Inntil 2012 hadde Norge en statskirkeordning som formelt kom til uttrykk gjennom Grunnlovens § 2, som fastholdt lutherdommen som statens religion. Kongen i statsråd utnevnte biskoper og proster, og Stortinget gav kirkelige lover.
Forholdet mellom stat og kirke i Norge er utredet flere ganger etter andre verdenskrig. De siste utredningene er kommet fra det kirkelig oppnevnte utvalget ledet av Trond Bakkevig i 2002 (Samme kirke – ny ordning) og fra det offentlig oppnevnte utvalget ledet av Kåre Gjønnes i 2006 (Staten og Den norske kirke). Begge disse utredningene har foreslått en avvikling av statskirkesystemet, samtidig som en del særordninger for Den norske kirke som religionssamfunn bevares. Forsvarere av statskirken i Norge har ofte lagt hovedvekt på at det statlige overoppsynet bidrar til å sikre demokratiet innen kirken på en bedre måte enn det kirkens egne demokratiske prosesser gjør. Motstandere har hevdet at ordningen er en anakronisme i det flerkulturelle og flerreligiøse samfunnet.
I april 2008 ble det inngått tverrpolitisk forlik i Stortinget om endringer av statskirkeordningen. Forliket la blant annet opp til at retten til utnevnelse av biskoper og proster skulle overføres til kirkelige organer forutsatt at det i perioden 2009–2011 ble gjennomført demokratireformer i kirken. Med bakgrunn i kirkeforliket vedtok Stortinget 21. mai 2012 grunnlovsendringer som endret relasjonen mellom stat og kirke. Staten har etter dette ikke lenger en offentlig religion, og kirkelig statsråd er avviklet. Biskoper og proster utnevnes av kirkelige organer.
Som en konsekvens av grunnlovsendringene i 2012 er Den norske kirke fra 1. januar 2017 et eget rettssubjekt skilt fra staten med Kirkemøtet som øverste representativt organ. Prester, biskoper, ansatte ved bispedømmeråd og de nasjonalkirkelige rådene er etter årsskiftet ikke lenger statsansatte, men overført til det nasjonale rettssubjektet Den norske kirke.
Selv om statskirkeordningen med dette formelt sett er oppløst, vil Den norske kirke fremdeles stå i en særstilling sammenlignet med andre trossamfunn i Norge. Kirken er i praksis fullfinansiert over offentlige budsjetter (stat og kommune), og den er skrevet inn i Grunnlovens paragraf 16: «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten.»
Kommentarer (2)
skrev Evy Kupen
svarte Hallgeir Elstad
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.