Asia

Asia, verdens største og mest folkerike verdensdel. Arealet er på 44 579 000 kvadratkilometer; det utgjør 29,4 prosent av Jordens landareal. Med cirka 4,3 milliarder mennesker (2013) har Asia omkring 60 prosent av verdens befolkning.

Asia er omgitt av hav bortsett fra i nordvest og utgjør landmassen Eurasia, som Asia utgjør fire femdeler av. Det er ingen klart definert sammenhengende grense mot Europa, men Uralfjellene er en udiskutabel grense.  Mellom disse og Det kaspiske hav regnes Kasakhstans vestgrense vanligvis som en grense. En annen grense mot vest er Store Kaukasus, og ved Suezkanalen grenser Asia til Afrika.

I nord grenser Asia mot Polhavet, i øst mot Stillehavet, i sør mot Det indiske hav og i sørvest mot Middelhavet, Egeerhavet, Svartehavet og Rødehavet. Flere store og en mengde små øyer i Det indiske hav, Stillehavet og Polhavet hører til Asia.

Asias og Jordens høyeste fjell er Mount Everest, 8848 meter over havet, på grensen mellom Nepal og Kina (Tibet). Asias laveste punkt er ved Dødehavets strand, 395 meter under havet. Lengste elv er Chang Jiang (Yangtzekiang) i Kina, 6301 kilometer, og største innsjø er Det kaspiske hav, 371 000 kvadratkilometer, med strender i Aserbajdsjan, Iran, Kasakhstan, Russland og Turkmenistan.

Navnet Asia er av ukjent opprinnelse, men kan komme av det semittiske ordet ‘asa’, ‘soloppgang’.

Stater og områder

Asia inndeles ofte i 5 regioner: Nord-Asia, Sentral-Asia, Øst-Asia, Sørøst-Asia og Vest-Asia. Asia er inndelt i 52 land hvorav 2 land (Tyrkia og Russland) også ligger i Europa og 1 land også ligger i Afrika (Egypt). Kasakhstan, Aserbajdsjan, Armenia og Georgia kan også betraktes å ligge i begge verdensdeler. I Asia er det 4 territorier (de britiske basene Akrothiri og Dhekelia på Kypros, Det britiske territorium i Det indiske hav (Chagosøyene) og de australske Christmas Island og Cocos (Keeling) Islands i Det indiske hav.

Asias største land er Russland og det minste er Maldivene.

Geografi

Nesten hele Asia ligger på den nordlige halvkule bortsett fra en rekke indonesiske øyer. Verdensdelens største avstand øst-vest er cirka 9700 kilometer, og største avstand nord-sør er cirka 8600 kilometer. Asia er omgitt av hav bortsett fra mot nordvest. Det asiatiske fastlandets nordligste punkt er Kapp Tsjelkuskin i Sibir, det vestligste Kapp Baba i Lilleasia, det sørligste Tanjong Bulus på Malaya-halvøya og det østligste Kapp Desjnjov i Nordøst-Sibir. Utenfor kysten ligger flere av verdens største øyer og tallrike mindre øyer først og fremst øst og sørøst. Asia har en samlet kystlengde på cirka 70 000 kilometer. 

Mesteparten av Asia utgjøres av den eurasiske plate med flere grunnfjellskjold omgitt av yngre fjellkjeder. I tidsperioden tertiær kolliderte India med resten av Asia og dannet Himalaya, med flere av verdens høyeste fjell, og den tibetanske høysletta. Arabia, som var en del av den afrikanske platen, kolliderte med den sørvestlige delen av Asia under den alpine fjellkjedefoldning, men er skilt fra Afrika ved Rødehavet, som er en del av det afrikanske rift-systemet. Platebevegelse fortsetter og gir vulkanutbrudd og jordskjelv der Asia støter sammen med og delvis glir over stillehavsplaten i Indonesia, Filippinene og Japan.

Mesteparten av Asia er et fjelland med store høysletter i Vest- og Sentral-Asia og en vidt utstrakt alpin foldesone med Pamir sentralt. Høyslettene er dannet av nedbrytningsprodukter fra fjellene; størst er Tibet-høysletta med en gjennomsnittshøyde på over 4000 meter over havet. Lenger sør ligger verdens høyeste fjellsystem Himalaya med en rekke topper på over 8000 meter over havet.

I Arabia, den nordlige del av den indiske halvøy, Sørøst-Asia og Kina er det store fruktbare og tett befolkede lavlandsområder ikke minst omkring de store elvene der. Flere områder ligger under havets nivå, som Turfan-senkningen i det vestlige Kina (154 meter under havet), Det kaspiske hav (28 meter under havet) og Dødehavet (427 meter under havet).

Det finnes flere store innsjøer, blant annet Det kaspiske hav, som er Jordens største innsjø, Aralsjøen, Bajkal, som er Jordens dypeste innsjø, og Balkhasj. Innsjøer med saltholdig vann, og som er uten avløp, er blant annet Det kaspiske hav (med ferskvann i nordlige områder), Aralsjøen, Balkhasjsjøen, Dødehavet i Palestina og Vansjøen i Tyrkia.

I Asia renner flere store elver. Foldesonen fra Tyrkia til lengst nordøst i Asia danner et skille mellom elver som renner mot nord (regnet fra vest mot øst blant annet Dvina, Ob, Jenisej og Lena) og elver som renner mot sør og øst (blant annet Indus, Ganges, Brahmaputra, Irrawaddy, Mékông, Huang He, Chang Jiang (Yangtsekiang) og Amur. I Forasia renner Eufrat og Tigris sammen og munner ut i Persiabukta.

Asias største ørken er Gobiørkenen på 1 294 000 kvadratkilometer i Kina og Mongolia. En annen stor ørken er verdens nest største sandørken Taklamakan i Nordvest-Kina; den regnes ofte som en utløper av Gobiørkenen.

En rekke store halvøyer stikker ut i havet. Regnet fra vest mot øst er disse blant annet Den arabiske halvøy, India, Malakka-halvøya, Den koreanske halvøy, Kamtsjatka-halvøya, Tsjuktsjer-halvøya og på nordkysten Tajmyr-halvøya og Jamal-halvøya.

Blant store øyer og øygrupper utenfor det asiatiske kontinent finnes, regnet fra vest mot øst, Sri Lanka, Maldivene, Indonesia, Filippinene, Hainan, Taiwan, Japan, Sakhalin og utenfor kontinents nordkyst Nysibirøyene og Novaja Zemlja.

Klima

Det eurasiske kontinent dekker cirka en sjettedel av kloden og den store landmassen påvirker den globale luftsirkulasjonen, som styres av de store temperaturforskjellene mellom permafrost i polarområdene og tropisk regnklima i sør. Alle klimatyper er representert i Asia.

De nordligste områdene ligger i den arktiske sone og de sørligste har tropisk klima. Subtropisk klima preger områdene i et belte fra Tyrkia og Arabia via Iran og de nordligste delene av India og sørlige deler av Kina og Japan. Nord for dette beltet, mot det nordlige Sibir, er klimaet temperert.

Fjellkjeder og høytliggende platåer fra Lilleasia via Himalaya og videre mot nordøst stenger for luftutveksling mellom nord og sør. Områdene nord og vest for fjellene ligger åpent mot Polhavet, men påvirkes derfra bare i tidsrom med helt eller delvis åpent vann. De mest ekstreme klimaforskjellene finnes i Øst-Sibir. Et meget stort område her har ekstremt kontinentalklima med en forskjell på høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur på over 30 oC. Asias laveste temperatur, – 67,8 oC, er målt i Verkhoyansk og Oimaykon i Øst-Sibir.

Sommertemperaturer på over 40 oC er hyppige i Midtøsten: høyeste målte temperatur i Asia er 53,9 oC i Tirat Tsvi i Israel.

Asias klima styres i stor grad av monsunsystemet som karakteriseres av betydelig større temperaturforskjeller over land enn over hav. Den sterke monsunen er spesiell for Asia og gir store nedbørmengder i sørøst og sør. Når den fuktige pålandsvinden om sommeren tvinges til værs av mektige fjellkjeder som Himalaya, slippes store nedbørmengder på lo-siden av fjellene. I Cherrapunji i Shillong i Øst-India, som er et av klodens våteste steder, faller gjennomsnittlig 11 430 millimeter regn i året. Tropiske stormer hjemsøker kystene i sørøst, hovedsakelig i september-november, ofte med mange dødsofre, blant annet den som rammet Filippinene i november 2013. Orkaner fra Stillehavet kalles taifuner, mens orkaner fra Det indiske hav kalles sykloner.

Ørken- og steppeklima preger områdene nord og vest for Det arabiske hav samt en bred sone fra Det kaspiske hav og nesten til kysten i øst. Disse områdene får tilført tørr luft fra Afrika når sommermonsunen svekkes.

Planteliv

Asias vegetasjonsbelter svarer i store trekk til klimabeltene. Siden alle klimaforhold er representert i Asia, er vegetasjonen svært variert. De nordligste områdene har en tundravegetasjon med mest lav og mose, og i sørlige områder med kratt og trær som pil og bjørk. Sør for tundraen ligger taigaen med store skoger av bartrær med først og fremst lerk og furu. Taigaen strekker seg fra Stillehavet til Nord-Europa, der den henger sammen med barskoger.

Sør for barskogregionen er det et smalt belte med løvskog. Lenger sør faller det så mye mindre nedbør at barskogen blir avløst av et bredt steppebelte som i Turkestan og Mongolia går over i busksteppe og ørkensteppe med en relativt artsfattig vegetasjon. Lenger sør er det store fjellområder med alpine stepper og alpin flora som har flere fellestrekk med floraen i europeiske fjellkjeder.

Fra gressteppene er det en gradvis overgang via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne i India og Kina, og regnskog i Sørøst-Asia.

På Den arabiske halvøy, i grenseområdet mellom India og Pakistan og i Sentral-Asia er det store ørkenområder.

Snauhogst har ført til erosjonsskader og flomkatastrofer i Kina og på Himalayas skråninger. Også i India er opprinnelig skog helt utryddet mange steder og erstattet av buskskog. Bare i fjerne områder finnes opprinnelig planteliv.

På fjellskråninger på sørvestkysten av India og i store deler av Sørøst-Asia (Malaya-halvøya, Indonesia og Filippinene) er det tropisk regnskog i de nedbørrike monsunområdene og mangroveskoger langs kystene.

Dyreliv

Asia øst for Uralfjellene og nord for Himalaya regnes, sammen med Europa, til den dyregeografiske palearktiske region. Nesten hele verdensdelen ellers hører til den orientalske region, bortsett fra den sørlige del av Arabia som regnes til den etiopiske region og Indonesias østligste øyer som tilhører den australske region.

Typiske arter for den palearktiske region er isbjørn, brunbjørn, rein, polarrev, ulv, elg, saigaantilope, den eneste nålevende villhest prsjevalskihest, sobel, mår og røyskatt. På stepper lever gaseller, geiter, sauer, baktrisk kamel og i høyland blant annet snøleopard, jakokse og panda. I subtropiske områder finnes blant annet tiger i Sibir, Mandsjuria og Korea. Karakteristiske arter for tropiske strøk er aper som gibbon, orangutang og neseape, tiger, indianeshorn og vannbøffel. Løve finnes i dag bare i et lite antall i Kathiawar-reservatet i Nordvest-India.

Blant mange fuglearter kan nevnes jungelhøne, fasaner, påfugler, isfugler, bladfugler og løvfugler. I det sørlige Arabia er kappebavian, antiloper og klippegrevling karakteristiske. I den australske region opptrer arter som kuskuser, som er pungdyr, og kasuar og paradisfugler blant fuglene.

Av krypdyr kan nevnes gavial i Ganges og saltvannskrokodille, komodovaran på et par øyer i Indonesia og av slanger flere kobra- og pytonarter.

I tropiske strøk er det mange store og fargerike sommerfugler, knelere og et stort antall andre insekter. Deler av Sørøst-Asia blir ofte hjemsøkt av gresshoppesvermer og i tropiske strøk representerer malariamyggen en stor helsefare for mennesker og dyr.

Befolkning 

Asias befolkning på 4,3 milliarder mennesker utgjør cirka 60 prosent av verdens befolkning. Tilvekstraten er høy; på 1900-tallet nesten firedoblet verdensdelens befolkning seg. Asia har flere av verdens mest folkerike land; India og Kina har mer enn en tredjedel av verdens befolkning. Tiltak for å begrense befolkningstilveksten er satt inn blant annet i India og Kina. De fleste bosetningene er knyttet til elvedaler og urbaniseringen har økt raskt i de fleste tettbebygde områder. For begge kjønn er gjennomsnittlig levealder generelt betydelig lavere enn i den vestlige verden, men det er store regionale forskjeller.

Befolkningstettheten varierer fra nesten folketomme områder i deler av Sibir og Sentral-Asias høylandsområder, til en tetthet på mer enn 1000 individer per kvadratkilometer i deler av Japan, det sørlige Kina, India og på Java i Indonesia. 7 av verdens 10 mest befolkede urbane områder ligger i Asia (2013).

Store folkevandringer gjennom tidene har gjort Asias befolkning meget sammensatt og blandet. Den kan inndeles i to hovedgrupper, de mongolske og de kaukasiske folkene. Den mongolske folkegruppen finnes i mesteparten av Nord-, Sentral- og Øst-Asia med kinesere, mongoler, koreanere og japanere i nord og indonesere, malayer og andre folkegrupper i sør. Den kaukasiske folkegruppen finnes i Midtøsten, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka og store deler av India. I tillegg kommer rester av eldre folkegrupper som negritoer på Malakka-halvøya, Andamanene og Filippinene, vedda på Sri Lanka og aino i Japan.

Religion

De fire store verdensreligionene oppsto i Asia. De er kristendom (Israel, Palestina), islam (Den arabiske halvøy), buddhisme og hinduisme (India). Blant lokale religioner finnes blant annet sjamanisme i nord, trossystemer med nasjonale særtrekk og forfedredyrking. Asia har i flere århundrer vært mark for kristen misjon, men spesielt siden 1960-årene har buddhistiske og hinduistiske nyreligiøse bevegelser gjort seg gjeldende i vesten.

Språk

Det tales et stort antall språk i Asia. De viktigste språkfamiliene er: de indoeuropeiske (blant annet armensk, indoariske språk, iransk og russisk), afroasiatiske (blant annet arabisk og hebraisk), dravidiske (India), sinotibetanske (i Kina, Tibet, Sørøst-Asia), den indonesiske gren av den austronesiske (i Malaysia, Indonesia og fra Taiwan sørøst til Filippinene), den tyrkiske (blant annet tyrkisk, turkmensk og usbekisk), den tungusiske (blant annet mandsju), den mongolske (østmongolske og vestmongolske språk i nordlige deler av Asia), den uralske (i Nordvest-Sibir) og den paleoasiatiske (i Nordøst-Sibir).

I tillegg kommer isolerte enhetsspråk, uten sikre tilknytning til de ovennevnte, som aino, japansk, burushaski, kinesisk og koreansk. I Kaukasus tales 44 språk som tilhører flere språkfamilier uten innbyrdes slektskap på et relativt lite geografisk område.

Engelsk er offisielt språk i India, Filippinene, Hong Kong og Singapore, og portugisisk er et offisielt språk i Macao i Kina og i Øst-Timor.

Økonomi og ressurser

Asiatisk næringsliv preges av store forskjeller. Flere land, som Kina, India, Japan, Taiwan, Sør-Korea, Indonesia, Hong Kong, Singapore og også petroleumsrike land i Midtøsten hører til de rikeste og mest utviklede i verdensdelen.

Asia har 4 av verdens 10 rikeste land målt i BNP: Kina (2), India (3), Japan (4) og Russland (6). (Kilde: Det internasjonale pengefond 2012).

Asia har 4 av verdens 10 rikeste land målt i BNP per innbygger : Qatar (1), Singapore (3), Brunei (5) og Hong Kong (6). (Kilde: Det internasjonale pengefond 2012).

I skarp kontrast står flere land som hører til verdens fattigste:

De fattigste land i Asia målt i BNP er: Bhutan (156 av 182 land), Øst-Timor (144), Kirgisistan (137), Mongolia (133), Laos (126). (Kilde: Det internasjonale pengefond 2012).

De fattigste land i Asia målt i BNP per innbygger er: Afghanistan (161 av 180), Nepal (160), Øst-Timor (155), Bangladesh (151) og Tadsjikistan (143). (Kilde: Det internasjonale pengefond 2012).

I Asia lever dobbelt så mange ekstremt fattige som i resten av verden. Antallet fattige har på grunn av befolkningsøkning økt i de senere år, men den prosentvise andel som lever i fattigdom er blitt mindre. I dag lever fremdeles to tredjedeler av verdens fattige i Asia.

Jordbruk er hovednæringen for de fleste asiater, spesielt i Kina og Sør- og Sørøst-Asia. Driftsmetodene er ofte gammeldagse. Mange steder, spesielt i Sørøst-Asia, er ris det viktigste jordbruksproduktet, og Asia står for mer enn 90 prosent av verdens risproduksjon. I Midtøsten, Pakistan, India, Afghanistan og Sibir dyrkes det mest hvete.

Nesten fire femtedeler av verdensproduksjonen av te foregår i Asia. 90 prosent av all kautsjuk (rå naturgummi), kommer fra Asia, spesielt Indonesia. Andre viktige jordbruksprodukter er kokosnøtter, bomull, sukkerrør, tobakk, soyabønner, frukt og grønnsaker. På grunn av landenes areal produseres det mest i Kina og India.

Husdyrhold spiller de fleste steder en beskjeden rolle, men det er stor avl av hester, sauer og geiter spesielt i Vest- og Sentral-Asia der det er nomadekulturer basert på husdyr.

Mesteparten av bartreproduksjonen foregår i Russland mens det er størst produksjon av løvtretømmer, som teak, i Sør- og Sørøst-Asia. Drastisk nedhogging av skoger er et stort problem i mange asiatiske land. Lokalt har bambus stor betydning.

Opium er en viktig inntektskilde i Sentral- og Sørøst-Asia, særlig i Afghanistan, selv om produksjon er forbudt overalt.

De største fiskerinasjonene er Japan (verdens nest største), Indonesia, Kina og Thailand.

Asia har store mineralforekomster og nesten alle viktige mineraler. Omkring 60 prosent av verdens reserver av olje og naturgass er i Asia. De største forekomstene finnes ved Den persiske bukt, der Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Irak og Kuwait er hovedprodusenter, samt i Sibir og Indonesia.

Det er rike jernmalmforekomster i Russland, Kina og India, og disse landene har også noen av verdens største forekomster av mangan. Malaysia er verdens største produsent av tinn. Det er rike forekomster av krom og nikkel i Russland og av wolfram i Kina.

De fleste land i Sør- og Øst-Asia har gjennomgått en omfattende industrialisering siden slutten av 1960-årene, men i flere asiatiske land hindrer mangel på råvarer, energi og kapital en industriell utvikling.

Japan var lenge verdens største industriland (etter USA), men har overlatt mye av prosessindustrien til lavkostland som Sør-Korea, Kina, Taiwan, Filippinene, Malaysia, Singapore og Hong Kong. Økonomien i disse land kalles “tigerøkonomiene” og de hadde en meget raskt økonomisk vekst bortsett fra en nedgang under den forbigående “Asiakrisen” 1997-98. Siden midten av 1990-årene har Kina hatt verdens raskeste industrivekst og har trukket til seg store utenlandske investeringer, og siden 2000 har India vært en storeksportør av programvare og annen informasjonsteknologi. Det er store skipsverft blant annet i Japan, Kina og Sør-Korea.

Mange bilprodusenter er basert i Sør-Korea og Japan, og har underavdelinger i land som Taiwan, Filippinene og Malaysia som har billigere arbeidskraft. Stor produksjon av billige varer fra leketøy til høyteknologiske produkter er også basert her. Mye av verdens produksjon av klær og fottøy foregår i Kina, India, Vietnam, Thailand, Bangladesh, Pakistan og Indonesia.

Asia har 7 viktige finanssentra; disse er lokalisert i Singapore, Hong Kong, Tokyo, Dubai, Shanghai, Bangalore og Mumbai. Andre finanssentra er i vekst. Mye tyder på at sentrum for verdens finansaktivitet beveger seg i retning av “Chinindia”, en fellesbetegnelse for Kina og India. Kina hadde verdens nest største økonomi i 2010; da gikk den forbi Japans.

Historie

Innvandringer

For cirka 120 000 år siden vandret såkalte moderne mennesker. Homo sapiens sapiens, nordover i Afrika gjennom Egypt og over Sinai til Israel, men denne gruppen døde ut for 90 000 år siden.

For 85 000 år siden krysset mennesker over Bab el-Mandeb-stredet ved Rødehavet over til den arabiske halvøy den gang stredet var smalere enn i dag, og videre langs sørasiatiske kyster for omkring 75 000 år siden. For 20 000-30 000 år tilbake hadde grupper av mennesker i Sentral-Asia vandret vestover inn i Europa og østover gjennom Sentral-Asia Beringstredet. I eldre steinalder utviklet det seg ulike jeger- og samlerkulturer i store områder av Asia.

Oldtid

De eldste organiserte sivilisasjoner som kjennes oppsto i området som kalles “fruktbare halvmåne” i Midtøsten, der jordbruk og temming av viktige husdyr, som kveg, ble utviklet tidligst. Et tempelområde i Göbeli Tepe i det sørøstlige Tyrkia fra cirka 10 000 f. Kr. er det eldste kjente sted for religiøs dyrkelse og et av de tidligste uttrykk for jordbrukskultur (yngre steinalder).

Asias eldre historie handler først og fremst om en rekke elvekulturer som utviklet seg til mektige riker, som i Mesopotamia (dagens Irak) ved Eufrat og Tigris, Induskulturen ved Indus, i India omkring Ganges og i Kina omkring Huang He. Riker i Mesopotamia etterfulgte hverandre; det akkadiske, det sumeriske, det hetittiske, det babylonske og det assyriske. Et kortvarig ny-babylonsk rike gikk under da det ble erobret av perserne i 538 fvt. I de siste århundrene fvt. strakte perserriket seg fra Indus i øst via Sentral-Asia til Middelhavet i vest.

I India var det store riksdannelser fra 300-tallet fvt., mens skiftende kinesiske dynastier fra cirka 1000 fvt. hersket over svært store områder lenger nordøst.

Andre betydelige statsdannelser var det fønikiske riket med sentrum i dagens Libanon og perserriket. Med Aleksander den stores rike nådde europeisk innflytelse for første gang til Indus. Etter Aleksander den stores død i 323 fvt. ble riket hans splittet i flere enheter: parterriket som ble Romerrikets viktigste motstander i øst, det ny-persiske sassanideriket fra 200-tallet evt. og de arabisk-islamske rikene som oppsto på 600-tallet.

Middelalder 

Det arabiske kalifatet var det største av flere riker i Asia på 700-tallet; det strakte seg fra det nåværende Pakistan i øst til Spania i vest. Den arabiske ekspansjonen mot vest ble stanset av Karl Martell i 732 mens kinesernes ekspansjon vestover langs Silkeveien ble stanset av araberne i 751.

På 1300-tallet skapte rytterfolket mongolene det største riket som noensinne har eksistert bortsett fra Sovjetunionen. Etter at Kina var erobret, løste det enorme riket seg opp i mindre deler som var løst sammenbundet.

Oppdagelser og erobringer

I 1498 fant portugiseren Vasco da Gama sjøveien til India. Dette innledet en konkurranse mellom europeiske sjømakter (i første rekke Portugal, Spania, Nederland, Frankrike og Storbritannia) om opplagssteder for handel og kolonier, og i all ettertid har europeisk sivilisasjon gjort seg gjeldende i Asia. India ble britisk koloni med en viss selvråderett for de indiske fyrstene. Spania tok Filippinene, nederlenderne Indonesia og det sørasiatiske fastland bortsett fra Thailand ble fransk. Russland utvidet gradvis sitt territorium østover til Stillehavet.

1800-tallet

I Øst-Asia tok andre lands konkurranse med Russland til fra midten av 1800-tallet. Amerikansk handel og misjon gjorde seg også gjeldende. Andre nasjoners infiltrering av Kina begynte å foregå etter opiumskrigen 1839-42 under konkurranse fra Russland og etter hvert også fra Japan. Den økonomiske infiltreringen av Kina skjedde i form av konsesjoner og tvangsavståelse av havnebyer. Kina unngikk å bli koloni fordi landet var mer motstandskraftig enn India, men ble nesten stykket opp etter den japansk-kinesiske krig 1894-95.

USA erobret Filippinene fra Spania i 1898. 

1900-tallet

Mens Kina først og fremst ble utnyttet økonomisk, etterlignet Japan Vestens militærteknologi og industrialisering, og ble en ekspanderende stormakt etter 1900. Konkurransen mellom Russland og Japan førte til en krig i 1904-05 som førte til at russerne ble fordrevet fra Korea og Mandsjuria. I 1937 annekterte Japan Mandsjuria, og forsøk på å innlemme Nord-Kina førte til krig i 1937. Denne varte til 1945.

Den vestligste del av Asia var inntil den første verdenskrig under osmansk (tyrkisk) innflytelse, men etter det osmanske rikets nederlag i denne, kom Kypros, Trans-Jordan (Jordan) og Palestina under britisk styre og Syria og Libanon under fransk mandatstyre. Afghanistan ble selvstendig i 1919. Den arabiske halvøy bortsett fra Jemen ble samlet til det ene riket Saudi-Arabia i 1927. Andre områder i Midtøsten ble selvstendige fra 1930-årene: Irak i 1932, Libanon og Syria i 1941 og Jordan og Israel i 1948.

I første halvdel av 1900-tallet var det en gryende nasjonalisme i Asia dels som en nasjonal ekspansjonspolitikk og dels som frigjøring fra koloniherredømme.

Betydelige deler av den andre verdenskrig ble utkjempet i Asia og i Stillehavet. Japan erobret store områder i Kina, Bak-India og Stillehavet, men led definitivt nederlag i den andre verdenskrig etter sprengningene av atombombene over de japanske byene Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Blant annet som følge av de europeiske maktenes svekkede stilling etter den andre verdenskrig, fulgte en periode med avkolonisering i Asia. Blant de største nye selvstendige statene var Filippinene (1946), India og Pakistan (1947) og Burma (1950). Malaya ble en selvstendig stat i 1957, og en føderasjon som også omfattet Singapore, Sarawak og Nord-Borneo, ble opprettet som Malaysia-føderasjonen i 1963 (Singapore ble utstøtt og deretter selvstendig i 1965). Øst-Pakistan ble selvstendig som Bangladesh i 1971.

Etter langvarig strid fikk Kina et relativt stabilt kommunistisk styre i 1949. Kina okkuperte Tibet i 1951 og nabolandet Sikkim ble en indisk delstat i 1975. I 1945 ble Vietnam, og i 1949 Indonesia og Laos, selvstendige land. Kambodsja ble uavhengig i 1953.

En 8 år lang krig og deling i to soner langs 17. breddegrad skulle gjøre Vietnam til verdensdelens blodigste krigsskueplass (Vietnamkrigen som etter en amerikansk intervensjonskrigføring og nederlag førte til gjenforening av landet i 1975 og krig i Laos og Kambodsja). Fra midten av 1970-årene stabiliserte de politiske forhold i Sørøst-Asia seg.

Til gjengjeld tilspisset forholdene i det stadig konfliktfylte Midtøsten seg. Urosentrene var Israel og Libanon, og områdene ved Persiabukta etter revolusjonen i Iran i 1978-79. Det ble utkjempet en krig mellom Iran og Irak i 1980-88.

USA gikk to ganger til angrep på diktatoren Saddam Husseins Irak, første gang under Golfkrigen i 1991 og andre gang i 2003 da Hussein ble fjernet fra makten. USA trakk styrkene ut av Irak i 2013; for tiden hjemsøker politisk uro og terrorhandlinger landet. I 2012 var det politisk uro også i Iran.

Spenninger mellom USA  og Sovjetunionen fra 1945 og Kina fra 1949 kom til uttrykk mange steder i Asia: gjennom den kommunistiske revolusjonen i 1949, Korea-krigen (1950-53) samt borgerkrigen i Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975. Væpnet vietnamesisk intervensjon i Kambodsja 1975-78 økte spenningen mellom Vietnam og Kina. Kinas forhold til Sovjetunionen ble forverret av den sovjetiske intervensjonskrigen i Afghanistan 1979-80; denne ble dempet da de sovjetiske styrkene trakk seg ut av landet 1988-89. Kinas forhold til Sovjetunionen ble bedret i 1989 og til Vietnam i 1992.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 oppsto en rekke nye vest- og sentralasiatiske republikker: Armenia, Georgia, Aserbajdsjan, Usbekistan, Turkmenistan og Kirgisistan.

Forholdet mellom Pakistan og India på den ene side, og mellom India og Kina på den andre, preges av gjensidig mistenksomhet. Kina har lenge ønsket å overta Taiwan; siden omkring 2000 er de to landene i tillegg rivaliserende økonomiske makter. Forholdet mellom Kina og Vietnam samt mellom Kina og Japan er også komplisert. I 1997 fikk Kina tilbake suvereniteten over Hong Kong og over Macao i 1999.

Etter 2000

Etter terrorangrepene på New York og Washington D.C. i USA 11. september 2002, nektet den islamske fundamentalistiske bevegelsen Taliban å utlevere den terrorettersøkte hovedansvarlige Osama bin Laden. Amerikanske styrker i Afghanistan sendte “koalisjonsstyrker” for å fjerne bin Laden og knuse Taliban. bin Laden ble drept i Pakistan i 2012, men Taliban yter fremdeles politisk motstand. Muslimske ytterliggående terrorhandlinger rammet blant annet Bali i 2002 og Mumbai i 1993 og 2008.

Siden 1990-årene har Asia vært USAs viktigste utenrikspolitiske interesseområde, en stilling som utfordres av Kina. For tiden hersker en relativt stabil maktbalanse mellom de to land i Asia. Asiatiske atommakter i dag (2013) er Russland, Pakistan, India og Kina, angivelig også Israel og Nord-Korea. En avtale om anriking av uran til bruk i atomreaktorer ble undertegnet med Iran i november 2013. De eneste asiatiske land som “får lov til” å ha atomvåpen er Russland og Kina (disse landene hadde slike våpen før ikke-spredningsavtalen ble implementert i 1968).

I Asia førte bølgen av demonstrasjoner og protester i den arabiske verden som begynte i 2010, til regjeringsskifte i Kuwait 2011, maktskifte i Yemen 2012, 4 regjeringsskifter i Jordan, voldelige protester i Irak og protester i Libanon og Oman. Det mest dramatiske utslaget ble den blodige borgerkrigen som har pågått i Syria siden 2011.

I senere tiår har en rekke asiatiske land nærmet seg vestlige demokratiske forbilder. Etter at Myanmar (Burma) ble demokratisert fra 2012, er det lukkede Nord-Korea det eneste diktaturet i Asia.

Politisk inndeling

Stat, område, forfatning Hovedstad Selvstendig Areal km² Innb.2003
Afghanistan, R. Kabul 1747 647 500 28 717 200
arabiske emirater, Forente, M. Abu Dhabi 1971 77 700 2 484 800
Armenia, R. Jerevan 1991 29 800 3 326 400
Aserbajdsjan, R. Bakı (Baku) 1991 86 600 7 830 800
Bahrain, M. Manama 1971 692 667 200
Bangladesh, R. Dhaka 1971 143 998 138 448 200
Bhutan, M. Thimphu 1910 46 500 2 139 500
Brunei, M. Bandar Seri Begawan 1984 5 765 358 100
Filippinene, R. Manila 1946 300 000 84 620 000
Georgia, R. Tbilisi 1991 69 700 4 934 400
India, R. New Delhi 1947 3 200 0001 1 049 700 100
Indonesia, R. Jakarta 1949 1 919 443 234 893 400
Irak, R. Bagdad 1927 438 317 24 683 300
Iran, R. Teheran 550 f. Kr. 1 648 000 68 278 800
Israel, R. Jerusalem 1948 20 7702 6 116 500
Japan, M. Tokyo 660 f. Kr. ca. 378 000 127 214 500
Jemen, R. San'a 1918/ 19677 531 869 19 349 900
Jordan, M. Amman 1946 89 2063 5 460 300
Kambodsja, R. Phnom Penh 1953 181 035 13 124 800
Kasakhstan, R. Astana 1991 2 717 300 16 763 800
Kina, R. Beijing ca. 1700 f.Kr. 9 571 300 1 286 975 500
Kirgisistan, R. Bisjkek 1991 198 500 4 892 800
Korea, Nord-, R. Pyongyang 1948 120 5384 22 466 500
Korea, Sør-, R. Seoul 1948 99 2225 48 289 000
Kuwait, M. Kuwait 1961 17 818 2 183 200
Kypros, R. 5 Levkosia 1960 9 251 771 700
Laos, R. Vientiane 1949 236 800 5 921 500
Libanon, R. Beirut 1941 10 452 3 727 700
Malaysia, M. Kuala Lumpur 1957 329 758 23 092 900
Maldivene, R. Malé 1965 298 327 700
Mongolia, R. Ulanbataar (Ulan Bator) 1924 1 565 500 2 712 300
Myanmar, R. Yangon (Rangoon) 1948 676 577 42 510 500
Nepal, M. Katmandu 1769 147 181 26 469 600
Oman, M. Muscat 1951 212 4576 2 807 100
Pakistan, R. Islamabad 1947 796 095 150 694 700
Palestina Ikke endelig fastlagt 6212 3 152 400
Qatar, M. Doha 1971 11 437 817 100
Russland, R. Moskva 1991 12 523 0008 144 526 3009
Saudi-Arabia, M. Riyad 1927 2 240 000 24 293 800
Singapore, R. Singapore 1965 622 4 608 600
Sri Lanka, R. Colombo 1948 65 610 19 742 400
Syria, R. Damaskus 1944 185 180 17 585 500
Tadsjikistan, R. Dusjanbe 1991 143 100 6 863 800
Taiwan, R. Taipei 1945 36 179 22 603 000
Thailand, M. Bangkok 1350 513 115 64 265 300
Turkmenistan, R. Asjgabat 1991 488 100 4 775 500
Tyrkia (hele), R. Ankara ca. 1300 779 452 68 109 500
Usbekistan, R. Tasjkent 1991 447 400 25 981 600
Vietnam, R. Hanoi 1954 329 566 81 624 700
Øst-Timor, R. Dili 2000 14 874 952 600

1Ekskl. områder av Jammu og Kashmir som er okkupert av Pakistan og Kina

2Inkl. ikke områder okkupert siden krigen 1967

3Inkl. ikke Vestbredden, okkupert av Israel siden 1967

4Ekskl. den demilitariserte sonen mellom Nord- og Sør-Korea (1262 km²)

5Inkl. den tyrkiske delen av Kypros

6En del kilder opererer med 300 000 km²

7Nord- og Sør-Jemen ble slått sammen 1990

8i Asia

9Hele

    Forfatter av denne artikkelen

    Artikkelen ble sist oppdatert 28.03.2014.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Vi trenger ny fagansvarlig for Asias geografi generelt

    Fagansvarlig har ansvar for å:

    • Vurdere endringsforslag fra leserne
    • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
    • Skrive nye artikler
    • Forvalte og oppdatere gamle artikler

    Vil du bli fagansvarlig?

    Kommentarer

    15. mars 2009 skrev Waqas Hussain

    jeg er selv litt usikker, men etter det jeg vet er også hinduisme fra Asia nærmere sagt India.

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.