Glomma

Glomma, Norges lengste og mest vannrike elv, 619 km lang fra Tydalsfjellene til Fredrikstad. Glomma er Nordens nest lengste elv etter Trysil-Klaravassdraget.

Navnene Glomma og Glåma er begge godkjente skrivemåter. I Sør-Trøndelag og Nord-Hedmark er Glåma vanligst, i Sør-Hedmark, Akershus og Østfold er Glomma vanligst. Det er ikke vedtatt en offisiell grense mellom de to skrivemåtene.

Glomma har sitt kildeområde i fjelltraktene nordøst for Røros i Trøndelag, og sitt utløp ved Fredrikstad i Østfold.

De viktigste sideelvene fra vest, regnet nordfra:

• Vangrøfta, Tunna, Sivilla, Folla, Atna, Imsa, Åsta og Oppstadåa i Hedmark.
• Vorma, Leira og Nitelva i Akershus.

De viktigste sideelvene fra øst:

• Håelva i Trøndelag
• Nøra, Rena og Flisa i Hedmark
• Rakkestadelva i Østfold.

Glomma kommer fra småvann vest for Nørdre Langsvola (956 moh.) i Tydalsfjellene i Trøndelag. Fra Mustjønna (856 moh.) renner den gjennom Busjøen (850 moh.), Grunnsjøen (850 moh.) og Storøvlingen (845 moh.) til Riasten (805 moh.) og kalles herfra Storelva. Nedenfor Rien (748 moh.) heter den Glåma eller Øvre Glåma og renner ut i Aursunden (690 moh., 45,4 km²), som ofte nevnes som Glommas kilde. Fra utløpet av Aursunden er den en stor elv som løper bred og for det meste stille sørover inn i Hedmark, sør for Røros. Elven løper så for det meste stille gjennom Østerdalen.

Ved Kongsvinger gjør Glåma en skarp sving mot vest. Den har antakelig tidligere rent sørover gjennom Vingersjøen og over i Vrangselva og videre til Vänern i Sverige. Ved storflom i Glåma kan det ennå gå en del vann denne veien, over det lave eidet mellom Vingersjøen og Vrangselva, senest under storflommene i 1967 og 1995. Gjennomsnittlig fall på strekningen Aursunden–Vormas munning er 145 cm per km, størst i den øvre delen. Sør for Rena ligger fallet gjennomgående under 75 cm per km.

Ved utløpet av Øyeren går Glomma vestover og danner en rekke fosser. Dette skyldes oppdemming av det naturlige avløpet mot sør av en mektig morene ved sørenden av Øyeren. På denne strekningen foregår en betydelig kraftproduksjon (Solbergfoss, Kykkelsrud, Vamma). Et tilsvarende fenomen har man i Sarpsborg, der en morene tvinger elven ut av sitt naturlige løp og østover, der den danner Sarpsfossen.

Like nord for Sarpsfossen deler elven seg i to. Hovedløpet er det østre gjennom Sarpsborg; det vestre løpet går gjennom Mingevatnet, Vestvatnet og Visterflo (Ågårdselva) og løper sammen med hovedløpet i Rolvsøysund sørvest for Sarpsborg.

Fra Ågårdselva grener et tredje løp ut, Kjølbergelva gjennom Skinnerflo, men dette har minimal vannføring og er stedvis nesten gjengrodd. Dette løpet munner ut i Vesterelva i Fredrikstad.

Utløpet ved Fredrikstad er delt i et vestre og et østre løp (Vesterelva og Østerelva), på hver sin side av Kråkerøy. Fra Vormas munning til utløpet ved Fredrikstad er det gjennomsnittlige fallet 90 cm per km; to tredjedeler av det totale fallet på denne strekningen er imidlertid konsentrert til fossene sør for utløpet av Øyeren.

Glomma har ofte hatt flom som har gjort stor skade. Størst var flommen i 1789, kjent som Storofsen. Vannføringen var da 4700 m³/s mot gjennomsnittlig 673 m³/s ved Øyerens utløp. Storflom har det senere vært blant annet i 1860 og 1967 og 1995. Flommen på forsommeren 1995 var den største i øvre Glåma siden Storofsen og derfor har fått tilnavnet «Vesleofsen». Kombinasjonen av smeltevann og regn gav da vannføringer på over 3000 m³/s ved Elverum og ca. 4000 m³/s nedenfor samløpet av Glomma og Vorma.

De mest utsatte områdene for skadevoldende flom er de lave områdene ved nordenden av Øyeren og i Solør. Dette skyldes både topografien i disse områdene, og at Glomma ikke har sjøer mellom Aursunden og Øyeren som kan dempe flommen i elven. Risikoen for flom i Øyeren har blitt vesentlig redusert gjennom tiltak i Øyerens utløp etter flommen i 1967, blant annet sprengning av en omløpstunnel ved utløpet, forbi Mørkfoss/Solbergfoss.

Det har flere ganger vært på tale å kanalisere Glomma. I 1805 ble det nedsatt en kommisjon som skulle undersøke dette, og senere har saken vært tatt opp flere ganger uten konkrete resultater. Flere partier av elven er farbare for båter. Mellom Sarpsborg og Fredrikstad foregår atskillig skipstrafikk; Sarpsborg er således blant landets viktigste eksporthavner (Sannesund).

Glomma var tidligere både Norges og Nordens viktigste fløtningselv, og store arbeider ble gjort for å lette fløtningen, blant annet ved en 3 km lang tunnel mellom Vestvatnet og Visterflo vest for Sarpsborg for å unngå Sarpsfossen. Fløtningen startet ved Follas munning i Glåma i Nord-Østerdal. Det var store lenser i Fetsund ved utløpet i Øyeren og ved Glennetangen/Furuholmen like nord for Sarpsborg. Fløtningen gikk tilbake etter den annen verdenskrig, men stabiliserte seg på ca. 0,3 millioner m³ fra begynnelsen av 1970-årene. Fløtningen opphørte 1985.

Ved utløpet av Glomma ligger et av landets viktigste industriområder, Nedre Glomma med byene Sarpsborg og Fredrikstad. Industrien har tradisjonelt vært basert på elven som energikilde, transportvei for industriens viktigste råstoff, tømmer, og som transportvei for de ferdige produktene. Treforedlingsindustrien ligger stort sett i og omkring Sarpsborg. I Fredrikstad-området ga Glomma tidligere grunnlaget for sagbruksvirksomhet og trevareindustri.

Den sterke industrialiseringen har redusert fiskebestanden i Glommas nedre del. Ovenfor Sarpsborg er det imidlertid relativt bra med fisk, det er laksetrapper forbi Sarpsborg i elvens vestre løp. Øyeren er den innsjøen i Norge som har flest fiskeslag.

Evenstad bru er ei spesiell bru i trykkimpregnert furu over Glåma ved Evenstad i Stor-Elvdal kommune, Hedmark. Glomma bru er ei veibru over Glåma ved Rena i Åmot kommune, Hedmark. Glåma krysses av hengebru i Elverum (Rv. 25). Årnes bru over Glåma åpnet i 1963. Den er 479 meter lang og i betong og stål. Ved kraftverkene ved Funnefoss, Rånåsfoss og Bingsfoss i Akershus er det alle steder bruer over Glomma

Fossum bru er ei hengebro over Glomma ved Askim i Østfold med spennvidde 125 m, åpnet 1961. Fv. 115 mellom Skiptvet og Askim går over Vamma bru. I Sarpsborg er det vei- og jernbanebru over Sarpsfossen og motorveibru over Sannesund nedenfor fossen, en av landets lengste bruer. I Fredrikstad har det vært høybru rett øst for bysenteret siden 1957.

Navnene Glomma og Glåma har usikker betydning, kan henge sammen med verbet glåma, 'skinne svakt og blekt', men kan også være avledning av norrønt glaumr, 'gny, ståk'.

Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver. Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen. Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Østfold.

De største kraftstasjonene i Glommavassdraget etter maskininstallasjon og midlere årsproduksjon (2015):

* Gir samlet produksjon for flere verk i de respektive fossene

• Norges geografi
• Norges lengste elver

• Frislid, Ragnar: Glomma : natur og mennesker i elvelandet, 1995, isbn 82-02-14816-2, Finn boken
• Ryvarden, Leif & Tor Selstad: Glomma, 1985, isbn 82-00-07437-4, Finn boken
• Vestheim, Øivind: Fløting gjennom århundrer : fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, 1998, isbn 82-90660-19-7, Finn boken