Ludvig Mathias Lindeman

Aschehoug. Begrenset gjenbruk

Ludvig Mathias Lindeman, norsk organist, komponist og folkemusikksamler; sønn og elev av O. A. Lindeman. Var en tid cellist i orkesteret ved Christiania Theater og studerte teologi. Ble i 1839 organist ved Vår Frelsers kirke, hvor han virket til sin død. Han var også kantor og sanglærer ved Waisenhuset og lærer i kirkesang og messe ved Universitetets praktisk-teologiske seminar. Sammen med sin sønn Peter Lindeman stiftet han i 1883 en musikk- og organistskole i Oslo (senere Musikkonservatoriet i Oslo). Han var også direksjonsmedlem i flere musikalske institusjoner.

Lindeman virket særlig kraftig for en forbedring av salmesangen, og kom i en årelang avisfeide, den såkalte «salmesangstriden» med blant andre Johan Didrik Behrens og Otto Winter-Hjelm. Lindemans Koralbog ble autorisert til kirkebruk i 1877.

Han gjorde også et betydningsfullt arbeid som samler av norske folkemelodier fra 1848. Resultatet er en mengde utrykte opptegnelser og flere trykte publikasjoner, først og fremst kildeverket Ældre og nyere norske Fjeldmelodier (3 bd., 1853–67, revidert opplag 1874, et siste hefte utgitt 1907), bearbeidet for piano med underlagt tekst (cirka 600 viser, melodier, danser, slåtter og så videre). Lindemans samling Ældre og nyere norske Fjeldmelodier som omfatter over 1000 nummer, har hatt samme betydning for norsk romantikk som M. B. Landstad, Ivar Aasen og Asbjørnsen og Moe. For norsk musikk er han fremdeles aktuell som en uhyre viktig kildesamling. Her finner man eksempler på alle typer norske melodier – hardingfelemusikken unntatt. Samlingen viser at han han har tatt seg visse friheter rent rytmisk, men ut over dette er melodiene meget nøyaktig gjengitt. Samlingen er av stor vitenskapelig interesse og verdi. Lindeman publiserte også andre samlinger av folkeviser.

Blant hans komposisjoner er især å merke orgelverkene Fuger over B-A-C-H, 36 fugerte preludier, melodier til H. A. Brorsons Svanesang, korbearbeidelser av Draumkvæde og av kjempeviser, men fremfor alt hans salmemelodier, for eksempel Kirken den er et gammelt hus. Han skrev melodi til Ivar Aasens Millom bakkar og berg og No livnar det i lundar av Elias Blix.

Lindeman ble berømt ikke bare for sitt orgelspill, også som improvisator gikk det frasagn om ham. Da det store orglet i Royal Albert Hall skulle innvies i 1871, vakte han ikke så liten oppsikt for sine improvisasjoner overfor en rekke innbudte berømte organister fra en rekke land.

  • Benestad, Finn m.fl., red.: Norges musikkhistorie, b. 2, 2000, 280-99, isbn 82-03-22402-4, Finn boken
  • Gaukstad, Øystein: Ludvig Mathias Lindemans samling av norske folkeviser og religiøse folketoner, 1997-2003, 2 b., Finn boken
  • Karevold, Idar: Kontinentale impulser i en norsk musikerslekt før 1850 : en studie i brever, musikalier og skrifter etter slekten Lindeman, 1996, isbn 91-85974-35-8, Finn boken
  • NBL 2. utg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.