Vågehval, minke, Balaenoptera acutorostrata, bardehvalart i finnhvalfamilien. Den blir opptil 10 m lang og er den minste av finnhvalene. Vågehvalen er lett kjennelig på de gulhvite bardene og et hvitt bånd tvers over hver av sveivene.

Vågehvalen har en kosmopolitisk utbredelse. Den foretar regelmessige næringsvandringer i sommerhalvåret så langt nord og sør som til isområdene. I vinterhalvåret hjemsøker den varmere havområder, hvor forplantningen finner sted. Vågehvalen på den nordlige og sørlige halvkule blander seg ikke. Den opptrer som oftest alene, men små grupper er også vanlig. Den sees ofte inne i fjorder og våger (derav navnet).

Føden er svært allsidig og består foruten av krepsdyr (krill og rauåte) og mange slags fiskearter, vesentlig av stimfisk (særlig sild og lodde). Vågehvalen får vanligvis én unge hvert år. Drektighetstiden er 10 måneder; dietiden 4–6 måneder.

Vågehvalen er grunnlaget for den norske småhvalfangsten, som startet i slutten av 1920-årene, se hvalfangst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.