Den norske vågehvalfangsten startet i slutten av 1920-årene. Fangstmengden de første årene er ikke kjent, men da man i 1938 innførte en konsesjonsordning som forpliktet fangerne til å rapportere fangstmengden, ble det også mulig å føre fangststatistikk. I begynnelsen var hvalfangsten en ren kystnær operasjon med Lofoten og Vestfjorden som kjerneområde. Fangstområdet ble etter hvert utvidet til å omfatte både Nordsjøen, Barentshavet og områdene ved Svalbard, senere også i farvannene rundt øya Jan Mayen. I en periode på 1960- og 1970-tallet drev norske hvalfangere også fangst i kanadiske og grønlandske kystfarvann.
På 1950-tallet lå de årlige fangsttallene på 3500 til 4000 dyr. Denne beskatningen av vågehval i norske farvann var for hard, og bestanden gikk etter all sannsynlighet ned. Noen reguleringer som ble innført i 1959 reduserte fangsttallene i etterfølgende år, og fra 1965 til 1983 lå de årlige fangstene på mellom 1500 og 2000 dyr. Dette uttaket ble vurdert som bærekraftig.
På 1970-tallet ble det innført ytterligere reguleringstiltak med kvoter. Grunnet internasjonalt press mot hvalfangst og vedtak i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) om midlertidig fredning av alle hvalbestander ble det innført total fangststopp i den norske hvalfangsten i 1988.
En forutsetning for å gjenoppta fangsten var at man skaffet pålitelig kunnskap om bestandenes størrelse slik at det ble mulig å beregne kvoter som sikret bærekraftige fangst. Norge gjennomførte derfor et stort telletokt i 1989, og i 1993 ble fangsten gjenopptatt med kvoter beregnet ved hjelp av prosedyrer utviklet innafor Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). Fra 1996 har Norge gjennomført årlige telletokt i fangstområdet, og bestandsestimatene oppdateres hvert sjette år. Det årlige fangstnivået har siden rundt årtusenskiftet ligget på rundt 500–600 dyr.
Dagens forvaltning av vågehvalfangsten skjer gjennom vitenskapskomiteen i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.