Okkupasjonen av Peter I øy, 2. februar 1929. av Ukjent/Norsk Polarinstitutt. Falt i det fri (Public domain)

Peter I Øy, ubebodd norsk biland i Antarktis, ca. 68° 50ʹ s.br., 90° 35ʹ v.l. Øya er omkring 19 km lang og 12 km bred. Største høyde 1640 m.o.h., Lars Christensentoppen. Øya er av vulkansk opprinnelse. Bortsett fra noen mindre partier er den dekket av snø og is.

Peter I Øy ble oppdaget av den russiske Bellinghausen-ekspedisjonen i januar 1821 og fikk navn etter tsaren Peter den store. Det norske flagget ble heist på øya 2. februar 1929 av den andre Norvegia-ekspedisjon, sendt ut av Lars Christensen, og ved kongelig resolusjon 6. mars 1931 ble den lagt inn under norsk statshøyhet med status som biland.

Øya, som ligger utilgjengelig til på grunn av drivisen, ble besøkt av den norske Brategg-ekspedisjonen i 1948. Russiske og særlig amerikanske ekspedisjonsfartøyer har gjestet øya flere ganger, men det har vært foretatt meget få landstigninger.

Øya ble innmålt og fotografert fra helikopter i januar 1987 i forbindelse med Norsk Polarinstitutts ekspedisjon til Sydpolen. En automatisk værstasjon ble etablert for å sende data om lufttrykk og temperaturer. Som et resultat av denne ekspedisjonen ble det første topografiske kart over øya konstruert.

Peter I Øy er ett av Norges to territorialkrav i Antarktis, det andre er Dronning Maud Land. Peter I Øy er det eneste territorialkravet i Antarktis som ikke er en sektor (et «kakestykke» av Antarktis). Hele øya ligger sør for 60° sørlig bredde, og er derfor omfattet av Antarktistraktaten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.