. Begrenset gjenbruk

Luftforsvaret, den yngste av de tre forsvarsgrenene; omfatter flyvåpenet og luftvernartilleriet. Luftforsvarets oppgaver i fred er overvåking, varsling og kontroll av luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder, hevdelse av suverenitet over norsk område, myndighetsutøvelse over norsk kontinentalsokkel og over sjøområder som berøres av sjøgrense og fiskerisone, og rekognosering over territorialfarvann og tilstøtende havområder.

Generalinspektøren for Luftforsvaret med stab, har hovedkvarter Rygge. Luftforsvaret er operativt underlagt sjefen for Fellesoperativt hovedkvarter. De deler av luftforsvarsstyrkene som inngår i Integrated Air Defence System Europe, hører under SACEUR (Supreme Allied Commander Europe) også i fredstid.

I Luftforsvarets lokale organisasjon inngår flystasjoner, missilluftvern og varslingssystemet med radarstasjoner og operasjonsrom.

Luftforsvarets styrke i fred utgjør ca. 2000 personer, hvorav ca. 1430 er offiserer og sivilt ansatte, ca. 600 vernepliktige. Ved mobilisering utgjør styrken 5 518 Førstegangstjenesten i Luftforsvaret varer 12 måneder.

I 2009 hadde Luftforsvaret 3 skvadroner F-16 A/B jagere, i alt 57 jagerfly; 3 DA-20 Jet Falcon, 4 Orion sjørekognoseringsfly, 2 Orion kystvaktfly, 4 Hercules transportfly, 3 kalibreringsfly, 15 SAAB Safari øvingsfly, 12 Sea King helikoptre, 6 Lynx MK86 helikoptre og 18 Bell 412 SP helikoptre.

Luftforsvarets luftvernavdelinger skal i hovedsak forsvare viktige flyplasser. Avdelingene er organisert i luftverngrupper som hører under flystasjonene; noen luftverngrupper er stående avdelinger i fred, mens andre settes opp ved mobilisering. Materiellet består bl.a. av 2 avdelinger basert på missilluftvernsystemet NASAMS. For overvåking, kommandokontroll og kommunikasjon av alle luftvernsystemer benyttes ARCS-systemet (Acquisition Radar and Controll System).

Luftforsvaret har følgende flystasjoner: Rygge, Gardermoen, Sola, Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss. Bodø og Ørland er hovedflystasjoner. Luftforsvarets flygeskole ligger på Bardufoss. Befalsutdanning foregår ved Luftkrigsskolen i Trondheim og Luftforsvarets skolesenter ved Kjevik (Kristiansand). Luftforsvarets utdannings- og kompetansesenter på Rygge gir operativ fagutdanning. Stabsutdanningen foregår ved Forsvarets stabsskole i Oslo.

Utdannelse, befalsgrader og distinksjoner, se befal.

I 1912 gav Stortinget en ekstrabevilgning til flygerutdannelse i Frankrike for tre offiserer fra Hæren og to fra Marinen. Hærens flyvevæsen ble opprettet 1914 med Kjeller som hovedbase, og Marinens flyvevåben 1916 med Horten som hovedbase. Begge hadde egen flyfabrikk. I Horten bygde man flere norskkonstruerte fly, mens man på Kjeller bygde på lisens. Etter forsvarsordningen av 1933 hadde Hærens flyvåpen en bataljon på Kjeller, og Trøndelag flyavdeling på Værnes. Hålogaland flyavdeling kom til på Bardufoss 1939. Ved krigsutbruddet 1940 var det satt opp en jagerving og to speidervinger med i alt 24 fly i Sør-Norge og to sveiter skolefly på Bardufoss. Marinens flyvåpen kunne sette inn 23 kampfly, 5 torpedofly og 14 speider- og skolefly. Det var lite de to flyvåpnene maktet å utrette mot de tyske stridskreftene under krigen i Norge.

I november 1940 åpnet treningssenteret Little Norway ved Toronto i Canada, og i april 1941 ble den første norske operative flyavdeling, 330 skvadron, oppsatt med Northrop sjøfly, i juni var 331 skvadron klar med Hurricane jagerfly; senere kom Spitfire. I løpet av krigen ble det satt opp to jagerskvadroner og to maritime skvadroner, og grunnlaget ble lagt for en lett bombeskvadron og en transportskvadron. Alle norske avdelinger var under britisk operativ ledelse. Hærens og Marinens flyvåpen fikk felles kommando 1941, og 1944 ble de slått sammen til forsvarsgrenen Luftforsvaret. Ved krigens slutt var personellstyrken 2700. I 1949 kjøpte man britiske Vampire-jetjagere, senere mottok man amerikanske fly under våpenhjelpen. Fra 1954 var forsvarsgrenens navn Flyvåpenet, men fra 1961 igjen Luftforsvaret.

De første norske luftvernartilleriavdelinger ble opprettet 1920 og inngikk i Festningsartilleriet, fra 1933 i Feltartilleriet og Kystartilleriet. I 1945 ble Luftvernartilleriet eget våpen innen Luftforsvaret. Det var 1953–57 overført til Hæren, men fra 1957 igjen i Luftforsvaret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. mars 2009 skrev Petter Haugseng

De seks Hercules C-130H som det refereres til i artikkelen er nå utfaset, Luftforsvaret har bestillt 4 nye C-130J-30 Super Hercules, hvorav et er levert ( Dette ankom Norge 12 november 2008). Ett vil bli levert i 2009, og de to siste i 2010.

C-130J-30 Super Hercules er en forlenget utgave av standardmodellen C-130J.

Referanser:
http://www.mil.no/luft/start/omlf/flymaskiner/c130/
http://www.lockheedmartin.com/news/press_releases/2008/111208ae_c130j-deliveries.html

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.