Syria, republikk i Midtøsten (Sørvest-Asia). Landet grenser til Tyrkia i nord, Irak i øst, Jordan og Israel i sør og Libanon i sørvest, og har en kyststripe mot Middelhavet i vest. Golanhøydene i sør er annektert av Israel. Befolkningen på vel 22 millioner er kulturelt sammensatt: overveiende arabisk og muslimsk, men med flere minoriteter. Offisielt språk er arabisk.

Syria har en rik historie og var i antikken et politisk og kulturelt sentrum i en region som lenge gikk under samme navn, og med kalifat i Damaskus. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten-konflikten og deltatt i flere kriger med Israel, samt spilt en sentral rolle i konflikten i Libanon. Etter selvstendigheten i 1946 har flere kupp ført til manglende stabilitet og til framvekst av en politistat. Den ble utfordret av et opprør som utviklet seg til en ødeleggende borgerkrig fra 2011.  Denne borgerkrigen har fått internasjonale forgreninger, inklusive militær kamp mot Den islamske stat (IS). 

Navnet er en avkortning av Assyria, landet til assyrerne – etterkommerne etter den bibelske Assur, opprinnelig i Mesopotamia (Irak). Syrias nasjonalsang er Humata Aldiyari 'Allaykum Salam ('Vær hilset, rikets forsvarer').

Syria har et landskap og klima med vesentlig forskjell mellom kyst og innland. Kysten er frodig, og deler av det vestlige Syria er egnet for jordbruk. I øst dominerer ufruktbar ørken. Befolkningen er konsentrert i vest, samt langs Eufrat. Landet har et middelhavsklima, med tørre somre og regn vinterstid; ørkenklima i øst. Syria har mangel på ferskvann og er utsatt for forørkning, overbeiting og erosjon.

Eufrat er største elv, renner gjennom landet fra Tyrkia til Irak og er Syrias viktigste vannkilde. Fjellkjeden Anti-Libanon markerer grensen til Libanon, og det høyeste fjellet – Mount Hermon på Golan – er snødekt om vinteren. Syria har lite skog og mest i fjellområdene. Det er lite ville dyr, men blant annet ulv, rev, hyener, sjakaler og villsvin finnes, og gaseller i ørkenen, hvor også slanger og kameleoner er vanlige.

Les mer om Naturgeografi i Syria, klima og miljø i Syria og Plante- og dyreliv i Syria.

Det syriske samfunnet er sterkt preget av borgerkrigen som brøt ut i 2011. Ca. halvparten av innbyggerne er drevet fra sine hjem, og over 250 000 er drept. Før krigsutbruddet var Syria blant de mest folkerike land i regionen, med vel 22 millioner innbyggere. Befolkningsveksten hadde gått noe tilbake i senere år, og lå så vidt over to prosent i året. Omtrent en tredel av befolkningen er under 15 år, og drøyt halvparten bodde før krigen i byer. Syria har selv tatt imot et stort antall palestinske og irakiske flyktninger.

Kulturelt og politisk dominerer den vesentlig arabiske og muslimske befolkningen, dels på bekostning av minoriteter. Vel 90 prosent av befolkningen er arabere. Kurdere og armenere er de største etniske minoritetene. Flere folkegrupper, som beduinene, er assimilert av arabisk kultur. En av årsakene til krigen 2012 er motsetningene mellom de muslimske gruppene sunnier (majoritet) og alawitter (minoritet).

Les mer om Syrias demografi og religion i Syria.

Syria har vært republikk siden selvstendigheten; siden 1973 en folkerepublikk med Baath-partiet som det dominerende. Selv om andre partier har vært tillatt, har Baath og staten vært tett sammenvevd, særlig under presidentene Hafez al-Assad og hans sønn Bashar al-Assad. Dette styresettet, støttet av et voldsapparat kontrollert av presidenten, ble utfordret gjennom et folkelige opprør 2011. Dette opprøret utviklet seg fra folkelig protest til militær motstand – og en borgerkrig med flere aktører og dimensjoner, inklusive religiøse og regionale (se borgerkrigen i Syria). Særlig siden 2014 er krigen blitt internasjonalisert, hvor en rekke land deltar både indirekte (med støtte til ulike grupper) og direkte (i kampen mot Den islamske stat, IS).

Presidenten har utstrakt makt, og velges formelt av folket, men reelt av Baath-partiet, og nomineres av nasjonalforsamlingen (Majlis ah-Sha’ab). Representantene her er folkevalgt for fire år og har den lovgivende myndighet. Etter Hafez al-Assads maktovertakelse i et kupp i 1970 har den religiøse minoriteten alawitter fått utstrakt makt, men det syriske regimet er sekulært og – i navnet – sosialistisk, og ikke bygd på en religiøs plattform.

Regimet har støttet seg på et omfattende sikkerhetssystem, inkludert et sterkt hemmelig politi (mukhabarat) med vide fullmakter, og et sterkt militærapparat. Politisk undertrykking, blant annet ved hjelp av dette apparatet, var årsaken til at det i 2011 brøt ut opprør, som så utviklet seg til full krig. Ikke minst på grunn av konflikten med Israel og spenninger i regionen bygde Syria opp en sterk hær.

Les mer om Syrias politiske system, Syrias utenrikspolitikk, Syrias internasjonale forbindelser, Syrias forsvar.

Syrias historie knyttes til hele regionen Midtøsten. Den kulturelle innflytelsen fra dagens Syria og hovedstaden Damaskus – holdt for å være verdens lengst befolkede by – strakte seg i oldtiden langt. I antikken ble deler av regionen, som til tider gikk under navnet Syria, dels styrt herfra. Landet var et internasjonalt handelssentrum og et religiøst senter. Syria er historisk mest en geografisk betegnelse og var ikke en egen statsdannelse. Tvert imot har Syria gjennom tidene vært underlagt en rekke herskere, inkludert persere, grekere og romere; deler av landet har vært okkupert blant annet av mongoler og korsfarere.

Det moderne Syria ble til som følge av oppgjøret etter første verdenskrig, da det osmanske riket gikk i oppløsning. Frankrike og Storbritannia delte Midtøsten mellom seg, og Syria ble styrt av Frankrike etter mandat fra Folkeforbundet, etter at et kongedømme først var utropt. Britiske og franske styrker inntok Syria under andre verdenskrig, og landet ble formelt erklært selvstendig 1943, og ble det reelt i 1946.

Flere statskupp fulgte etter selvstendigheten før Hafez al-Assad grep makten i 1970 og med sitt regime skapte politisk stabilitet – til et politisk opprør brøt ut 2011. Syria har spilt en sentral rolle i Midtøsten og deltok i krigene med Israel i 1948, 1956, 1967 og 1973 – og gjennom sin maktutøvelse i Libanon, som inkluderte utplasserte hærstyrker til 2005. Særlig forholdet til Israel har formet nyere syrisk historie. Fredsforhandlinger førte ikke fram, og de to land er formelt sett i krigstilstand. Syria og Egypt inngikk 1958 i en union til Syria trakk seg ut 1961.

Siden 2011/12 har Syria vært i en krig, hvor motstandere av det sittende Baath-regimet og president Bashar al-Assad har søkt å få til et regimeskifte. al-Assad har hevdet at det er utenlandske krefter som står bak, og har forsvart seg med militær støtte særlig fra Iran og Russland. Krigen har stykket opp landet, ødelagt mange byer og drevet en stor del av befolkningen på flukt. Regjeringen har mistet kontrollen over store deler av landet, inklusive til jihadistgrupper, inklusive al-Qaida (som i Syria opererer gjennom Jabhat al-Nusra) og Den islamske stat (IS). Flere land har grepet militært inn i krigen mot IS, vesentlig gjennom den USA-ledede Operation Inherent Resolve. Flere land i regionen støtter ulike motstandsgrupper; blant dem Iran, Tyrkia og Golfstatene, med blant andre Saudi-Arabia og Qatar. Det kom i februar 2016 til en våpenhvile i krigen, og til nye fredsforhandlinger. Våpenhvilken omfattet ikke kampen mot IS og Jabhar al-Nusra.

Les mer om Syrias historie og om borgerkrigen i Syria, samt gassangrep i Syria 2013 og Norge og Syrias kjemiske våpen.

Syria har olje- og gassforekomster som i flere år har vært den største inntektskilden, men de er langt mindre enn i mange andre arabiske stater. Landbruk er fortsatt viktig i syrisk økonomi og samfunn, selv om landet også har bygd opp betydelig industri, særlig for produksjon av tekstiler og næringsmidler. Sosialisme ble innført som økonomisk politikk i 1963, og staten har spilt en sentral rolle i næringslivet.

Med oppløsningen av Sovjetunionen bortfalt økonomisk støtte og eksporten sank. Dette førte til reformer for å oppmuntre til privat næringsvirksomhet – og til økt samarbeid og samhandel med EU. Reformene ble videreført på 2000-tallet, men opprøret 2011–12 har medført økonomiske tilbakeslag, både i form av krigens kostnader (blant annet materielle ødeleggelser og redusert produksjon) og sanksjoner fra utlandet. Tidligere økonomisk vekst er dermed snudd til nedgang. Gjennom flere tiår med regional konflikt og kriger har Syria investert mye i sitt militærapparat.

Les mer om økonomi og næringsliv i Syriajordbruk og fiske i Syria, samferdsel i Syria og mynt, mål og vekt i Syria.

Syria har en rik kulturarv med innslag fra flere tidsepoker og influert av flere kulturer, med den arabiske og islamske som de dominerende i nyere tid. Damaskus har i flere hundreår vært et av sentraene for klassisk arabisk kultur. I moderne tid har det politiske styresettet, med begrensninger i blant annet ytringsfrihet, også satt rammer for deler av den kulturelle utfoldelse.

Kulturarv fra flere epoker, som fra gresk og romersk tid, men også eldre, er synlig i form av fortidsminner. Til de best bevarte er tempelruiner og korsfarerborger samt eldre moskeer. På UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv finnes blant annet gamlebyen i Aleppo, Bosra og Damaskus, Bel-tempelet i Palmyra og Krak des Chevaliers – den største gjenværende borgen fra korsfarertiden. Deler av kulturarven er ødelagt av krigen 2012.

Les mer om skole og utdanning i Syria, massemedier i Syria, Syrias litteratur, kunst i Syria og musikk i Syria.

Syria har liten direkte forbindelse med Norge, både politisk og økonomisk. Mye av kontakten i moderne tid er knyttet til Midtøsten-konflikten samt situasjonen i Libanon, der Norge i mange år hadde et stort antall FN-soldater utplassert i UNIFIL. Norske offiserer har også i mange år vært stasjonert i Syria gjennom FNs observatørkorps UNTSO, samt i observatørstyrken UNSMIS i 2012; den siste ledet av en nordmann, generalmajor Robert Mood. Ved årsskiftet 2013/14 deltok Norge i destruksjon av Syrias kjemiske våpen gjennom å bidra til transport. Norge deltar i den flernasjonale operasjonen mot Den islamske stat, men ikke i Syria.

Norges ambassade i Damaskus ble i 2006 angrepet av en mobb og delvis ødelagt. Foranledningen var publiseringen av karikaturtegninger av profeten Muhammad i norske medier. Under krigen 2012 ble Norges ambassade i Damaskus stengt, uten at de diplomatiske forbindelser ble brutt. Norge ga under borgerkrigen i Syria omfattende humanitær støtte, herunder til flyktninger i nabolandene, og deltok i Vennegruppen for Syria.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

12. oktober 2015 skrev Lars Nygaard

Ifølge CIAs World Factbook var befolkingen i Syria i 2014 17 millioner. Jeg vet ikke hva som er riktig, men det kan være verdt å sjekke.

12. oktober 2015 svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Lars,
Alle landartiklene henter innbyggertall fra Verdensbanken. At vi har en felles kilde for tallene gjør at de kan sammenlignes på tvers mellom landene - og at disse oppdateres gjennom felles import. Med land som Syria, der folketallet endrer seg dramatisk på kort tid, fungerer ikke dette optimalt. Mange bruker tall på omlag 22 millioner, men nyere tall fra FN tyder på at 17 millioner (og kanskje lavere) nå er riktigere (http://esa.un.org/unpd/wpp/ og http://www.economist.com/blogs/graphicdetail/2015/09/daily-chart-18). På lengre sikt er meningen at vi skal ha mulighet til å legge tall med alternative kilder i faktaboksen (som også kan være bra for land der befolkningsanslagene varierer mye), men dette er ikke på plass enda. Jeg skal se på hvordan vi best oppdaterer dette nå, og følger opp. Vennlig hilsen Marte, redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.