Artikkelstart
Alexander Kielland var en norsk forfatter. Han var en av de sentrale norske representantene for realismen.
Foto København 1883. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Maleri 1893. Bilde fra Norsk biografisk leksikon
Museet og kongeboligen Ledaal i Stavanger tilhørte familien Kielland fra slutten av 1700-tallet til 1936. Det antas at Sandsgaard i flere av Kiellands romaner har Ledaal som modell. Han selv bodde aldri der.
Alexander Kielland var en norsk forfatter. Han var en av de sentrale norske representantene for realismen.
Kielland ble født i Stavanger. Han var bror til Kitty L. Kielland og far til Jens Z. Kielland. Kielland tilhørte en av Stavangers eldste handelsslekter. Han gikk på Stavanger katedralskole, ble student i 1867 og cand.jur. i 1871. I 1872 giftet han seg med Beate Ramsland og kjøpte Malde teglverk ved Stavanger, som han drev til 1881.
Ved teglverket fikk Kielland godt kjennskap til det praktiske liv og arbeidernes vanskelige kår. Samtidig fordypet han seg i radikal tenkning i samtid og fortid: Heine, Darwin, Stuart Mill og Brandes, men mottok også sterke inntrykk fra Søren Kierkegaards forfatterskap.
Alt med skuespillet Paa Hjemveien (1878), delvis inspirert av Camilla Colletts Sidste Blade, stilte han seg på venstre fløy i kulturkampen. Sitt gjennombrudd fikk han med Novelletter (1879), hvor hans elegante, poengterte stil med ett slag plasserte ham blant våre fremste prosaforfattere. Nye Novelletter (1880) og For Scenen. Tre Smaastykker (samme år) var nye bidrag til det området han alt hadde erobret.
I 1880 kom romanen Garman & Worse, en mesterlig skildring fra hans fødeby, fylt av motsetningen mellom rikdom og fattigdom, mellom gammel og ny tid, snart lyrisk, snart satirisk. Med den bitende skildring av byråkratiet i Arbeidsfolk (1881) stilte han seg på ytterste venstre fløy i den politiske kamp, og like sterk forargelse vakte han med Else. En Julefortælling (1881), et angrep på kristelig-moralsk hykleri. Etter disse to bøkene kom Skipper Worse (1882) som en overraskelse. Romanen gir et ypperlig kulturhistorisk tidsbilde fra Stavanger i første halvpart av 1800-tallet, og samtidig en forståelsesfull og sympatisk skildring av haugianernes kamp mot statskirken.
To Novelletter fra Danmark (1882) inneholder en av hans krasseste sosiale noveller og en av hans mest artistiske. Deretter gav han sammen med Edvard Brandes ut en dramatisering av Garman og Worse (1883). I oppdragelsesromanen Gift (1883) gikk han til angrep på latinundervisningen og det offisielle hykleri, samtidig som han gav et ypperlig bilde av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold, og i fortsettelsen, Fortuna (1884, filmatisert for fjernsyn i 1993) skildrer han økonomisk krise og angriper forretningshumbug.
Ingen samtidig norsk forfatter hadde så konsekvent kjempet for den politiske frigjøringen; men det fantes også mange innen venstrepartiet som vanskelig kunne forsone seg med hans moralske og religiøse frisinn. Da Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie i 1885 sendte inn til Stortinget et forslag om diktergasje for Kielland, ble bevilgningen nektet med tilslutning av Johan Sverdrups regjering. Den kvasse striden om dette spørsmålet mellom de moderate og pietistiske representanter innen Venstre på Vestlandet og de mer liberale venstregruppene, klarla et motsetningsforhold som lenge hadde vært merkbart innen partiet, og bidrog til delingen i Moderate venstre og det rene Venstre. Kielland deltok ikke personlig i striden som ble ført om hans virksomhet, men i Sne (1886) angrep han den konservative statskirkekristendom og i Sankt Hans Fest (1887; filmatisert i 1947) vestlandspietismen. I denne perioden kom også lystspillene Tre par (1886) og Bettys Formynder (1887), der han tar forbehold overfor kvinnefrigjøringen, dessuten den politiske komedien Professoren (1888).
Kielland, som i 1886–1888 hadde bodd i Frankrike, overtok fra nyttår 1889 redaksjonen av Stavanger Avis, men oppgav bladet etter ett år. En artikkelserie om Forsvarssagen, som vendte seg mot den konservative rustningsbevegelse, kom som særtrykk 1890. Selv om Kielland var demokrat og venstremann, var det mangt ved utviklingen som frastøtte ham, og i romanen Jacob (1891; filmatisert av Tancred Ibsen i 1940) tok han fatt i parvenygenerasjonen. Han ble høsten 1891 borgermester i Stavanger og i 1902 amtmann (fylkesmann) i Romsdal. I denne tiden gav han bare ut Mennesker og Dyr (1891), en samling småstykker, og Omkring Napoleon (2 bind, 1905), som i mange partier er skrevet med ypperlig stilkunst.
Kielland døde under et opphold på Bergens sykehus og ble gravlagt i Stavanger. I Reknesparken i Molde ble det i 1907 avduket en byste av Kielland, modellert av Peder S. Krøyer; den var skjenket av Bjørnstjerne Bjørnson, som selv holdt avdukningstalen. På Stavanger torg ble det i 1929 avduket en statue av dikteren, modellert av billedhuggeren Magnus Vigrestad.
Tittel | Utgivelsesår |
---|---|
Paa Hjemveien | 1878 |
Novelletter | 1879 |
Garman & Worse | 1880 |
Nye Novelletter | 1880 |
Hans Majestæts Foged | 1880 |
Det hele er Ingenting | 1880 |
Arbeidsfolk | 1881 |
Else. En Julefortælling | 1881 |
Skipper Worse | 1882 |
To Novelletter fra Danmark | 1882 |
Dramatisering av Garman og Worse | 1883 |
Gift | 1883 |
Fortuna | 1884 |
Sne | 1886 |
Tre Par | 1886 |
Sankt Hans Fest | 1887 |
Bettys Formynder | 1887 |
Professoren | 1888 |
Forsvarssagen | 1890 |
Jacob | 1891 |
Mennesker og Dyr | 1891 |
Omkring Napoleon | 1905 |
Kommentarer (1)
skrev Hallvard Myrmel
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.