Rådyr. Om vinteren er pelsen gråaktig og halespeilet godt synlig.

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk

Rådyr er en partået klovdyrart i hjortefamilien, og Norges minste hjortedyr.

Det er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet. Et rådyr har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier ca. 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen er mellom 2–4 cm. Hannen, som også kalles råbukken, har et kort, rett og spisst, 2–3 tagget gevir. Hunnen har ikke gevir og kalles eller rågeit. Rådyret har brunsttid i perioden juli-august, og ungene fødes i april-juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.

I Norge fantes det bare en liten bestand rådyr noen steder i Østfold omkring 1900. Siden 1930 har bestanden økt sterkt, og dyret finnes nå over hele landet. Bestanden er tettest sør for Nordland, med spredte streifindivider nord til Finnmark. Arten er fortsatt under spredning. Den totale bestanden er vanskelig å anslå, men det var trolig rundt 150 000 rådyr i Norge i midten av 1990-årene.

Rådyr forekommer i skogområder, skogkanter og kulturmark over hele Europa. De er utbredt over det mest av Europa, til grenseområdene mot Asia, i vestlige Russland, Ukraina, Kaukasus, nordlige Syria, Irak og Iran. Øst for disse grenseområdene, til Sibir, Kina og Korea, finnes sibirsk rådyr, C. pygargus, som tidligere ble regnet som en underart av det europeiske rådyret.

I Norge er det opp til hver kommune om det er tillatt med generell rådyrjakt. Voksen rådyrbukk kan jaktes i tiden 10. aug.–23. des, og det er kun jakt med rifle som er tillatt. Det er krav om avlagt skyteprøve og tilgang til ettersøkshund under bukkejakten. På begynnelsen av 2000-tallet ble det skutt 30 000 rådyr årlig i Norge.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.