Mais. Maiskolber.

Opplysningskontoret for Frukt og Grønnsaker. Begrenset gjenbruk

Mais, ettårig gress med margfylt strå, ofte 2–4 m høyt og flere centimeter tykt. Bladene er brede og noe bølgete i kanten. Hannblomstene sitter som en dusk i toppen av strået, mens hunnblomstene er samlet i kolber i bladhjørnene. Griflene og arrene er lange og henger ut som store silkeglinsende dusker. I den modne maiskolben sitter kornene i tette rekker, de er kantete, oftest gule. Mais er en C4-plante (se fotosyntese ) som klarer seg med lite vann og er tilpasset å vokse ved høy lysintensitet. Mais er en meget viktig kulturplante som stammer fra Mexico og de sentralamerikanske landene som går under benevnelsen Mesoamerika. Den første dyrkingen av mais fant sted i perioden 9000-8000 fvt. Sivilisasjonene i området utviklet etter hvert mais som sitt viktigste element i kostholdet. Forskningen om Maya- og Olmec-folkenes levesett 2000-1500 år fvt. viser at deres ærbødighet for maisen som kulturplante var reflektert i hverdagsritualer, religiøse seremonier og kunst. I Nord-Amerika hadde den opprinnelige befolkningen på samme måte tatt i bruk mais i kosthold og ritualer, mens europeiske kolonister på sin side stort sett kom til å ignorere plantens verdi da de inntok Amerika på 1400- og 1500-tallet. Da Columbus kom til Amerika 1492, fant han mais på Cuba. Allerede da var den dyrket fra Canada i nord til Chile i sør, og var en integrert del av befolkningens hverdagskost.  

Mais finnes i mange varianter og raser, de økonomisk viktigste er melmais (flere varieteter) og sukkermais ( Z. mays  var.  saccharata ).

Puffmais, Z. mays var. microsperma, har korn som i tørket tilstand ekspanderer ved oppvarming; popcorn. Ved krysning har man fått frem hybrider som gir langt større avlinger enn vanlig mais. I USA har man i stor utstrekning gått over til å dyrke hybridmais. Såkorn kan lett skaffes ved stadig nye krysninger, idet man planter de sorter man vil krysse i to rekker nær hverandre og på et tidlig stadium fjerner hannblomstene i den ene rekken og hunnblomstene i den andre. Hannsterile planter kan benyttes i produksjon av hybridmais.

Mais brukes i Europa mest til husdyrfôr, men også til mat i husholdningen (maismel, polenta, maisenna, popcorn, cornflakes, maisolje).

SUKKERMAIS

Sukkermais er en vanlig kjøkkenhageplante i Amerika; de unge kolbene spises kokt, grillet eller syltet; kokte korn brukes i salater og varmretter. Mini- eller babymais er en variant av sukkermais som høstes så tidlig at den mangler den harde midtre delen i kolben, har mild smak, og er mye brukt i salater og til wok-steking.

Mais er etter hvert blitt mer og mer vanlig som salatgrønnsak også i Norge. Sukkermais inneholder ca. 7 mg vitamin C, 305 mg kalium, 3,7 g kostfiber, 76 % vann, 1,2 g fett og 360 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

USA står for ca. en tredel av verdensproduksjonen av mais, og en stor del av den mais som produseres i USA er genmodifisert. Mais har et meget stort genom, ca. 2500 millioner basepar, som var ferdig sekvensert og publisert i 2009.

Det såkalte maisbeltet i USA (Corn Belt), strekker seg over ti delstater, som blant annet inkluderer Iowa, Illinois, de østlige delene av Nebraska og Minnesota. Disse fire står for over halvparten av USAs maisproduksjon.

En økende trend i amerikansk maisdyrking er produksjon av ikke-spiselige maisprodukter. Bruken av etanol som tilsetning i bensin eller ulike typer biobrensel er et viktig bidrag til denne trenden. Dyrking av mais for alkoholproduksjon og biprodukter fra slik virksomhet har funnet veien inn i andre markeder. Nå selges blant annet "distillers dried grains" (DDG), som har inntatt en betydningsfull del av markedet for dyrefôr sammen med andre maiskomponenter.

I Europa dyrkes mais med fordel nord til 50° n.br. Også i denne del av verden er det omfattende forskning og praktisk utnyttelse av genmodifiserte maissorter for å oppnå resistens mot insekter og andre skadeorganismer. 

I Norge dyrkes enkelte tidlige sorter sukkermais med hell nord til traktene rundt Mjøsa.

Årsproduksjon av mais i 1000 tonn i 2003 og 2013

2003 2013
USA 256 227 353 699
Kina 115 998 217 730
Brasil 48 327   80 539
Argentina 15 045   32  119
Ukraina   6 875   30 950
India 14 984   23 290
Mexico 20 702   22 664
Indonesia 10 887   18 512
Frankrike 11 991   15 053
Canada   9 587   14 194
Sør-Afrika     9 705   12 365
Russland   2 122   11 635
Romania   9 577   11 348
Nigeria   5 203   10 400
Verden 645 171 1 016 736

Hovedkilde: FAOSTAT

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

27. februar 2012 skrev Tom Schulz

Hva heter proteinet i mais?

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.