Manuskript til Dovregubbens hall av /Bergen Offentlige Bibliotek. Falt i det fri (Public domain)

Edvard Grieg

Faktaboks

Edvard Grieg
Edvard Hagerup Grieg
Født
15. juni 1843
Død
4. september 1907
Fødested
Bergen
Dødssted
Bergen

Portrett og navnetrekk.

Edvard Grieg av . Falt i det fri (Public domain)

Edvard Grieg regnes som Norges største komponist. Han var eksponent for nasjonalromantikken i musikken og en av foregangspersonene i harmoniutviklingen på slutten av 1800-tallet.

Griegs kunst er nært knyttet til norsk folkemusikk. Han ville skape en ny norsk tonekunst med folkeviser og slåtter som inspirasjonskilde. Griegs musikalske personlighet var med på å definere det norske for flere generasjoner fremover. Han står samtidig som en av de viktigste bærerne av hele den nordiske romantikken på 1800-tallet.

Blant hans viktigste verker er klaverkonserten i a-moll, scenemusikken til Peer Gynt, en strykekvartett og tre fiolin-sonater, i tillegg til en rekke samlinger av klaverstykker («lyriske stykker») og et stort antall sanger. Griegs kone (og kusine) Nina Hagerup Grieg (1845–1935) var utdannet sanger og fremførte ofte hans verker. Deres hjem Troldhaugen i Bergen, som ble bygd i 1885, er nå museum.

Biografi

Edvard Grieg sammen med Nina foran pianoet i 1888.

av . Begrenset gjenbruk

Edvard Griegs hjem Troldhaugen, på Hop i Bergen, er kjent for sine konserter.

Troldhaugen av . fri

Sin første musikkutdannelse fikk Grieg av sin mor. På oppfordring fra Ole Bull (1810–1880) reiste han som 15-åring til Leipzig i 1858, hvor han i flere år studerte med Ignaz Moscheles (1794–1870), Ernst Ferdinand Wenzel (1808–1880), Moritz Hauptmann (1792–1868), Carl Reinecke (1824–1910) og Ernst Friedrich Richter (1808–1879) som lærere. I 1861 debuterte han som pianist i Karlshamn, Sverige, og i 1862 holdt han en meget vellykket konsert i Bergen, til dels med egne komposisjoner.

I København studerte han nordisk musikk fra 1863 til 1865 og fikk rike impulser fra Niels Wilhelm Gades (1817–1890) og Johan Hartmanns (1805–1900) verker. I 1863 møtte han Rikard Nordraak (1842–1866), som sammen med Ole Bull betydde mye for ham. Grieg fant nå veien til den nasjonale ånden, som er den bærende kraften i hans tonekunst. Under oppholdet i København deltok han i stiftelsen av musikkforeningen Euterpe, som hadde til formål å oppføre nye nordiske verker. På en konsert i Tivoli ble de tre siste satsene av hans første store orkesterverk, symfoni i c-moll, urfremført i 1864.

Grieg giftet seg i 1867 med sin kusine Nina Hagerup, som gav ypperlige tolkninger av sin manns sanger. En hel rekke av disse, deriblant flere av de beste, er blitt til gjennom inspirasjon fra henne.

I 1866 bosatte han seg i Oslo, hvor han innledet sin betydningsfulle virksomhet til fremme av musikklivet med en konsert med utelukkende norsk musikk. Han overtok ledelsen av Det filharmoniske selskap, holdt selv konserter og gav undervisning. I 1871 stiftet han Musikforeningen og ledet den i flere år, til dels i samarbeid med Johan Svendsen (1840–1911). I 1874 fikk han komponistgasje av Stortinget og oppgav sin faste virksomhet i Oslo, men holdt senere tallrike musikkaftener med egne verker der; særlig hørte orkesterkonsertene til begivenhetene i byens musikkliv.

De nærmeste årene etter oppbruddet tilbrakte han dels på konsertreiser i utlandet som dirigent og pianist med egne komposisjoner, dels i Hardanger og dels i Bergen. Fra 1880 til 1882 ledet han Musikselskabet Harmonien. I 1884 ble villaen Troldhaugen i Fana (nå Bergen) bygd, og dette ble hans mer eller mindre faste tilholdssted for resten av livet, særlig i sommerhalvåret. En stor norsk musikkfest ble holdt på hans initiativ i Bergen i 1898 under medvirkning av blant annet Concertgebouw-orkesteret fra Amsterdam.

Som pianist var Grieg en fortreffelig tolker av egne verker. Han hadde også store litterære evner som kommer til uttrykk i en rekke artikler og fremfor alt i en meget omfattende korrespondanse. Han var æresdoktor ved universitetene i Cambridge og Oxford.

Grieg ligger begravet på Troldhaugen. I Byparken i Bergen står Ingebrigt Viks (1867–1927) statue av ham.

Grieg som komponist

Grieg står ubestridt som Norges største komponist, ikke minst fordi norske særtrekk hos ham har fått sine skjønneste og mest slående uttrykk. Han står samtidig som en av de viktigste bærerne av hele den nordiske romantikken på 1800-tallet. Det som Halfdan Kjerulf (1815–1868) og Rikard Nordraak begynte på, fullendte Grieg sikkert og målbevisst. Ikke bare benyttet han den norske folkemusikken direkte, enten som motiv eller til bearbeidelse, men han gav den også et nytt og treffende personlig uttrykk i tonen, rytmen og klangen. Nettopp fordi det nasjonale var uatskillelig sammenvokst med hele hans personlighet, ble hans kunst også universell, og slik har den kunnet vinne forståelse og anerkjennelse over hele den musikalske verden. Grieg var en utpreget lyriker – noen ganger fin og følsom, noen ganger lidenskapelig patetisk. Hans utpregede rytmiske evne og dramatiske sans trer også kraftig frem i hans verker. Dertil hadde han et humør som ofte fikk djerve og saftige uttrykk.

Grieg-forskere er i dag enige om at Griegs viktigste bidrag til den musikkhistoriske utviklingen ligger på harmonikkens område. Blant annet var Grieg en viktig forløper for impresjonismen, i tillegg til en av banebryterne for den kunstmusikalske fornyelsen på folkemusikkens grunn, som fant sted på 1900-tallet. En komité bestående av blant andre Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe, avsluttet i 1995 arbeidet med en vitenskapelig-kritisk utgave i 20 bind av Griegs samlede verker.

Klavermusikken

Notehefte for Edvard Griegs Erotikk som han skrev i 1886. Fra Lyriske stykker, op. 43.

Notehefte Mats Linder. Gjengitt med tillatelse

Edvard Grieg ved klaveret. Foto cirka 1905.

Edvard Grieg av /Oslo Museum/Digitalt Museum. CC BY SA 2.0

Klavermusikken utgjør, ved siden av romansene, Griegs hovedproduksjon. Opus 1 fra 1861, Fire klaverstykker, viser hva hans utgangspunkt var: tysk romantikk og i særdeleshet Robert Schumann (1810–1856). Man merker likevel tidlig innslaget fra norsk folkemusikk i hans klaververker. Med sine ti hefter med Lyriske stykker brakte han sin norskinspirerte musikk inn i millioner av hjem verden over. Stykkene er ofte naturimpresjoner. Grieg er noen ganger blitt kalt «miniatyrist» – en mester i den lille form. Selv om han i det lille formatet viste sitt musikalske geni til fulle, slik som i de lyriske stykkene, er det i lys av hans samlede produksjon galt å begrense hans innsats og betydning på denne måten. I klavermusikken viste han i det store variasjonsverket Ballade i g-moll at han også behersket en av de store musikalske formene, samtidig som verket viser dramatikeren Edvard Grieg.

Romansene

Romansene er en essensiell del av Griegs produksjon, og mange av de omkring 170 romansene hører med til det aller vakreste i romanselitteraturen. Han var først og fremst opptatt av å gjengi diktets grunnstemning i musikken, og bare sjelden hengav han seg til å utmale de enkelte ordene. Derfor er det den strofiske formen, mer enn den gjennomkomponerte romansen, vi finner i hans produksjon.

Selv om Grieg skapte betydelige dramatiske sanger, var det først og fremst det lyriske som stod hans hjerte nær.

Kammermusikken

Griegs kammermusikk er ikke omfattende, men strykekvartetten i g-moll og de tre fiolinsonatene må likevel regnes som betydelige bidrag til sjangeren. I strykekvartetten er det spesielt to trekk som er viktige. Som et hovedmotiv for hele kvartetten benyttet Grieg Spillemænd-motivet fra den første av Ibsen-sangene som et motto for hele kvartetten. Grieg var ikke den første som gjorde noe lignende, men han gjennomførte dette langt mer konsekvent enn tidligere. 15 år senere grep Claude Debussy (1862–1918) både Griegs grunnmotiv og idé om et markert gjennomgående motto ved utformingen av sin strykekvartett i samme toneart. Ikke minst er den klanglige måten som Grieg behandlet instrumentene på viktig i forbindelse med strykekvartettene. Den er høyst uortodoks og springer sannsynligvis ut av en av Griegs grunnleggende musikalske holdninger – hans homofone tenkemåte med melodien som det bærende elementet, understøttet av harmonier. En slik tenkemåte var fremmed i kvartettsammenheng, der hvert instrument ble behandlet mer selvstendig og kontrapunktisk likeverdig. Slik tenkte ikke Grieg, og på denne måten ble han nyskapende.

Griegs tre fiolin-sonater viser viktige perioder i hans utvikling som kunstner. F-dur-sonaten har bakgrunn i tysk romantikk, men i midtpartiet i andre sats benyttet han hardingfela som forbilde både i fiolin- og klaversatsen. G-dur-sonaten er langt mer gjennomsyret av nasjonale elementer – spesielt gjelder dette yttersatsene der springar-karakteren er fremtredende. C-moll-sonaten er Griegs siste fullendte kammermusikk-verk, skrevet omtrent 20 år etter G-dur-sonaten. I dette verket har Grieg integrert de nasjonale elementene på en så fullstendig måte i sitt tonespråk at de ikke lenger er hørbare. Det er bare det typisk griegske igjen og assimilasjonen av nasjonale elementer har gått fullstendig opp i personstilen.

Orkestermusikk

Første side fra Edvard Griegs hånskrevne manuskript til Dovregubbens hall. Griegs manuskripter befinner seg i Griegsamlingen ved Bergen bibliotek.

Manuskript til Dovregubbens Hall av /Bergen offentlige Bibliotekb. Falt i det fri (Public domain)

Blant de av Griegs verker som har vært med på å grunnfeste hans verdensberømmelse, er det to som har spesiell betydning. Det ene er musikken til Ibsens drama Peer Gynt, der særlig de to orkestersuitene har gått sin seiersgang verden over. Musikken viser Griegs betydelige evner som scenemusikalsk dramatiker. Det andre er klaverkonserten i a-moll. Både Peer Gynt-musikken og a-moll-konserten viser at Grieg hadde betydelige evner som orkesterkomponist. Virkemidlene er balanserte, og klangen er rik og effektfull. Et annet verk som viser det samme, er Fra Holbergs tid (gjerne kalt Holbergsuiten) for strykeorkester, et verk som har blitt utnevnt til et forbilde når det gjelder å skrive for strykeorkester.

Hovedverker

Vokalmusikk

Opusnr. År
Romanser:
Hjertets Melodier (H. C. Andersen) 5 1864–1865
Fra Fiskerjænten (Bjørnstjerne Bjørnson) 21 1870–1872
Sex Digte af Ibsen 25 1876
Fem digte af John Paulsen 26 1876
Tolv Vinje-Sange 33 1873–1880
Romancer (ældre og nyere) 39 1869–1884
Norge (John Paulsen) 58 1893–1894
Digte (Vilhelm Krag) 60 1893–1894
Fra Haugtussa (Arne Garborg) 67 1895–1898
Korverker:
Foran Sydens Kloster (Bjørnson) 20 1871
Landkjenning (Bjørnson) 31 1872, revidert i 1881
Album for Mandssang 30 1877–1878
Fire Salmer for Kor 74 1906
Deklamasjon
Bergljot (Bjørnson) 42 1871, revidert i 1885

Scenemusikk

Opus År
Musikk til Sigurd Jorsalfar (Bjørnson) 22 1872, revidert i 1892
Musikk til Peer Gynt (Henrik Ibsen) 23 1874–1875, revidert i 1885, 1891, 1902, 1903–1904
Olav Trygvason, operafragment (Bjørnson) 50 1873–1889

Orkesterverker og konserter

Opus År
Symfoni i c-moll 1863–1864
I Høst, ouverture 11 1866, revidert i 1887
Peer Gynt-suite nr. 1 og 2 46, 55 1874–1875
To elegiske Melodier 34 1881
Fra Holbergs Tid 40 1885
Klaverkonsert i a-moll 16 1868

Kammermusikk

Opus År
Strykekvartett i g-moll 27 1877–1878
Fiolinsonate i F-dur 8 1865
Fiolinsonate i G-dur 13 1867
Fiolinsonate i c-moll 45 1887
Cellosonate i a-moll 36 1883

Klavermusikk

Opus År
Humoresker 6 1865
Sonate i e-moll 7 1865
Lyriske stykker (10 bind) 1867–1901
25 norske Folkeviser og Dandse 17 1869
Folkelivsbilder 19 1869–1871
Ballade 24 1875–1876
Norske Danse 35 1880
Gammelnorsk Romanse med Variasjoner 51 1890
19 norske Folkeviser 66 1896
Symfoniske Danse 64 1896–1898
Slåtter 72 1902–1803

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Andersen, Rune J.: Edvard Grieg: et kjempende menneske, 1993
  • Asafev, B.V.: Grieg, 1992
  • Benestad, Finn & Dag Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg : chamber music, 1993
  • Benestad, Finn & Dag Schjelderup-Ebbe: Edvard Grieg : mennesket og kunstneren, 3. utg., 2007
  • Brock, Hella: Edvard Grieg : eine Biographie, überarbeitete Aufl., 1998
  • Bruch, Axel: Verborgene Harmonien: Satzstruktur und Gattungstradition in Griegs Duosonaten, 2002
  • Bækkelund, Kjell: Edvard Grieg : et vårvær fra nord, 1995
  • Dahl, Erling & Tønnes H. Gundersen, red.: Edvard Grieg : portrettene, 1996
  • Finck, Henry T.: Edvard Grieg, 1906
  • Finck, Henry T.: Grieg and his music, 1909
  • Fischer, Kurt von: Griegs Harmonik und die nordländische Folklore, 1938
  • Fog, Dan m.fl.: Edvard Grieg : thematisch-bibliographisches Werkverzeichnis, 2008
  • Foster, Beryl: Edvard Grieg : the choral music, 1999
  • Foster, Beryl: The songs of Edvard Grieg, ny rev. utg., 2007
  • Goede, Birgit: Die lyrischen Stücke von Edvard Grieg, 2003
  • Grieg, Edvard: Artikler og taler, samlet av Øystein Gaukstad, 1957
  • Grieg, Edvard: Samlede verker, utg. av Edvard Grieg-komitéen, 1977-95, 20 b.
  • Grieg, Edvard: Dagbøker: 1865, 1866, 1905, 1906 og 1907, red. av Finn Benestad, 1993
  • Grieg, Edvard: Brev til Frants Beyer 1872-1907, red. av Finn Benestad & Bjarne Kortsen, 1993
  • Grieg, Edvard: Edvard Grieg : Briefwechsel mit dem Musikverlag C.F. Peters, 1997
  • Grieg, Edvard: Brev i utvalg: 1862-1907, red. av Finn Benestad, 1998, 2 b.
  • Grieg, Edvard & Frederick Delius: Grieg and Delius: a chronicle of their friendship in letters, 1993
  • Grieg, Edvard & Julius Röntgen: Edvard Grieg und Julius Röntgen: Briefwechsel 1883-1907, 1997
  • Herresthal, Harald: Edvard Grieg med venner og uvenner: tegnet og karikert, 1997
  • Horton, John: Edvard Grieg, 1978
  • Jarrett, Sandra: Edvard Grieg and his songs, 2003,
  • Johannessen, Karen Falch: Edvard Grieg : 1843-1907, 1993
  • Johansen, David Monrad: Edvard Grieg, 3. utg., 1956
  • Jordan, Sverre: Edvard Grieg : en oversikt over hans liv og verker, 1954
  • Kreft, Ekkehard: Griegs Harmonik, 2000
  • Nagelhus, Lorents Aage: Edvard Grieg og folkemusikken, 2004
  • Oelmann, Klaus Henning: Edvard Grieg als Streichquartettkomponist, 1992
  • Oelmann, Klaus Henning: Edvard Grieg : Versuch einer Orientierung, 1993
  • Schjelderup-Ebbe, Dag: Edvard Grieg 1858-1867, 1964
  • Stavland, H. de Vries, utg.: Julius Röntgen og Edvard Grieg : et musikalsk vennskap, 1994
  • Steen-Nøkleberg, Einar: Med Grieg på podiet, 1992
  • Wenzel Andreasen, Mogens: Grieg og Danmark, 1993

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg