948
Egil Skallagrimsson 1923 Reist i Mandal 1971
Verk År Plassering
Beethoven 1906
Mann og kvinne 1906 Thielska
Mor og barn 1907 NM/NG og Thielska
1909 Bergen, Tønsberg, Kunstmus.
Søvngjengersken 1909 NM/NG og BK
Kvinnetorso 1909, i marmor 1912 og 1923 NM/NG
Kvinne på reinsdyr 1920 Fritzøehus, Larvik
Kvinne på bjørn 1921 Freiaparken, Oslo
Verk År
Fontenen eldste utkast 1900, modellert 1909
Tregruppene omkring fontenen 1907–14
60 relieffer rundt fontenen ferdigstilt 1935
Granittgruppene 1915–36
Monolitten 1924–25, hugd 1929–42
58 bronseskulpturer 1926–33
Livshjulet 1933–34
Slekten 1934–36, reist 1988
Ca. 420 tresnitt, ca. 11 000 tegninger
BK: Bergen Kunstmuseum
Kunstmus.: Statens Museum for Kunst, København
NM/NG: Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet, Oslo
Nat. Mus. Nationalmuseum, Stockholm
Thielska: Thielska Galleriet, Stockholm
  • Aars, Harald: Dagbok om Gustav Vigeland : utdrag av byarkitekt Harald Aars' etterlatte dagboknotater, 1951
  • Brenna, Arne: Veileder for Gustav Vigelands skulpturanlegg i Oslo, 1951
  • Brenna, Arne: Form og komposisjon i nordisk granittskulptur 1909-1926, 1953
  • Brenna, Arne & St. Tschudi-Madsen: Vigelands fontenerelieffer, 1953
  • Durban, Arne: Vigeland-portretter, 1977
  • Stang, Ragna: Gustav Vigeland : 1869-1969, 1969
  • Wikborg, Tone: Veileder til Vigelandsparken, 1973
  • Wikborg, Tone: Gustav Vigeland : tresnitt, 1996, isbn 82-504-2339-9
  • Wikborg, Tone: Gustav Vigeland : en biografi, 2001, isbn 82-525-4406-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.