naturgass

Naturgass, fargeløs, brennbar gass som kan finnes i porøse bergarter i jordskorpen, oftest sammen med råolje. Det regnes i hovedsak å være et fossilt brennstoff dannet ved nedbrytning av organisk materiale (se kerogen). Vanligvis ligger gassen i et sjikt over oljen, men ved høyere trykk kan den være helt eller delvis løst i oljen. Det finnes også en rekke petroleumsfelter hvor reservoarene fører svært lite olje i forhold til gassen. Naturgass er alltid et biprodukt ved oljeproduksjon og er hovedproduktet fra gassfeltene. Se også petroleum.

Faktaboks

uttale:
natˈurgass

Sammensetning

Naturgass er en blanding av lavmolekylære hydrokarboner, som i tillegg også kan inneholde vekslende mengder av andre gasser, som nitrogen, karbondioksid og hydrogensulfid. Den vil normalt være mettet med vanndamp når den produseres fra brønnen. Metan, som er den letteste av hydrokarbongassene og har et kokepunkt på –161 °C, utgjør vanligvis ca. 85 %. Etan (kokepunkt –88 °C) utgjør 5–10 %. Resten er propan, normal- og isobutan, pentaner og høyerekokende (tyngre) komponenter. Pentan og høyerekokende komponenter er væsker ved romtemperatur, men de har så pass høyt damptrykk at de kan finnes som komponenter i en gassblanding.

Handelsproduktet tilsettes luktstoffer for at eventuelt lekkasjer lettere skal oppdages. Det er også giftfritt, noe som skiller naturgass fra lysgassen som tidligere ble brukt til belysning og oppvarming i byene.

Avhengig av sammensetningen av gassen brukes betegnelser som:

Rikgass

Rikgass: Rå naturgass som er kondisjonert for transport gjennom rørledning til videre opparbeiding.

Tørrgass

Tørrgass: Hovedsakelig metan med litt etan.

Våtgass

Våtgass: Naturgass med høyt innhold av kondenserbare hydrokarboner, i hovedsak propan og butaner, men også etan, pentaner og tyngre komponenter.

NGL (Natural Gas Liquids)

NGL (Natural Gas Liquids): Kondenserbare hydrokarboner (etan til butaner, dessuten pentaner og tyngre komponenter), som er utvunnet fra våtgass eller rikgass. Den tyngste andelen blir også kalt C5+, nafta, naturbensin eller kondensat.

LNG (Liquid Natural Gas)

LNG (Liquid Natural Gas): Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av høyt trykk og lav temperatur.

LPG (Liquid Petroleum Gases)

LPG (Liquid Petroleum Gases): Kondensert propan og butan.

Sur gass

Sur gass: Betegnelse på naturgass som inneholder sure komponenter som karbondioksid og/eller hydrogensulfid.

Utvinning

Gass som tas opp fra et gassreservoar, behandles først for å fjerne vanndamp, lett kondenserbare hydrokarboner og om nødvendig også karbondioksid og/eller hydrogensulfid før den komprimeres til passende trykk og sendes i rørledning til gassmarkedene eller til videre behandling. Hvis gassen produseres som et biprodukt fra en oljekilde, vil de første trinnene i prosessen være en rekke trykkreduksjoner av brønnstrømmen. Gassen vil da boble ut omtrent som karbondioksiden fra en brusflaske som åpnes. De øvrige rensetrinnene er som ovenfor.

Naturgass som utvinnes til havs, som på norsk sokkel, blir først stabilisert på produksjonsplattformen ved at vanndamp og lett kondenserbare komponenter fjernes, slik at gassen kan transporteres i rørledning til lands for videre opparbeiding.

I Norge

I Norge er det nå fire landanlegg for gassbehandling. Det første ligger på Kårstø i Rogaland og kom i gang i 1985. Kårstø mottar rikgass fra feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre, Brage, Tordis og Veslefrikk. Våtgassen skilles ut og fraksjoneres til flytende propan, normal- og isobutan og skipes ut som væske. I 2004 hadde Kårstø 592 skipsanløp som skipet ut over 8 mill. tonn væske. Kårstø er dermed Europas største utskipningsterminal for våtgass og verdens tredje største. Tørrgassen transporteres i rørledning fra Kårstø til Tyskland (Europipe).

Det andre anlegget ligger på Kollsnes nord for Bergen og kom i drift i 1996. Anlegget mottar brønnstrømmen fra Troll-feltet, separeres til gass og kondensat. Tørrgassen fra Kollsnes føres i rør til kontinentet gjennom Zeepipe til Zeebrugge, gjennom Statpipe/Norpipe til Emden, og gjennom Franpipe (NorFra) til Dunkerque. Kondensatet går videre til Vestprosess-anlegget på Mongstad. Fra 2004 ble utvidet med et anlegg for NGL-ekstraksjon fordi Kvitebjørn og Visund vil sende gassen til Kollsnes.

Det tredje anlegget ligger på Tjeldbergodden og tar imot gass fra Heidrunfeltet. Gassen benyttes her bl.a. som råstoff for metanolproduksjon.

Det fjerde landanlegget ligger på Melkøya ved Hammerfest. Det tar imot gass fra Snøhvitfeltet. Gassen konverteres til flytende gass (LNG) på Melkøya før den skipes ut i spesialskip (LNG-skip).

Transport og distribusjon

Et rørledningsnett er meget kapitalkrevende, så hvis gass skal transporteres over svært lange avstander, må den først kondenseres til væske (LNG). Ved 1 atm er metans kokepunkt –161 °C, det betyr at det må bygges store og kompliserte kondenseringsanlegg. Også skip som frakter kondensert naturgass er kostbare å bygge, idet den kondenserte gassen transporteres uten overtrykk og derfor må holdes på en temperatur på omkring –161 °C.

Pga. de høye transportkostnadene blir det fortsatt brent av store mengder naturgass der den finnes sammen med råolje, særlig i Midtøsten. I Norge er adgangen til å brenne gass begrenset til prøveproduksjon i letefasen for et felt. Også distribusjon til sluttbrukerne er kostbart. Gass distribueres gjennom rørledninger, og brukes til husoppvarming, i industrielle prosesser, i gasskraftverk og som råstoff for petrokjemisk produksjon (metanol, ammoniakk, kjønrøk (carbon black) m.m.).

For distribusjon av gass er det i Europa og USA bygd opp et meget tett og vidt forgrenet nett av rørledninger. Fra feltene i Nordsjøen er det bygd store undersjøiske rørledninger for gasstransport til kontinentet og Storbritannia.

For å ta opp svingninger i etterspørselen etter gass og for å sikre forsyningen, bygges gasslagre. I Europa har de store gasskjøperne på kontinentet etablert lagre som kan jevne ut sesongvariasjoner i etterspørsel, ta hånd om dagsvariasjoner og sikre gassforsyningen ved tekniske problemer. De største lagrene er gjerne ferdigproduserte gassreservoarer i berggrunnen som blir fylt opp på nytt, men porøse bergartslag som aldri har inneholdt gass, kan også brukes. Store fjellhaller (kaverner) som er vasket ut i steinsaltformasjoner i forbindelse med saltproduksjon brukes også. Naturgass kan dessuten lagres som LNG i sylinderformede tanker med innlagt kjøling.

Forekomster, reserver og forbruk

De største gassforekomster i verden ligger i Eurasia og Midtøsten, med desidert mest i Russland, Iran og Qatar. Disse tre landene har alene over halvparten av verdens kjente gassreserver. Russiske myndigheter har allerede antydet dannelsen av et «gass-OPEC» som skal samordne de nye gassnasjonenes interesser som OPEC gjør det for de store oljelandene. Det er også kjent at Saudi-Arabia planlegger en rørledning til Europa. Gassreservene i Norge er per 2017 anslått til 1,7 billioner kubikkmeter (1,7·1012 m3). Dette utgjør kun 0,9 prosent av verdens samlede gassreserver, men 57 prosent av de europeiske gassreservene. Med en årlig produksjon i 2017 på 123,2 milliarder kubikkmeter (Gm3) blir R/P- tallet for Norge 13,8 (forholdet mellom reserver og årlig produksjon). De påviste reserver av naturgass er 10 % høyere enn råoljereservene, regnet etter energiinnhold. Prisen på naturgass følger i hovedtrekk råoljeprisen, men utslagene er mindre.

Naturgass står for en mindre del av verdens energiforbruk enn råolje (hhv. 127,1 og 183,8 exajoule (EJ) i 2016. I løpet av et par tiår er det forventet at gass vil forbigå olje som den viktigste primærenergien på verdensbasis, men samtidig er det ventet at de fossile brennstoffene vil spille en viktig, men avtagende rolle på verdensmarkedet de kommende år. Det har vært en jevn vekst i forbruket av naturgass siden 1970-årene, og fra 2007 til 2017 var veksten på over 18 prosent. Se produksjonstabell.

Anvendelse

Naturgass anvendes til energiformål både i husholdning og industri, som råstoff i petrokjemi for produksjon av bl.a. metanol og ammoniakk, og til produksjon av elektrisk energi i gasskraftverk. Naturgass kan brukes som motorbrennstoff i biler. På dette området ble det i 1990-årene drevet et omfattende utviklingsarbeid av ledende bilfabrikanter, men noen stor utbredelse har denne anvendelsen ikke fått.

Miljø

Sett fra et miljøsynspunkt er naturgass et meget godt brennstoff, ettersom svovelinnholdet er svært lavt, og fordi man vanligvis oppnår nær fullstendig forbrenning. Utslippene ved forbrenning utgjøres hovedsakelig av karbondioksid og vanndamp. Energiutbyttet er høyt i forhold til utslipp av karbondioksid, sammenlignet med olje og kull. Både naturgassen selv og karbondioksid regnes imidlertid som klimagasser, og lekkasjer og utslipp må derfor unngås/reduseres.

Handel med rørtransportert naturgass (tørrgass) 2017

De største eksportlandene

Land Gm 3
Russland 215,4
Norge 109,2
Canada 80,7
USA 66,1
Nederland 43,3

De største importlandene

Land Gm3
USA 80,71)
Tyskland 94,8
Italia 53,8
Tyrkia 42,8
Frankrike 33,5

Verdenshandelen med rørtransportert naturgass var på 740,7 milliarder m³ (2017)

Kilde: BP 2004 Statistical Review of World Energy

1) alt importert fra Canada

Handel med LNG 2017

De største eksportlandene

Land Gm3
Qatar 103,4
Australia 75,9
Malaysia 36,1
Nigeria 27,8
Indonesia 21,7
Algerie 16,6
(Norge) 5,8

De største importlandene

Land Gm3
Japan 113,9
Kina 52,6
Sør-Korea 51,3

Den totale handel med LNG var på 393,4 milliarder m³ (2017)

Kilde: BP 2018 Statistical Review of World Energy

Produksjon 2017

Land Gm3 EJ Gm3 EJ
2007 2007 2017 2017
USA 522 18,8 735 26,4
Russland 602 21,7 636 22,9
Iran 123 4,4 224 8,1
Canada 175 6,3 176 6,4
Qatar 65 2,4 176 6,3
Kina 70 2,5 149 5,4
Norge 70 3,2 123 4,4
Verden 2958 105,9 3670 132,5

Kilde: BP 2018 Statistical Review of World Energy

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arneson, Steinar: Blått gull : historien om naturgassen, 1998, isbn 82-7382-008-4, Finn boken

Kommentarer (2)

skrev Selma Skov Høye

Denne artikkelen trenger til å oppdateres - "Et fjerde landanlegg på Melkøya ved Hammerfest vil motta gass fra Snøhvitfeltet når dette kommer i drift (trolig i 2007)."

skrev Guro Djupvik

Hei Selma! Takk for tipset, det har du helt rett i. Jeg har rettet opp dette, og leter etter en fagansvarlig som kan gi hele artikkelen en overhaling. Vennlig hilsen Guro, redaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg