Ja, vi elsker dette landet er Norges de facto nasjonalsang. Den er aldri  blitt vedtatt som nasjonalsang, men gradvis blitt den mest anerkjente av nasjonalsangene.

Teksten til Ja, vi elsker dette landet er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson. Den ble i sin første utforming trykt i Aftenbladet til Stortingets åpning 1. oktober 1859 og var tilegnet kong Karl 4, også kjent som Carl 15.

Melodien er av Rikard Nordraak og ble sannsynligvis skrevet 1863–64.

I 1863 kom et nytt opptrykk med endringer, og sangen forelå i sin endelig form 1869. Den endelige tekstversjonen har 8 vers, men vanligvis synges kun det første og de to siste.

Første gang nasjonalsangen ble sunget offentlig var på Eidsvoll i forbindelse med 50-årsjubileet for Grunnloven 17. mai 1864, fremført av et for anledningen sammensatt mannskor under ledelse av Johan Didrik Behrens, senere på dagen også på Slottsplassen i Christiania.

Sangen avløste Sønner av Norge, med tekst av Henrik Anker Bjerregaard og melodi av Christian Blom, som vant Det kgl. Selskab for Norges Vels konkurranse om en fedrelandssang i 1820.

Conrad Nicolai Schwachs Mens Nordhavet bruser fra 1823, med melodi av Lars Møller Ibsen, ble også brukt som nasjonalsang i første halvdel av 1800-tallet.

Bjørnstjerne Bjørnson har skrevet teksten til Norges nasjonalsang. Foto: Anders Beer Wilse, 1908. Eier: Oslo Museum, tilgjengelig under CC BY-SA 3.0 NO.

. fri

Ja, vi elsker er aldri offisielt antatt som landets nasjonalsang av Stortinget eller Kongen i statsråd, men under unionsstriden på slutten av 1800-tallet kom den etter hvert til å fungere som et samlende uttrykk for folkets selvstendighetstrang, blant annet i forbindelse med de årlige feiringene av grunnlovsdagen 17. mai.

Sangen styrket sin posisjon som frihetssymbol ytterligere under den tyske okkupasjonen av Norge i årene 1940–45, da okkupasjonsmakten og de norske NS-myndighetene forsøkte å hindre at den ble brukt i offentlige sammenhenger.

Ved siden av nasjonalsangen har to sanger med nynorsk tekst fått uoffisiell status som fedrelandssanger; Gud signe vårt dyre fedreland, med tekst av Elias Blix (1889) til en melodi av C. E. F. Weyse (1816), og Gud signe Norigs land, med tekst av Arne Garborg (1878) og melodi av Johan Halvorsen.

I Norsk salmebok er Gud signe Norigs land tatt inn med Oscar Borgs melodi fra 1905.

Kongesangen, Gud sign vår konge god, har tekst av N. Fogtmann (omarbeidet av Gustav Jensen) til melodien God Save the Queen.

1.

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem.

Elsker, elsker det og tenker

på vår far og mor

og den saganatt som senker

drømme på vår jord.

2.

Dette landet Harald berget

med sin kjemperad,

dette landet Håkon verget

medens Øyvind kvad;

Olav på det land har malet

korset med sitt blod,

fra dets høye Sverre talet

Roma midt imod!

3.

Bønder sine økser brynte

hvor en hær drog frem;

Tordenskjold langs kysten lynte

så den lystes hjem.

Kvinner selv stod opp og strede

som de vare menn;

andre kunne bare grede,

men det kom igjen!

4.

Visstnok var vi ikke mange;

men vi strakk dog til,

da vi prøvdes noen gange,

og det stod på spill;

ti vi heller landet brente

enn det kom til fall;

husker bare hva som hendte

ned på Fredrikshald!

5.

Hårde tider har vi døyet,

ble til sist forstøtt;

men i verste nød blåøyet

frihet ble oss født.

Det gav faderkraft å bære

hungersnød og krig,

det gav døden selv sin ære –

og det gav forlig!

6.

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret fór,

vi med undren mot ham hastet;

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nu vi står tre brødre sammen,

og skal sådan stå!

7.

Norske mann i hus og hytte,

takk din store Gud!

Landet ville han beskytte,

skjønt det mørkt så ud.

Alt hvad fedrene har kjempet,

mødrene har grett,

har den Herre stille lempet

så vi vant vår rett.

8.

Ja, vi elsker dette landet

som det stiger frem

furet, værbitt over vannet

med de tusen hjem.

Og som fedres kamp har hevet

det av nød til seir,

også vi, når det blir krevet,

for dets fred slår leir.

  • Jørgensen, Jon Gunnar m.fl.: Historien om "Ja, vi elsker", 2002, Pax.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. juli 2013 skrev Dagfinn Koch

Er det ikke sånn at Ja, vi elsker er Norges de facto nasjonalsang? Den har aldri blitt bestemt at den skal være det av Stortiget. Forøvrig er Norge en av de få land i Verden som ikke har en offisiell nasjonalsang. Selv om en kan benytte Wikipedia som kilde, er den ikke den mest troverdige bestandig... Men: https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_national_anthems Interfessant er det også ar www.norway.org ikke oppgir at den er de facto.

12. juli 2013 skrev Knut A Rosvold

Noe helt annet: Det bør vel være et skille mellom hvert vers ?

12. juli 2013 skrev Dagfinn Koch

Ville også Norge i rødt, hvitt og blått kunne nevnes også, med tanke på II-verdenskrig? http://no.wikipedia.org/wiki/Norge_i_rødt,_hvitt_og_blått

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.