Schengenavtalen, avtale som avskaffer grensekontroll av personer mellom medlemslandene, etter mønster fra den nordiske passunionen, og etablerer et omfattende politisamarbeid. Den opprinnelige Schengenavtalen ble inngått i 1985 mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg, i den lille byen Schengen i Luxembourg der grensene for tre EU-land møtes (Frankrike, Luxembourg og Tyskland).

En oppdatert versjon av Schengenavtalen ble inngått mellom de samme partene i 1990, og ble snart deretter utvidet med nye medlemmer gjennom tiltredelse av Italia (1990), Spania og Portugal (1991) og Hellas (1992). Etter EU-utvidelsen i 1995 sluttet nye EU-land seg til (Østerrike 1995, Finland og Sverige 1996). Danmark sluttet seg også til Schengenavtalen i 1996, men med et forbehold angående fremtidige endringer i avtalen. Norge og Island fikk, som medlemmer av Den nordiske passunion, assosiert status til Schengenavtalen i 1996, ettersom de allerede hadde passfrihet med Danmark, Finland og Sverige.

Schengen-konvensjonen ble på EUs toppmøte i Amsterdam 1997 tatt inn i EUs traktatgrunnlag, noe som fikk konsekvenser for land utenfor EU (det vil si Norge og Island). Norge og Island måtte da forhandle frem egne assosieringsavtaler med Schengenområdets medlemmer.

Samtidig medførte innlemmelsen av Schengenavtalen i EUs traktatgrunnlag ytterligere revisjoner i avtalen. Schengenavtalen omfattet 15 land da den reviderte utgaven trådte i kraft våren 2001.

Ni av de ti nye medlemslandene i EU-utvidelsen 2004 (Estland, Latvia, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Slovenia og Malta) kom inn i Schengensystemet fra 2008. Høsten 2008 sluttet også Sveits seg til Schengenavtalen. Liechtenstein ble tilknyttet i 2011. Schengenavtalen omfatter dermed 26 land ved utgangen av 2012.

Kypros er ikke med i Schengen foreløpig. Tyskland erklærte i 2013 at de ville nedlegge veto mot medlemskap i Schengenavtalen for Bulgaria og Romania. 

Avtalen avskaffer grensekontrollen av personer og gods mellom landene og åpner for et omfattende politisamarbeid. Europas to passfrihetsområder Schengen og Nordisk passunion knyttes sammen, men man trenger fortsatt pass til land som Storbritannia, Irland og Sveits. For trafikk inn og ut av Schengenområdet er det passkontroll både ved inn- og utreise. De praktiske konsekvensene av Schengenavtalen blir derfor for folk flest at man slipper passkontroll. Det er også lettere for asylsøkere med oppholdstillatelse i ett Schengen-land å reise til et annet, og tilsvarende at myndighetene i ett land har anledning til å avvise asylsøkere som har fått avslag i et annet Schengen-land.

Avtalen innebærer også etter hvert felles regler når det gjelder bekjempelse av terrorisme, ulovlig narkotikahandel og andre former for grov internasjonal kriminalitet. Blant annet vil politipatruljer få anledning til å forfølge personer over landegrensen på et ferskt spor og til å drive observasjon av mistenkte. Slik virksomhet er likevel underlagt nasjonal kontroll, og utenlandske politifolk kan ikke utøve politimyndighet på fremmed territorium, for eksempel arrestasjon.

Samarbeidsformene som omtales i Schengenavtalen kan spesifiseres og modereres i bilaterale avtaler mellom de ulike partene. I Schengensamarbeidet har partene også opprettet et register over ettersøkte personer og stjålne gjenstander, det såkalte Schengen Information System (SIS).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.