Norge

Nasjonaldag
17. mai (grunnlovsdag)
Statsminister
Jens Stoltenberg
Også kjent som
nynorsk: Noreg
Areal (km²)
385 186
Innbyggertall
4 873 000 (2010)
Mynt
Krone à 100 øre
Hovedstad
Oslo
Statsform
Konstitusjonelt monarki i Europa
Offisielt navn
Kongeriket Norge, Kongeriket Noreg
Statsoverhode
Harald 5
Offisielt/offisielle språk
Norsk (bokmål og nynorsk) (Samisk språk er likestilt med norsk i noen kommuner i Troms og Finnmark)
Innbyggere per km²
12,7
Religion
Protestantisk kristendom

Innhold

monarki i Europa. Kongeriket Norge består av den vestlige og nordlige del av Skandinaviske halvøy samt øygruppen Svalbard og øya Jan Mayen i det nordlige Atlanterhavet; dertil kommer tre biland, Bouvetøya i det sørlige Atlanterhavet, Peter I Øy i Stillehavet sørvest av Sør-Amerikas sørspiss, og Dronning Maud Land, en sektor av Antarktis sør for Atlanterhavet og Afrika. (Se også disse). Norge er nr. 6 av Europas land etter areal (nr. 8 fraregnet Svalbard/Jan Mayen) og nr. 28 etter folkemengde (Tyrkia ikke medregnet). Spesielt for Norge er landets store lengde i forhold til areal og folketall.

Norge grenser i øst mot Sverige, Finland og Russland. I nord, vest og sør er landet omgitt av hav, i nordøst Barentshavet, i nordvest Norskehavet, i vest og sørvest Nordsjøen og i sørøst Skagerrak.

Norge er ikke spesielt rikt med hensyn til produktivt areal. Den dyrkede jorden og den produktive skogen er svært begrenset som følge av sparsomme løsmasser og mye kupert og høytliggende terreng. Skogen har riktignok et stort innslag av økonomisk viktig barskog. Norge er rikt på petroleumsforekomster og fiskeressurser i havområdene utenfor kysten, samt vannkraftressurser på fastlandet. Landet har imidlertid underskudd på de fleste økonomisk betydelige malmer og mineraler.

På tross av begrensede naturressurser har Norge utviklet seg til å bli et rikt land, et av verdens aller rikeste i forhold til innbyggertall. Dette skyldes forhold som gunstig tilgang til energikilder, forholdsvis gunstig beliggenhet i forhold til de viktigste markeder i Vest-Europa, vidtgående industrialisering, politisk stabilitet og høyt utdanningsnivå. Skipsfarten har vært et viktig element i landets økonomiske utvikling, men har etter hvert avtatt i relativ betydning. Et sentralt forhold ved velstandsutviklingen i Norge har vært fordelingspolitikken. På nesten alle områder har det overordnede målet vært at flest mulig skal få del i den økonomiske fremgangen uavhengig av bosted, kjønn, alder, bakgrunn, yrke o.l. Denne politikken har medført en klar inntektsutjevning, som har bidratt til at Norge i økonomisk og sosial forstand er blitt et forholdsvis homogent samfunn. Også etnisk er Norge mer homogent enn de fleste land; betydelige minoritetsgrupper er den samiske befolkning samt befolkningsgrupper med innvandrerbakgrunn fra land som PakistanVietnamTyrkia m.fl.

Ifølge tradisjonen ble Norge samlet til ett rike etter slaget i Hafrsfjord ca. 885, da Harald Hårfagre beseiret vikingkongene på Sørvestlandet. Kristendommen ble innført fra like før år 1000. På 1200-tallet ble Norge en regional stormakt under Håkon Håkonsson. Etter 1319 mistet Norge sin selvstendighet og var fra 1380 i union med Danmark, fra 1536 som rent lydrike. Norge fikk sin grunnlov i 1814. Samtidig avstod Danmark Norge til Sverige ved freden i Kiel; i praksis var Norge langt på vei et selvstendig land under unionen med Sverige (1814–1905). 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet har vært en periode med sterk velstandsøkning, ikke minst som resultat av utbyggingen av vannkraften fra 1905 og petroleumsutvinningen som tok til først i 1970-årene.

Videre lesning