sørsamisk

Sørsamisk, ett av de tre offisielle samiske språkene i Norge, ved siden av lulesamisk og nordsamisk.

Det tradisjonelle sørsamiske bosettingsområdet i Norge strekker seg fra Saltfjellet i nord til Elgå i Hedmark i sør. Bosettingen er spredt og fordelt utover et stort område. Det antas at under halvparten av sørsamene behersker språket.

Det sørsamiske skriftspråket er basert på den sørsamiske læreboknormalen fra 1976, den såkalte Bergsland-Bull-rettskrivingen etter Knut Bergsland og Ella Holm Bull. Rettskrivingen ble senere anbefalt av Sámi giellaráđđi / Samisk språkråd i 1976 og vedtatt av Kirke- og undervisningsdepartementet i 1978. Rettskrivingen brukes både i Norge og i Sverige.   

Sørsamisk har to hoveddialekter.

• Nordlig sørsamisk, også kalt Åsele- eller Vefsn-dialekt (Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Bindal og Namdalen i Norge; Vapsten i Tärna , Vilhelmina og Frostviken i Sverige)
• Sørlig sørsamisk, også kalt rørossamisk (området mellom Snåsa og Verdal, Meråker, Røros, Engerdal og Trollheimen i Norge; Hotagen, Offerdal, Sösjö, Kall, Skalstugan, Undersåker og Härjedalen i Sverige).

På UNESCOs liste over truede språk er sørsamisk språk klassifisert som et alvorlig truet språk. Få brukere og store avstander gjør at det er krevende å drive sørsamisk språkarbeide. Samfunnet har stort behov for personer med kompetanse i sørsamisk. Spesielt gjelder dette innenfor læreryrket, utvikling av læremidler og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.

Se samisk.