mais

Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. Mais er en C4-plante (se fotosyntese) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet.

Forskningen om Maya- og Olmec-folkenes levesett 2000–1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst.

I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett ignorerre plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet.

Da Kristoffer Columbus kom til Amerika i 1492, fant han mais på Cuba. Allerede da var den dyrket fra Canada i nord til Chile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.

Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flere varieteter ) og sukkermais ( Z. mays var. saccharata ).

Puffmais (Z. mays var. microsperma) har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming og danner popcorn.

Ved krysning har man fått frem hybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor grad gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger ved at man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre, og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.

Mais brukes i Europa mest til husdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel, polenta, maisenna, popcorn, cornflakes, maisolje).

Årsproduksjon av mais i 2017.

^{1) Estimert verdi. Kilde: FAOSTAT}

• UiO: Institutt for biovitenskap om mais