Peter I Øy. Av . Begrenset gjenbruk

Peter I Øy

Okkupasjonen av Peter I øy, 2. februar 1929.
Av /Norsk Polarinstitutt.
Norske biland
Norske biland
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Peter I Øy er en liten og utilgjengelig øy på vestkysten av Antarktiskontinentet, og er et av Norges biland i Antarktis.

Faktaboks

Også kjent som

Peter 1.s øy

Peter I Øy ligger 450 kilometer utenfor Ellsworth Land på vestkysten av Antarktiskontinentet, på cirka 68° 50ʹ S, 90° 35ʹ V. Øya er omkring 180 kvadratkilometer stor, 19 kilometer lang og 12 kilometer bred. Den er av vulkansk opprinnelse og består primært av basalt. Bortsett fra noen mindre partier er øya fullstendig dekket av snø og is, og kysten består av over 40 meter høye isfronter eller bratte fjellsider som stuper i havet. Lars Christensentoppen, 1640 meter over havet, er det høyeste punktet. Det er lite dyre- og planteliv på øya, begrenset til noe lav og mose, noen få hekkende og besøkende sjøfugler (inkludert pingviner), samt forekomst av en rekke selarter.

Norsk Polarinstitutt målte inn og fotograferte Peter I Øy fra helikopter i januar 1987 og konstruerte på grunnlag av dette det første topografiske kart over øya.

Peter I Øy er ett av Norges to territorialkrav i Antarktis, det andre er Dronning Maud Land. Hele øya ligger sør for 60° sørlig bredde, og er derfor omfattet av Antarktistraktaten.

Peter I Øy
Av .

Historie

Peter I Øy ble oppdaget av en russisk ekspedisjon ledet av Fabian Gottlieb von Bellingshausen 21. januar 1821 og fikk navn etter tsar Peter den store. Dette var det første landområdet som ble oppdaget sør for den sørlige polarsirkelen. Pakkisen gjorde det imidlertid umulig for Bellingshausen å komme seg inn til øya, og det var først under den andre Norvegia-ekspedisjon i 1929, at det ble gjennomført en ilandstigning. Det norske flagget ble heist på øya 2. februar 1929, og ved kongelig resolusjon 6. mars 1931 ble den lagt inn under norsk statshøyhet med status som biland. Anneksjonen skjedde i en periode da hvalfangstvirksomheten var i ekspansjon, og det å tilegne seg landområder i sør var en måte å sikre egne rettigheter i forhold til denne virksomheten.

Etter den første ilandstigningen ble øya først besøkt igjen av den norske Brategg-ekspedisjonen i 1948. Det har siden dette vært foretatt bare noen få og uregelmessige ilandstigninger av forskningsekspedisjoner, og i senere tid også noen private ekspedisjoner og turistcruise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg