Naturgass, fargeløs, brennbar gass som kan finnes i porøse bergarter i jordskorpen, oftest sammen med råolje. Det regnes i hovedsak å være et fossilt brennstoff dannet ved nedbrytning av organisk materiale (se kerogen). Vanligvis ligger gassen i et sjikt over oljen, men ved høyere trykk kan den være helt eller delvis løst i oljen. Det finnes også en rekke petroleumsfelter hvor reservoarene fører svært lite olje i forhold til gassen. Naturgass er alltid et biprodukt ved oljeproduksjon og er hovedproduktet fra gassfeltene. Se også petroleum.

Naturgass er en blanding av lavmolekylære hydrokarboner, som i tillegg også kan inneholde vekslende mengder av andre gasser, som nitrogen, karbondioksid og hydrogensulfid. Den vil normalt være mettet med vanndamp når den produseres fra brønnen. Metan, som er den letteste av hydrokarbongassene og har et kokepunkt på –161 °C, utgjør vanligvis ca. 85 %. Etan (kokepunkt –88 °C) utgjør 5–10 %. Resten er propan, normal- og isobutan, pentaner og høyerekokende (tyngre) komponenter. Pentan og høyerekokende komponenter er væsker ved romtemperatur, men de har så pass høyt damptrykk at de kan finnes som komponenter i en gassblanding.

Handelsproduktet tilsettes luktstoffer for at evt. lekkasjer lettere skal oppdages. Det er også giftfritt, noe som skiller naturgass fra lysgassen som tidligere ble brukt til belysning og oppvarming i byene.

Avhengig av sammensetningen av gassen brukes betegnelser som:

Rikgass: Rå naturgass som er kondisjonert for transport gjennom rørledning til videre opparbeiding.

Tørrgass: Hovedsakelig metan med litt etan.

Våtgass: Naturgass med høyt innhold av kondenserbare hydrokarboner, i hovedsak propan og butaner, men også etan, pentaner og tyngre komponenter.

NGL (Natural Gas Liquids): Kondenserbare hydrokarboner (etan til butaner, dessuten pentaner og tyngre komponenter), som er utvunnet fra våtgass eller rikgass. Den tyngste andelen blir også kalt C5+, nafta, naturbensin eller kondensat.

LNG (Liquid Natural Gas): Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av høyt trykk og lav temperatur.

LPG (Liquid Petroleum Gases): Kondensert propan og butan.

Sur gass: Betegnelse på naturgass som inneholder sure komponenter som karbondioksid og/eller hydrogensulfid.

Gass som tas opp fra et gassreservoar, behandles først for å fjerne vanndamp, lett kondenserbare hydrokarboner og om nødvendig også karbondioksid og/eller hydrogensulfid før den komprimeres til passende trykk og sendes i rørledning til gassmarkedene eller til videre behandling. Hvis gassen produseres som et biprodukt fra en oljekilde, vil de første trinnene i prosessen være en rekke trykkreduksjoner av brønnstrømmen. Gassen vil da boble ut omtrent som karbondioksiden fra en brusflaske som åpnes. De øvrige rensetrinnene er som ovenfor.

Naturgass som utvinnes til havs, som på norsk sokkel, blir først stabilisert på produksjonsplattformen ved at vanndamp og lett kondenserbare komponenter fjernes, slik at gassen kan transporteres i rørledning til lands for videre opparbeiding.

I Norge er det nå fire landanlegg for gassbehandling. Det første ligger på Kårstø i Rogaland og kom i gang i 1985. Kårstø mottar rikgass fra feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre, Brage, Tordis og Veslefrikk. Våtgassen skilles ut og fraksjoneres til flytende propan, normal- og isobutan og skipes ut som væske. I 2004 hadde Kårstø 592 skipsanløp som skipet ut over 8 mill. tonn væske. Kårstø er dermed Europas største utskipningsterminal for våtgass og verdens tredje største. Tørrgassen transporteres i rørledning fra Kårstø til Tyskland (Europipe).

Det andre anlegget ligger på Kollsnes nord for Bergen og kom i drift i 1996. Anlegget mottar brønnstrømmen fra Troll-feltet, separeres til gass og kondensat. Tørrgassen fra Kollsnes føres i rør til kontinentet gjennom Zeepipe til Zeebrugge, gjennom Statpipe/Norpipe til Emden, og gjennom Franpipe (NorFra) til Dunkerque. Kondensatet går videre til Vestprosess-anlegget på Mongstad. Fra 2004 ble utvidet med et anlegg for NGL-ekstraksjon fordi Kvitebjørn og Visund vil sende gassen til Kollnes.

Det tredje anlegget ligger på Tjeldbergodden og tar imot gass fra Heidrunfeltet. Gassen benyttes her bl.a. som råstoff for metanolproduksjon.

Det fjerde landanlegget ligger på Melkøya ved Hammerfest. Det tar imot gass fra Snøhvitfeltet. Gassen konverteres til flytende gass (LNG) på Melkøya før den skipes ut i spesialskip (LNG-skip).

Et rørledningsnett er meget kapitalkrevende, så hvis gass skal transporteres over svært lange avstander, må den først kondenseres til væske (LNG). Ved 1 atm er metans kokepunkt –161 °C, det betyr at det må bygges store og kompliserte kondenseringsanlegg. Også skip som frakter kondensert naturgass er kostbare å bygge, idet den kondenserte gassen transporteres uten overtrykk og derfor må holdes på en temperatur på omkring –161 °C.

Pga. de høye transportkostnadene blir det fortsatt brent av store mengder naturgass der den finnes sammen med råolje, særlig i Midtøsten. I Norge er adgangen til å brenne gass begrenset til prøveproduksjon i letefasen for et felt. Også distribusjon til sluttbrukerne er kostbart. Gass distribueres gjennom rørledninger, og brukes til husoppvarming, i industrielle prosesser, i varmekraftverk og som råstoff for petrokjemisk produksjon (metanol, ammoniakk, kjønrøk (carbon black) m.m.).

For distribusjon av gass er det i Europa og USA bygd opp et meget tett og vidt forgrenet nett av rørledninger. Fra feltene i Nordsjøen er det bygd store undersjøiske rørledninger for gasstransport til kontinentet og Storbritannia.

For å ta opp svingninger i etterspørselen etter gass og for å sikre forsyningen, bygges gasslagre. I Europa har de store gasskjøperne på kontinentet etablert lagre som kan jevne ut sesongvariasjoner i etterspørsel, ta hånd om dagsvariasjoner og sikre gassforsyningen ved tekniske problemer. De største lagrene er gjerne ferdigproduserte gassreservoarer i berggrunnen som blir fylt opp på nytt, men porøse bergartslag som aldri har inneholdt gass, kan også brukes. Store fjellhaller (kaverner) som er vasket ut i steinsaltformasjoner i forbindelse med saltproduksjon brukes også. Naturgass kan dessuten lagres som LNG i sylinderformede tanker med innlagt kjøling.

De største gassforekomster i verden ligger i Eurasia og Midtøsten, med desidert mest i Russland, Iran og Qatar. Disse tre landene har alene over halvparten av verdens kjente gassreserver. Russiske myndigheter har allerede antydet dannelsen av et «gass-OPEC» som skal samordne de nye gassnasjonenes interesser som OPEC gjør det for de store oljelandene. Det er også kjent at Saudi-Arabia planlegger en rørledning til Europa. Norge har per 2004 ca. 4 % av Eurasias påviste gassreserver. Vi skal øke produksjonen de nærmest årene, men like fullt produsere gass i enda 100 år, ifølge Oljedirektoratets beregninger.

De påviste reserver av naturgass er 10 % høyere enn råoljereservene, regnet etter energiinnhold. Prisen på naturgass følger i hovedtrekk råoljeprisen, men utslagene er mindre.

Naturgass står for en mindre del av verdens energiforbruk enn råolje (hhv. 2420 og 3767 mill. tonn oljeekvivalenter (Mtoe) i 2004). I løpet av et par tiår er det forventet at gass vil forbigå olje som den primære energiråvare på verdensbasis, men samtidig er det ventet at de fossile brennstoffene vil spille en hovedrolle i enda 80 år på verdens energimarkeder. Det har vært en jevn vekst i forbruket av naturgass siden 1970-årene; fra 1994 til 2004 var veksten på over 22 %. Se produksjonstabell.

Naturgass anvendes til energiformål både i husholdning og industri, som råstoff i petrokjemi for produksjon av bl.a. metanol og ammoniakk, og til kraftproduksjon i gasskraftverk. Naturgass kan brukes som motorbrennstoff i biler; på dette området drives det i 1990-årene et omfattende utviklingsarbeid av ledende bilfabrikanter.

Sett fra et miljøsynspunkt er naturgass et meget godt brennstoff, ettersom svovelinnholdet er svært lavt, og fordi man vanligvis oppnår nær fullstendig forbrenning. Utslippene ved forbrenning utgjøres hovedsakelig av karbondioksid og vanndamp. Energiutbyttet er høyt i forhold til utslipp av karbondioksid, sammenlignet med olje og kull. Både naturgassen selv og karbondioksid regnes imidlertid som klimagasser, og lekkasjer og utslipp må derfor unngås/reduseres.

mrd. m3
Russland 131,8
Canada 98,6
Norge 68,4
Nederland 42,2
mrd. m3
USA 98,61)
Tyskland 86,8
Italia 55,9
Frankrike 31,8

Verdenshandelen med rørtransportert naturgass var på 454,9 mrd. m³ (2003)

Kilde: BP 2004 Statistical Review of World Energy

1) alt importert fra Canada

mrd. m3
Indonesia 35,7
Algerie 28,0
Malaysia 23,4
mrd. m3
Japan 79,8
Sør-Korea 26,2

Den totale handel med LNG var på 168,8 mrd. m³ (2003)

Kilde: BP 2004 Statistical Review of World Energy

Land Mill. tonn oljeekvivalenter (Mtoe)
1994 2004
USA 551 582
Russland 352 362
Storbritannia 60 88
Canada 71 81
Iran 29 78
Tyskland 61 77
Danmark 2,7 4,9
Finland 2,8 3,9
Sverige 0,7 0,7
Norge 2,6 4,1
Verden 1877 2420

Kilde: BP 2005 Statistical Review of World Energy

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. mai 2015 skrev Selma Skov Høye

Denne artikkelen trenger til å oppdateres - "Et fjerde landanlegg på Melkøya ved Hammerfest vil motta gass fra Snøhvitfeltet når dette kommer i drift (trolig i 2007)."

29. mai 2015 skrev Guro Djupvik

Hei Selma!
Takk for tipset, det har du helt rett i. Jeg har rettet opp dette, og leter etter en fagansvarlig som kan gi hele artikkelen en overhaling.

Vennlig hilsen Guro, redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.