Trondheim

Kommunevåpen

. fri

Trondheim, bykommune i Sør-Trøndelag fylke med sentrum ved Nidelvas utløp i Trondheimsfjorden. Kommunen omfatter halvøya Byneset i vest, i sør til elva Gaulas utløp i Gaulosen og i øst til Jonsvatnet og Ranheim. Byens navn ble ved lov av 1. januar 1930 endret fra Trondhjem til Nidaros, som var ett av flere eldre navn på byen. Men etter en bitter navnestrid ble Nidaros ved lov av 6. mars 1931 byttet ut med Trondheim. Kommunen fikk sine nåværende grenser 1. januar 1964, da de fire nabokommunene Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset ble slått sammen med Trondheim. Trondheim tettsted hadde da vokst ut over kommunens grenser, spesielt inn i Strinda. Ved sammenslutningen ble arealet utvidet fra 41 km2 til 342 km2, og innbyggertallet nær fordoblet.

Kommunevåpenet

Plassering

KF-bok. begrenset

Kommunevåpenet (vedtatt 1897) har utgangspunkt i Trondheims gamle bysegl fra 1200-tallet. Den ene halvdelen domineres av en bispeskikkelse med bispelue og krumstav som verdighetstegn, stående i en kirke. I den andre halvdelen står en konge med krone og skålvekt i hånden, omgitt av en borglignende bygning. Vekten symboliserer rettferdighet. Under er det plassert tre hoder som symboliserer byrådet. Motivet er hentet fra samtidens politiske tenkning, der balansen mellom kirke og stat var hovedemne.

Byflagget

Byflagget (godkjent 1989) har en gul rose med åtte kronblad mot en rød bakgrunn; symboliserer byen og bynavnet (Nidarrosen, Trondheimsrosen). Rosen finnes også i byens middelaldersegl.

Navnet kommer av norrønt Þróndheimr der første ledd er folkenavnet þrœndr, 'trønder', som trolig betyr 'de sterke, fruktbare'; andre ledd heimr 'oppholdssted'.

Bybeskrivelse

Det eldste byområdet, Midtbyen, ligger innenfor Nidelvas nederste slyng. Elva og fjorden dannet i sin tid en naturlig forsvarsgrav på tre sider, mens dobbelte voller med byporter på det smale eidet, Nidareid, utgjorde forsvarsverket i vest. Arkeologiske utgravninger i forbindelse med nybygging, gatearbeider m.m. i de sentrale bydeler har bidratt til å kaste nytt lys over bygnings- og kulturhistorien tilbake til den tidlige middelalder, bl.a utgravningen i Søndre gate først i 1970-årene, som avdekket grunnmur og elementer av Gregoriuskirken fullført midt på 1000-tallet. En rekke gamle byggverk er fremdeles sentrale trekk i Trondheims bybilde, og en rekke stedsnavn er knyttet til den gamle norske historien, slike som Elgeseter, Lade, Sverresborg, Ilevollen, Kalvskinnet med flere.

Den nåværende sentrale byplan med brede hovedgater og smale veiter er for en vesentlig del trukket opp av general Johan Caspar de Cicignon i 1680-årene. Takket være ham fikk de sentrale gatene en viss kontinental dimensjonering under gjenoppbyggingen etter storbrannen i 1681. Fra den tidligere byporten i vest, hvor man ved Skansen ennå ser rester av de gamle vollene, går Kongens gate i rett linje til den østlige bue av Nidelva. Denne hovedaksen øst-vest krysses av Munkegata, som går snorrett fra Nidarosdomen i sør til fisketorget Ravnkloa ved Indre kanalhavn, og peker videre nordover mot Munkholmen ute i fjorden. Dette gatekorset er hovedelementet i byplanen, de øvrige gater i den sentrale bydel går parallelt med disse. I krysningspunktet mellom Kongens gate og Munkegata ligger Torvet (torget), med statue av byens grunnlegger, Olav Tryggvason, på en høy søyle. Søylen danner "viseren" i et stort solur. For sørenden av Munkegata ligger Nidarosdomen og sørvest for denne Erkebispegården, en steinbygning fra 1100-tallet, bygd som erkebiskopens residens. Ved Munkegata nord for Torvet ligger Stiftsgården fra 1774. Gården er en av Nordens største trebygninger, og er byens offisielle kongebolig. I sentrum ligger også kjente bygninger som Vår Frue kirke, Frimurerlogen, Trøndelag teater (fra 1816) og Katedralskolen (eldste bygning fra 1787). Sentrum er først og fremst et forretnings- og kontorstrøk med en rekke nyere forretningsbygg. På vestsiden av elveoset ligger konsert- og kulturhuset Olavshallen (1989) som inngår i Olavskvartalet med hotell, restauranter og forretninger. Trøndelag teaters nybygg, som ligger i flukt med den gamle teaterbygningen, stod ferdig til byens tusenårsjubileum i 1997. Ny busstasjon ble åpnet på Brattøra ved jernbanestasjonen i 1996. I 1996 startet også utbyggingen av Nedre Elvehavn, en storstilt utbygging av boliger, næringsbygg og kjøpesenter (Solsiden) på det gamle verftsområdet etter Trondhjems mekaniske Værksted og Ørens mekaniske Verksted. Nærmere 200 virksomheter, som representerer de fleste bransjer finnes på området, deriblant kulturhuset Dokkhuset og kunstmuseet Graaemølna.

Utenfor bykjernen ligger på høyden øst for Nidelva Kristiansten Festning med parkområder omkring. På Sverresborg, vest i byen, ligger Trøndelag folkemuseum og på Ladehalvøya i nordøst storgårdene Lade, Ringve, Leangen og Rotvoll. Ringve omfatter Ringve musikkhistoriske museum og universitetets botaniske hage. I bydelen Øya, like utenfor sentrum, ligger St. Olavs hospital, Øya stadion (friidrettarena) og Trondheim Spektrum på Nidarø. Sørøst for Øya ligger Gløshaugen med deler av Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), og 2 km sør for sentrum; idrettsanlegget Lerkendal, som er hovedarena for Rosenborg Ballklub.

Offentlige institusjoner, kultur m.m.

Trondheim er Sør-Trøndelags og landsdelens sentrum med fylkeskommunenens og fylkesmannens administrasjon, sete for biskopen i Nidaros og siden 2011 også for primas (ledende biskop) for Den norske Kirke. Andre viktige statlige institusjoner i Trondheim er: Direktoratet for arbeidstilsynet, Miljødirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det meste av forsvarets virksomhet er lagt ned, men Luftkrigsskolen holder fortsatt til her.

Trondheim er et betydelig skole- og utdanningssentrum med lange tradisjoner. Trondheim katedralskole ble grunnlagt i 1152 og er dermed en av landets eldste skoler. I dag har byen et stort antall videregående skoler med alle mulige studieretninger. Under Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), som ble opprettet ved en omorganisering av Universitetet i Trondheim i 1996, hører de tidligere institusjonene: Den allmennvitenskapelige høgskolen, Norges tekniske høgskole, Det medisinske fakultet, Vitenskapsmuseet, Kunstakademiet i Trondheim og Trøndelag musikkonservatorium. I Trondheim ligger også Høgskolen i Sør-TrøndelagNorges geologiske undersøkelse, Norsk institutt for naturforskningDet kongelige norske videskabers selskab og Statsarkivet i Trondheim, som foruten Trøndelagsfylkene også dekker Møre og Romsdal og Nordland. I Trondheim ligger St. Olavs Hospital (universitetssykehus), herunder divisjon Psykisk helsevern med avdelingene Østmarka, Haukåsen og Brøset, samt den private Klinikk Stokkan.

Norges eldste dagsavis, Adresseavisen, utkommer i Trondheim. På Tyholt holder distriktskontoret for NRK Trøndelag til, og her er også administrasjonen for NRK sine rikskanaler P1 og Petre lokalisert. Kulturtilbudene for øvrig omfatter bl.a. Trondheim Symfoniorkester, Trondheimsolistene, Trøndelag Teater, Trondhjems kunstforening og Trondheim kunstmuseumNordenfjeldske kunstindustrimuseum. Trondheim kino, opprettet i 1918, har to kinosentre; Nova med 11 saler og Prinsen med 8 saler. På Brattøra ligger Norges nasjonale opplevelsessenter for pop og rock, Rockheim. Under olsok arrangeres de årlige Olavsfestdagene

Trondheim har omkring 25 museer, samlinger eller bygninger av museal karakter.

Inndelinger

Trondheim svarer til Domkirken og Vår Frue sogn i Domkirken prestegjeld. Bakklandet sogn og prestegjeld og Lade og Lademoen sogn i Lademoen prestegjeld i Nidaros domprosti. Sognene og prestegjeldene Ranheim, Strindheim og Hoeggen, samt Strinda og Berg sogn i Strinda prestegjeld og Tempe og Bratsberg sogn i Tempe prestegjeld, Strinda prosti. Sognene og prestegjeldene Byåsen, Sverresborg og Ilen i Byåsen prosti. Byneset og Leinstrand sogn i Byneset prestegjeld og sognene og prestegjeldene Kolstad, Heimdal og Tiller i Heimdal prosti, Nidaros bispedømme.Trondheim tilhører Sør-Trøndelag politidistrikt og Trondheim kommune svarer til Trondheim tingrett.

Historisk oversikt

Middelalderen

997 Olav Tryggvason grunnlegger Kaupangen i Trondheimen
1016 Olav Haraldsson bygger Clemenskirken
1031 Olav den helliges skrin settes i Clemenskirken, og byen blir et valfartssted
1080 Byen blir bispesete, og Kristkirken med Olavsskrinet reises på Olav den helliges gravsted
1152 Trondheim blir erkebispesete
1170 Navnet Trondheim avløses av Nidaros i erkebispetittelen
1179 Slaget på Kalvskinnet; Erling Skakkes død
1217 Byen mister hovedstadsverdigheten
1295 Byen og Erkebispegården brenner
1320 Domkirken står ferdig reist
1328 Stor bybrann, domkirken brenner første gang
1432, 1531 Nye branner
1537 Erkebiskop Olav Engelbrektsson flykter; byens glanstid slutt
1564 Svenskene hærtar byen og holder den i to måneder

1600- og 1700-tallet

1658 Trøndelag blir avstått til Sverige ved Roskilde-freden 26. feb.; gjenerobret i des. samme år
1681 De sentrale delene av byen brenner i april, og alt i september samme år blir den nye byplanen, utarbeidet av luxembourgeren Johan Caspar von Cicignon, approbert av Christian 5.
1708 Byen og domkirken blir igjen brannherjet
1719 Domkirken brenner igjen og får senere kuppel i barokk stil
1760 Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab stiftes
1767 Adresseavisen grunnlegges
1788 Ny storbrann

1800- og 1900-tallet

1816 Teaterbygningen åpnes. Norges Banks hovedsete legges til Trondheim
1841, 1842 Nye storbranner
1869 Restaureringen av domkirken starter
1877 Rørosbanen åpnes
1881 Meråkerbanen åpnes
1897 Norges Banks hovedsete flyttes til Kristiania
1901 Første elektriske sporvogn (trikk) satt i drift
1906 Kong Haakon 7 og dronning Maud krones i domkirken
1910 NTH starter undervisning
1921 Dovrebanen åpnes
1937 Trøndelag Teater opprettes
1958 Kong Olav 5 signes i domkirken
1964 Trondheim blir ved stortingsvedtak sammensluttet med nabokommunene Leinstrand, Byneset, Strinda og Tiller
1968 Stortinget vedtar opprettelse av Universitetet i Trondheim
1983 Deler av Erkebispegården brenner
1987 Kringkastingsbygget på Tyholt åpnes; hovedsete for NRK/Program 2
1988 Trikken nedlegges
1990 Gråkallbanen gjenåpnes
1991 Kong Harald og dronning Sonja signes i domkirken
1996 NTNU blir opprettet
1997 Tusenårsjubileum. Teatret får ny bygning og Erkebispegården gjenåpnes
2002 Prinsesse Märtha Louise gifter seg i Domkirken

Anbefalte lenker

Videre lesning

Anbefalt litteratur

  • Bratberg, Terje T.V.: Trondheim byleksikon, 2. utg., 2008, isbn 978-82-573-1762-1, Finn boken
  • Sandnes, Jørn, red.: Trondheims historie 997-1997, 1996-97, 6 b., isbn 82-00-22663-8, Finn boken
  • Solberg, Helge, red.: Arkitektur i 1000 år : en arkitekturguide for Trondheim, 1999, isbn 82-995433-0-4, Finn boken

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 26.06.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Trondheim

Knut A Rosvold

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

5. april skrev Tormod Norbye

Gaula renner ikke ut i Trondheimsfjorden, men i Gaulosen som sammen med Orkdalsfjorden går gjennom Korsfjorden og munner ut i Trondheimsfjorden.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.