Faktaboks

Gustav Vigeland
Adolf Gustav Vigeland
Født
11. april 1869, Halse, Mandal
Død
12. mars 1943, Oslo
Virke
Billedhugger
Familie

Foreldre: Møbelsnekker Elesæus Thorsen (1835–86) og Anne Aanensdatter (1835–1907).

Gift 1) 23.7.1900 i Larvik (samboere fra 1894) med syerske Laura Mathilde Andersen (22.6.1870–16.6.1957), datter av skipsfører og navigasjonslærer Ole Andersen (f. 1840) og Ane Margrete Kristensdatter (f. 1838), separert 1901, ekteskapet oppløst 1906; samboer fra 1902 med Inga Syvertsen (8.12.1883–25.6.1968), datter av Anton Syvertsen (f. 1859) og hustru Ellen (f. 1859), forholdet avsluttet 1921; gift 2) 28.1.1922 i Kristiania med Ingerid Alise Vilberg (24.5.1902–9.10.1976), datter av blikkenslagermester Ole Karlsen Vilberg (1878–1976) og Louise Johannesdatter Østberg (1872–1950), separert 1940.

Navneendring til Vigeland ca. 1889.

Bror av Emanuel Vigeland (1875–1948); filleonkel (mors fetter) til Arne N. Vigeland (1900–83).

En mann i langermet trøye står foran en skulptur som er høyere enn ham selv. Anskåret ser man armene som strekkes opp, hodet som er vendt ut av bildekanten, det ene brystet og det ene kneet til den ene kvinnefiguren i skulpturen. Svart-hvitt foto

Gustav Vigeland foran granittgruppen med to dansende kvinner i atelierhaven på Hammersborg. Foto fra rundt 1918

Gustav Vigeland
Av /NTB Scanpix ※.
Toppen av Monolitten

Gipsmodell av toppen av Monolitten, slik den står i Vigelandsmuseet

Av /KF-arkiv ※.

Gustav Vigeland er den billedhuggeren som ruver mest i norsk kunsthistorie. Han var helt dominerende her til lands i første halvdel av 1900-tallet. Han laget en rekke fine portrettbyster og -statuer, blant disse kan nevnes Henrik Wergeland-statuen i Kristiansand og Camilla Collett-statuen i Slottsparken i Oslo. Av en noe annen type er det store Abel-monumentet, også det i Slottsparken.

Hovedverket hans er imidlertid Vigelandsparken: 320 dekar i Frognerparken i Oslo med et stort antall skulpturer, ordnet med Monolitten (nesten 17 meter høy) som fokuseringspunkt. Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner. Like i nærheten ligger Vigeland-museet, der Vigeland hadde sitt atelier og sin bolig, og der man kan studere hans tegninger, utkast og gipsavstøpninger og se hvordan han arbeidet.

Tidlige arbeider

Vigeland ble født i Mandal. Han arbeidet først som treskjærer i hjembyen og gikk i 1884–1886 i lære hos Thorsten Fladmoe i Oslo. I 1888 tok han igjen arbeid i Oslo hos treskjærer C. A. Sandberg. Hans tegninger med motiver fra Homer, Dante, Bibelen og nordisk mytologi vakte Brynjulf Bergsliens og Lorentz Dietrichsons interesse. I 1889 fikk han arbeid hos Bergslien og senere hos Mathias Skeibrok, som også var hans lærer på Tegneskolen.

Hans første selvstendige arbeid, Hagar og Ismael, ble utstilt på Høstutstillingen i 1889. Samtidig kom et relieff med motiv fra Iliaden og i 1890 den kraftig bevegede statuetten David. I 1891–1892 arbeidet han i Vilhelm Bissens atelier i København og utførte der sin første store gruppe, Forbannet, med en lidenskapelig uttrykksvilje og djerv realisme som brøt med den senklassisistiske stilen i de første arbeidene. I 1892 modellerte han den stillferdige Ung pike.

I 1892–1893 mottok han i Paris inntrykk av Auguste Rodins kunst og skapte en rekke små arbeider i et levende, impresjonistisk formspråk. Nå oppstod også tanken om det store relieffet Helvete, som ble modellert første gang i 1894 og fikk sin endelige form i Nasjonalgalleriets bronse i 1896–1897. I utkast foreligger også Oppstandelsen og Dommedag, mens Saligheten aldri fant noen skulptural form. I 1895–1896 studerte han i Berlin og Italia og ble særlig opptatt av ungrenessansens skulptur, fremfor alt Donatello, men mottok også inntrykk av antikk og egyptisk skulptur.

Vigelands ungdomsarbeider og de første portrettbystene har en mager og anspent form, med sterk betoning av kroppens ledd.

Portrettbyster og -statuer

Gustav Vigeland

Gustav Vigeland i atelieret på Hammersborg. På bordet sees en portrettbyste av Gunnar Heiberg, på hyllene blant annet byster av Edvard Grieg og Fridtjof Nansen. Foto fra 1906

Gustav Vigeland
Av /NTB Scanpix ※ Bilde fra Norsk biografisk leksikon.

I 1897–1902 arbeidet han ved Nidarosdomen og utførte en rekke betydelige skulpturer i gotiserende stil. I 1900–1901 studerte han gotisk katedralskulptur i England og Frankrike. I Paris modellerte han i 1901 Bjørnstjerne Bjørnson, og i de følgende fire årene ble hans ypperste portrettbyster til, med myndig bredde og karakteriseringskunst.

I 1902 sendte han til konkurransen om Abelmonumentet (monument over matematikeren Niels Henrik Abel) inn et utkast som symboliserer geniets flukt. Ingebrigt Vik seiret i konkurransen, men Vigeland fikk oppdraget etter langvarig strid. Samtidig skapte han monumentene over Rikard Nordraak, Henrik Wergeland og Camilla Collett.

Mindre betydelige er Vigelands senere monumenter, blant annet Tordenskiold i Stavern og Bjørnson, Christian Michelsen og Snorre Sturlason i Bergen – Snorre-statuen står også på ReykholtIsland. I friskulpturer som Mann og kvinne (1906), Mor og barn (1907 og 1909, en rekke eksemplarer i marmor og bronse) og Kvinnetorso (1909–1912) er Vigeland nådd frem til en roligere, mer klassisk avklart stil enn både før og siden.

Vigelandsparken

Monolitten
Gustav Vigelands Monolitten er nesten 17 meter høy.
Fra Vigelandsparken
Vigelandsparken er en av Norges største turistattraksjoner.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Hovedinteressen i de siste 40 årene av hans liv samlet seg imidlertid om planen å skape et stort, skulptursmykket fonteneanlegg i Oslo. Det eldste utkastet (1900), en bronseskål båret av seks nakne menn, ble tilbudt Oslo kommune til reising på Eidsvoll plass, men ble avvist. I 1906 utstilte han et nytt utkast med tanke på Studenterlunden, utvidet med bronserelieffer og 20 tregrupper med figurer rundt et stort basseng. Under stor begeistring ble de nødvendige pengemidlene samlet inn, og Vigeland gikk i gang med modelleringen av midtgruppen (1909), tregruppen (1907–1914) og de 60 relieffene, som beskjeftiget ham helt til 1935.

I 1914 fremla han en plan om å flytte anlegget til Abelhaugen, og han utvidet det da med de svære granittgruppene som er det tydeligste uttrykket for Vigelands nye stilideal: veldig, massiv tyngde, mektige former, store, jevnt rundede flater og enkel menneskelig symbolikk. I tiden 1915–1936 skapte Vigeland 60 slike grupper, hvorav bare 36 fant sin endelige plassering i anlegget. Overføringen av kunstnerens modeller til stein ble foretatt av steinhuggere.

I 1921 sluttet Vigeland en kontrakt med Oslo kommune som forpliktet kommunen til å bygge et atelier for ham på Frogner, der han kunne fullføre fontenen, mot at alle hans arbeider i eget eie og de han fremdeles kom til å skape, skulle tilfalle kommunen. Etter hans død skulle atelieret bli museum. Vigeland fremla i 1922 sin plan om å flytte anlegget til området omkring Tørtberg vest for Frogner-dammene. Dette ble vedtatt i 1924, og den endelige planen i 1931.

Vigeland gikk så i gang med å modellere den veldige, nesten 17 meter høye Monolitten med sine 121 figurer, som nå skulle krone skulpturparken. Etter at granittblokken var brakt på plass i 1928, foregikk huggingen i 1929–1942. I 1926 tegnet Vigeland de fem smijernsportene som danner hovedinngangen til parken, og i 1930-årene de åtte figurportene rundt Monolitt-platået. Som siste hovedledd i anlegget modellerte han de 58 broskulpturer i bronse, Livshjulet og den svære, figurrike gruppen Slekten i nord og Trekanten i sør.

Med sin enorme arbeidskraft laget Vigeland også hundrevis av skisser og tegninger, og dessuten tresnitt der hans fantasi fikk utfolde seg fritt. Av større skulpturarbeider ellers kan nevnes en inntagende småbarnsgruppe fra 1917, Kvinne på reinsdyr, Kvinne på bjørn og statuen av Egil Skallagrimsson som reiser nidstang, fylt av hedensk villskap, samt en del portrettbyster. Vigelands opprinnelig djerve og friske grep på oppgavene ble etter hvert sløvet ved masseproduksjon. Han insisterte dessuten på å være sin egen arkitekt, noe som førte til mange urimeligheter. Foruten i Vigeland-museet er han representert i Nasjonalmuseet i Oslo med 76 arbeider, mest skisser. Thielska Galleriet i Stockholm eier blant annet fire store grupper og tre portrettbyster.

Dekorative arbeider

Etter Vigeland flyttet til en ny leilighet i 1924, designet han tepper, takarmatur, puter, løpere og lysestaker for eget bruk. Teppene ble utført ved Den Norske Husflidsforening. Kona Ingerid vevde og broderte de mindre tekstilene. Smijernsarbeidene derimot ble utført på kunstsmed Karl Bilgreis verksted. Petter Dass' klassiker Nordlands Trompet for Aschehoug & Co. i 1927 er med omslagstegning etter Vigelands tresnitt. Til kona Ingerid designet han det samme året et par båtformede øredobber i gull.

Gustav Vigeland var bror av Emanuel Vigeland.

Et utvalg viktige arbeider

Alle finnes, i ulikt materiale, i Vigelandsmuseet i Oslo.

Ungdomsarbeider

Verk År Plassering
Hagar og Ismael 1889
David 1890
Forbannet 1891 Nasjonalmuseet
Ung pike 1892 Nasjonalmuseet
De nedbøyde 1895 Nasjonalmuseet
Helvete 1896–1897 Nasjonalmuseet, Trondheim Kunstmuseum
Mannen med kvinnen i favn 1897 og 1905 Nasjonalmuseet
Eremitten 1898 Nasjonalmuseet
Tiggerne 1899 og 1908 Nasjonalmuseet, Haukeland sykehus
Vigelandsparken

Portrettbyster

Verk År Plassering
Lorentz Dietrichson 1892 Vår Frelsers gravlund i Oslo
1904 Universitetet i Oslo
Harald Sohlberg 1892
Jens Thiis 1894 Nasjonalmuseet
Sigbjørn Obstfelder 1894 Nasjonalmuseet, Stavanger bibliotek
Emanuel Vigeland 1896 Nasjonalmuseet, Thielska Galleriet og Nationalmuseum i Stockholm, Statens Museum for Kunst i København
Oscar Nissen 1896 Nasjonalmuseet og Folkets Hus i Oslo
Bjørnstjerne Bjørnson 1901 Nasjonalmuseet og Nationaltheatret i Oslo, Glyptoteket i København
Sophus Bugge 1902 Nasjonalmuseet og Universitetet i Oslo, Larvik, Nationalmuseum i Stockholm
Henrik Ibsen 1903 Nasjonalmuseet og Nationaltheatret i Oslo, Ibsenmuseet i Grimstad
Arne Garborg 1903 Nasjonalmuseet og Det Norske Teatret i Oslo
Edvard Grieg 1903
Knut Hamsun 1903
Fridtjof Nansen 1903
Aasta Hansteen 1903 Vår Frelsers gravlund i Oslo, statuett 1905
Jonas Lie 1904 Nasjonalmuseet, Albertinum i Dresden
Amaldus Nielsen 1905 Nasjonalmuseet og Mandal by
Gunnar Heiberg 1905 Nationaltheatret i Oslo, Thielska Galleriet i Stockholm
Hans Dedekam 1923 Nasjonalmuseet

Dekorativ bygningsskulptur

Bygning År Elementer
Nidarosdomen 1897–1902 Vannspyere, ni korbuefigurer

Offentlige statuer og monumenter

Verk År Plassering
Niels Henrik Abel 1903–1905 Reist i Oslo 1908 (utkast 1902)
Rikard Nordraak 1905 Reist i Oslo 1911
Henrik Wergeland 1907 Reist i Kristiansand og Fargo i USA 1908
Camilla Collett 1909 Reist i Oslo 1911
Peter Wessel Tordenskiold 1906 Statuett i Bergen Kunstmuseum, statue 1915, reist i Stavern 1935
Bjørnstjerne Bjørnson 1915 Reist i Bergen 1917
Christian Michelsen 1936 Reist i Bergen 1938
Peder Claussøn Friis 1937 Reist i Sør-Audnedal 1938
Snorre Sturlason 1938 Reist på Reykholt på Island 1947, i Bergen 1948
Egil Skallagrimsson 1923 Reist i Mandal 1971

Friskulptur etter 1900

Verk År Plassering
Ludwig van Beethoven 1906
Mann og kvinne 1906 Thielska Galleriet i Stockholm
Mor og barn 1907 Nasjonalmuseet, Thielska Galleriet i Stockholm
1909 Bergen, Tønsberg, Statens Museum for Kunst i København
Søvngjengersken 1909 Nasjonalmuseet, Bergen Kunstmuseum
Kvinnetorso 1909, i marmor 1912 og 1923 Nasjonalmuseet
Kvinne på reinsdyr 1920 Fritzøehus i Larvik
Kvinne på bjørn 1921 Freiaparken i Oslo

Parkelementer

Verk År
Fontenen eldste utkast 1900, modellert 1909
Tregruppene omkring fontenen 1907–1914
60 relieffer rundt fontenen ferdigstilt 1935
Granittgruppene 1915–1936
Monolitten 1924–1925, hugd 1929–1942
58 bronseskulpturer 1926–1933
Livshjulet 1933–1934
Slekten 1934–1936, reist 1988

Grafikk og tegninger

Rundt 420 tresnitt og rundt 11 000 tegninger.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aars, Harald (1951). Dagbok om Gustav Vigeland : utdrag av byarkitekt Harald Aars' etterlatte dagboknotater, Ernst G. Mortensens forlag
  • Brenna, Arne (1951). Veileder for Gustav Vigelands skulpturanlegg i Oslo, Eget forlag
  • Brenna, Arne (1953). Form og komposisjon i nordisk granittskulptur 1909-1926, Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Brenna, Arne & St. Tschudi-Madsen (1953). Vigelands fontenerelieffer, Vigelands-museet
  • Durban, Arne (1977). Vigeland-portretter, Aschehoug
  • Stang, Ragna (1969). Gustav Vigeland : 1869-1969, Tanum
  • Wikborg, Tone (1973). Veileder til Vigelandsparken, Vigelands-museet
  • Wikborg, Tone (1996). Gustav Vigeland : tresnitt, Grøndahl Dreyer
  • Wikborg, Tone (2001). Gustav Vigeland : en biografi, Gyldendal

Faktaboks

Gustav Vigeland
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392128309

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg