Glomma

De viktigste sideelvene i hovedløpet fra vest er, regnet nordfra:

• Vangrøfta, Tunna, Sivilla, Folla, Atna, Imsa, Åsta og Oppstadåa i Hedmark (Innlandet)
• Vorma som også inkluderer Gudbrandsdalslågen med tilløp
• Elver fra Romerike og Oslo Østmark med munning nedenfor Vorma (Leira og Nitelva med Sagelva) og Igna/Preståa i Akershus (Viken)

De viktigste sideelvene i hovedløpet fra øst er, regnet nordfra:

• Hydda (Hadtanjohke) og Håelva (Trøndelag)
• Nøra, Rena og Flisa i Hedmark (Innlandet)
• Lekumelva (Eidsbergelva, Mysenelva) og Rakkestadelva i Østfold (Viken)

Glomma har ofte hatt flommer som har gjort stor skade. Størst var flommen i 1789, kjent som Storofsen. Vannføringen var da 4700 kubikkmeter i sekundet ved Øyerens utløp mot gjennomsnittlig 705 kubikkmeter. Senere har det vært storflom blant annet i 1860, 1967 og 1995. Flommen på forsommeren 1995 var den største i øvre Glåma siden Storofsen og fikk tilnavnet «Vesleofsen». Kombinasjonen av smeltevann og regn ga da vannføringer på over 3000 kubikkmeter i sekundet ved Elverum, og cirka 4000 kubikkmeter nedenfor samløpet av Glomma og Vorma.

De mest utsatte områdene for skadevoldende flom er de lave områdene ved nordenden av Øyeren og i Solør. Dette skyldes både topografien i disse områdene og at Glomma ikke har sjøer mellom Aursunden og Øyeren som kan dempe flommen i elva. Risikoen for flom i Øyeren er blitt vesentlig redusert gjennom tiltak i Øyerens utløp etter flommen i 1967, blant annet sprengning av en omløpstunnel ved utløpet, forbi Mørkfoss/Solbergfoss.

Det har flere ganger vært på tale å kanalisere Glomma. I 1805 ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke dette, og senere har saken vært tatt opp flere ganger uten konkrete resultater.

Flere partier av elva er farbare for båter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad foregår atskillig skipstrafikk, og Sarpsborg har havneområder i området Alvim-Sannesund (også skrevet Sandesund) som gjør byen til en viktig eksporthavn.

Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, blant annet ved en tre kilometer lang tunnel mellom Vestvannet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen, som opphørte i 1985, startet ved Follas munning i Glåma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund (se Fetsund Lenser) ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter andre verdenskrig, men stabiliserte seg på cirka 0,3 millioner kubikkmeter fra begynnelsen av 1970-årene inntil den opphørte.

Ved utløpet av Glomma ligger et av landets viktigste industriområder, Nedre Glomma med byene Sarpsborg og Fredrikstad. Industrien har tradisjonelt vært basert på elva, både som energikilde og som transportvei for både industriens viktigste råstoff, tømmer, og de ferdige produktene. Treforedlingsindustrien ligger stort sett i og omkring Sarpsborg. I Fredrikstad-området ga Glomma tidligere særlig grunnlag for sagbruksvirksomhet og trevareindustri. Også mellom de to byene var det adskillig slik industri.

Den sterke industrialiseringen har redusert fiskebestanden i Glommas nedre del. Ovenfor Sarpsborg er det imidlertid relativt bra med fisk. Det er laksetrapper forbi byen i elvas vestre løp. Ellers merkes at Øyeren er den innsjøen i Norge som har flest fiskeslag.

Evenstad bru er ei spesiell bru i trykkimpregnert furu; den krysser Glomma ved Evenstad i Stor-Elvdal kommune i Innlandet (Hedmark). Glomma bru er ei veibru over Glomma ved Rena i Åmot kommune. Glomma krysses av hengebru på riksvei 25 i Elverum. Årnes bru over Glomma som åpnet i 1963, er 479 meter lang og laget i betong og stål. Ved kraftverkene ved Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss i Akershus (Viken) er det alle steder bruer over Glomma.

Fossum bru er ei hengebru over Glomma ved Askim med spennvidde på 125 meter. Den ble åpnet i 1961. Fylkesvei 115 mellom Skiptvet og Askim går over Vamma bru. I Sarpsborg er det vei- og jernbanebru umiddelbart ovenfor Sarpsfossen og motorveibru på E6 ved Sannesund nedenfor fossen; dette er en av landets lengste bruer. I Fredrikstad har det vært høybru rett øst for bysenteret siden 1957.

Navnene Glomma/Glåma har usikker betydning. De kan henge sammen med verbet glåma, 'skinne svakt og blekt', men kan også være avledninger av norrønt glaumr, 'gny, ståk'. I eldre tid ble navnet Glåma bare brukt om den øvre delen av elva. Den nedre delen ble kalt Raumelfr, avledet av folkenavnet raumar (folk fra Romerike), det vil si 'elva til raumene'.

Begge de to navnene Glomma og Glåma er godkjente skrivemåter. I Trøndelag og i Nord-Hedmark er Glåma vanligst, men i enkelte sammenhenger kan også Glåma ses brukt også sørover til Solør/Odal, for eksempel i lokalavisnavnet Glåmdalen og tingrettsdistriktet Romerike og Glåmdal. Formen Glomma er likevel den mest brukte i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold. Det er ikke vedtatt noen offisiell grense mellom de to skrivemåtene, men Statens kartverk opererer med navnet Glåma om elva ovenfor Atna og Glomma nedenfor.

Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver. Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige delen gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen. Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Viken (Østfold).

De største kraftstasjonene i Glommavassdraget etter maskininstallasjon, midlere årsproduksjon og elv, rangert etter størrelsen på den midlere årsproduksjonen (2023):

* Gir samlet produksjon for flere verk i de respektive fossene

• Norges geografi
• Norges lengste elver
• Gudbrandsdalslågen
• Otta – elv

• Frislid, Ragnar (1995). Glomma: Natur og mennesker i elvelandet – fra bergstaden Røros til Festningsbyen Fredriksted. isbn 82-02-14816-2
• Ryvarden, Leif & Tor Selstad (1985). Glomma. isbn 82-00-07437-4
• Vestheim, Øivind (1998). Fløting gjennom århundrer : fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget. isbn 82-90660-19-7
• Lauritzen, Per Roger (2010). Langs Glomma – natur, kultur, friluftsliv. Tom og Tom forlag. isbn 978-82-92916-09-4