Faktaboks

Saddam Hussein
Uttale
hussˈein
Født
28. april 1937, Tikrit
Død
30. desember 2006, Bagdad
Uday Hussein / Saddam Husein / Qusay Hussein
Iraks diktator Saddam Hussein sammen med sønnene Uday (til venstre) og Qusay i 1996. Begge sønnene var to svært fryktede og forhatte skikkelser i det irakiske regimet.

Saddam Hussein var en irakisk politiker som var president i Irak fra 1979 til 2003. På 1980- og 1990-tallet var han en av verdens mest fryktede diktatorer, og ledet landet inn i langvarige, kostbare kriger med nabolandene Iran og Kuwait. Han stod imidlertid også bak store utviklingsprosjekter innen helse, utdanning og infrastruktur. Saddam Hussein ble til slutt felt av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003, etter at USA og Storbritannia feilaktig hevdet at han hadde masseødeleggelsesvåpen. Saddam Hussein ble arrestert og stilt for retten, og henrettet 30. desember 2006.

Bakgrunn

Saddam Hussein
Saddam Hussein som ung, ca. 1956.
Av .

Saddam Hussein ble født inn i en fattig bondefamilie i en landsby nær Tikrit. I miljøet han vokste opp i stod klantilhørighet sterkt, og tradisjonelle beduin-verdier som ære og hevn var viktige. Faren døde før han ble født, og Hussein hadde en tøff oppvekst med en angivelig voldelig stefar. Da han var ti år gammel, flyttet Saddam Hussein til en onkel i Tikrit som hadde vært politisk aktiv og involvert i den anti-britiske nasjonalistbevegelsen. Da han gikk på videregående skole, ble han også selv politisk engasjert og meldte seg inn i Baath-partiet i 1957.

Han levde i eksil i Egypt og Syria etter å ha blitt dømt til døden for et drapsforsøk på Iraks statsoverhode general Abd Al-Karim Qasim i 1959. Han studerte juss i Kairo og senere i Baghdad, etter å ha vendt tilbake til Irak i 1963 da Baath-partiet tok makten. Der giftet han seg med Sajidah Talfah som han etter hvert fikk fem barn med. Giftemålet inn i den viktige Talfah-familien høynet Husseins sosiale status og ga ham mektige kontakter innad i regjeringsapparatet via sitt familiebånd til Ahmed Hassan al-Bakr, som senere skulle bli president i Irak i 1968–1979.

Etter at Baath-regjeringen kollapset samme år som den kom til makten, tilbragte Hussein flere år i fengsel. Han rømte fra fengselet i 1966 og drev deretter undergrunnsaktivitet for å stable partiapparatet på beina igjen.

Veien til makten

Saddam Hussein med president Ahmed Hassan al-Bakr i 1978. Innen 1979 hadde Saddam Hussein tatt plassen til al-Bakr som Iraks øverste leder.

Hussein ble etter hvert ansvarlig for etterretningsvirksomhet i partiet, og viste seg som en sterk organisator. Han ble avgjørende i statskuppet som bragte partiet tilbake til makten i 1968, og styrte i praksis landet sammen med presidenten Ahmed Hassan al-Bakr. I 1972 beordret Saddam Hussein nasjonaliseringen av Iraks oljeindustri, som inntil da hadde vært dominert av utenlandske selskaper.

Gradvis ryddet Hussein konkurrenter i partiet av veien, og i 1974 avholdt han en partikongress hvor det ble klart at målet var en ettpartistat med kontroll over alle viktige institusjoner. Nye styringsinstitusjoner ble opprettet, hvor mange av de samme mennene hadde sentrale posisjoner. I praksis betydde det at partiet kontrollerte utforming av politikk, lovgivning, og utøvende makt. Organisasjonen av partiet på grasrotnivå, hvor medlemmer ble nøye indoktrinerte, bygget opp under maktkonsentrasjonen på toppen. Organisasjonen gikk fra nabolagsnivå med «celler» på tre til syv personer, som sammen dannet partilag i bydeler og landsbyer. Disse var videre organisert i provinslag. Egne celler var partiets øyne og ører på arbeidsplasser, og en folkemilits hadde ansvar for å forsvare partiet. I 1976 hadde medlemsmassen vokst fra et par hundre til 10 000 medlemmer og en halv million støttespillere.

President i ettpartistaten

Saddam Hussein med sin familie, trolig på midten av 80-tallet. Hans familiemedlemmer var sentrale spillere i diktaturet, men måtte også utvise full lojalitet til Saddam Hussein.
.

I 1979 ble al-Bakr etterfulgt av Saddam Hussein som president, og ettpartistaten utviklet seg videre til et personlig diktatur hvor partiet ble et instrument for ham. Hussein fortsatte utrenskningen av politiske motstandere etter maktovertakelsen. Et påstått kuppforsøk mot Hussein tolv dager etter presidentskiftet førte til at 22 sentrale medlemmer av det irakiske lederskapet ble henrettet. Parallelt med økt maktkonsentrasjon og økte oljeinntekter bygget presidenten opp en personlighetskult rundt seg selv. Avisene var fulle av bilder av ham, babyer ble oppkalt etter ham, og unge partimedlemmer etterlignet hans måte å kle seg og snakke på.

I administrasjonen og i forsvaret ble posisjonen til den sunnimuslimske delen av befolkningen stadig forsterket på bekostning av sjiaene, og innen offiserskorpset fikk personer som hørte til samme klan som Saddam, tikritene, en dominerende posisjon. Et nettverk hvor innflytelse var basert på klan- og familierelasjoner gjorde at Hussein etter hvert hadde full kontroll over partiet og militæret. Etter sin maktovertagelse fikk Saddam Hussein på plass en nasjonalforsamling med 250 representanter og allmenn stemmerett. Men «demokratiet» var kun en fasade: Baath-partiet sikret seg nesten alle stemmene i valget i 1980 og det var ingen reell mulighet til opposisjon.

Saddams nasjonalisering av oljeindustrien ga større uavhengighet fra Vesten og oljeinntektene gjorde utbygging av en irakisk velferdsstat mulig. Under Baath-partiets slagord om en «sosialistisk» økonomi og statlig eierskap skjedde det en utjevning av inntektsforskjeller, og det ble universell tilgang på utdanning og helsetjenester. Fra 1968 til 1980 økte forventet levealder for en iraker fra 46 til 57 år. Den samme perioden var også kjennetegnet av massiv utbygging av infrastruktur og industri – inkludert militærindustri – samt en urbanisering av befolkningen.

Gulfkrigen 1980–1988

Samme år som Saddam Hussein ble president, skjedde revolusjonen i nabolandet Iran, og det nye iranske, islamistiske regimet hadde en aggressiv retorikk og militær mobilisering på grensa til Irak. For å svekke det iranske regimet og styrke sin stilling i regionen tok Hussein avgjørelsen om å gå til krig mot Iran. Krigen, kalt Gulfkrigen, skulle vare i åtte år og bli en menneskelig, økonomisk og samfunnsmessig katastrofe som satte Irak mange år tilbake i tid. Resultatet var et styrket Iran, store økonomiske kostnader og mindre irakisk selvstendighet på grunn av høy utenlandsgjeld til Vesten og Gulflandene som stod på Iraks side i krigen. Men samtidig kom nasjonalfølelsen og Saddam Husseins regime styrket ut av krigen etter å ha greid å holde på landets territorium gjennom angrep fra den langt større naboen.

Kjemiske angrep

Husseins forhold til den sjiamuslimske og kurdiske befolkningen ble derimot verre enn før. Han satte i gang den såkalte Anfal-kampanjen mot slutten av krigen med i Iran 1987, for å på brutalt vis knuse den kurdiske opposisjonen. I løpet av to-tre måneder ble fem hundre landsbyer ødelagt, og mange drept. Kjemiske våpen ble brukt for første gang mot den kurdiske sivilbefolkningen. Deler av den mannlige befolkningen i kurdisk-kontrollerte områder ble satt i leire hvor mange døde eller ble henrettet. 15. mars 1988 bombarderte Hussein-regimet den kurdiske byen Halabja med kjemiske våpen, og mellom 3500 og 5000 mennesker ble drept. Totalt kan opptil 100 000 ha dødd i Anfal-kampanjen, selv om nøyaktig antall er vanskelig å fastslå. 4000 landsbyer ble ødelagt og 1,5 millioner mennesker ble drevet på flukt. Dette var en av de mest brutale handlinger under Husseins regime, som endret forholdet til den kurdiske befolkningen og det internasjonale samfunnet – med USA i spissen – som fordømte bruken av kjemiske våpen.

Sanksjoner og isolasjon

Saddam Hussein taler til folket i 2002.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Amerikanske jagerfly flyr over brennende oljebrønner i Kuwait i 1991, satt i fyr av irakiske styrker. Mange irakiske militærkjøretøy ble bombet av USA mens de forsøkte å trekke seg tilbake.
.
Lisens: Public domain

Etter forverring av forholdet til USA, kollapsen i oljeprisen, og oppløsningen av den tidligere allierte Sovjetunionen gikk Saddam Hussein til krig igjen i 1991 og invaderte Kuwait, kjent som den andre Gulfkrigen. Hussein anklaget Kuwait for å overprodusere olje og for å ha stjålet oljefelter fra Irak. Det internasjonale samfunnet reagerte raskt på invasjonen til støtte for Kuwait, og Irak led et knusende nederlag. Fra 1991 ble Husseins regime utsatt for omfattende sanksjoner fra FN, noe som kvalte Iraks økonomi og hadde store konsekvenser for befolkningen – men liten reell effekt på Husseins makt. Landet ble også pålagt flyforbud-soner og inspeksjoner av masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen som Hussein forsøkte å utvikle.

I 1995 ble Hussein gjenvalgt til president for en ny sjuårsperiode med 99,6 prosent av stemmene. I 2002 ble han gjenvalgt for nok en sjuårsperiode, denne gang i form av en «folkeavstemning» hvor han oppnådde uslåelige 100 prosent av stemmene.

Invasjon og henrettelse

Saddam Hussein
Saddam Hussein var president i Irak fra 1979 til 2003. På 1990- og 2000-tallet var han en av verdens mest fryktede diktatorer, og ble til slutt felt av den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. Saddam Hussein ble arrestert og stilt for retten, og henrettet 30. desember 2006. På bildet forklarer han seg under rettssaken i 2004.
Av .

Etter nederlaget i krigen mot Kuwait gjorde irakiske sjia- og kurdergrupper opprør, som Saddam Hussein brutalt undertrykte. Husseins retorikk ble stadig mer anti-amerikansk i denne perioden, og han styrte med økende brutalitet.

Konflikten om inspeksjon av Iraks påståtte produksjon av masseødeleggelsesvåpen toppet seg høsten og vinteren 2002–2003, noe som til slutt førte til hans fall. Valget av George W. Bush som ny president styrket fra 2001 de politiske og økonomiske kreftene som i USA gikk inn for å fjerne Saddam fra makten. Terrorangrepene mot USA i 2001 ble gjort til argument for et regimeskifte i Irak. Et politisk argument for militær intervensjon i Irak var også å fjerne et autoritært regime og erstatte det med et demokratisk valgt, som så ville tjene som en modell for demokratisk styresett også i andre deler av den arabiske verden. Det har senere kommet frem at USA presenterte fabrikert etterretning for å bevise at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen og at det var en link mellom al-Qaida og Irak. Fordi det var et forkjøpsangrep – uten at Irak utgjorde en militær trussel for USA og deres allierte – var invasjonen av Irak i strid med folkeretten.

I mars 2003 ble Hussein styrtet av en invasjonsstyrke av hovedsakelig amerikanske og britiske tropper. Han forlot sitt hovedkvarter i Bagdad, og oppholdt seg i skjul frem til han ble funnet og tatt til fange av amerikanske spesialstyrker i desember 2003. En rettssak mot ham ble igangsatt i 2005, og i november 2006 ble han dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten. Etter ankebehandling ble dødsdommen fullbyrdet ved hengning 30. desember samme år.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg