Bangladesh

Faktaboks

Uttale
bangladˈesh
Offisielt navn
Gana Prajatantri Bangladesh
Norsk navn
Folkerepublikken Bangladesh
Statsform
Republikk i Asia
Hovedstad
Dhaka
Innbyggertall
157 826 578 (2017)
Landareal
130 170 km²
Totalareal
148 460 km²
Innbyggere per km²
1 222,08
Offisielt/offisielle språk
Bengali
Religion
Islam, hinduisme
Nasjonaldag
26. mars
Statsoverhode
Abdul Hamid
Statsminister
Sheikh Hasina Wajed
Mynt
Taka à 100 paisa
Nasjonalsang
Amar shonar Bangla, Ami tomae bhalobashi
Flagg
Riksvåpen

Bangladesh

Bangladesh av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Plassering

av . Begrenset gjenbruk

Bangladesh er en republikk i Sør-Asia som vesentlig består av deltaområdene til elvene Ganges og Brahmaputra. India omkranser landet på alle kanter, bortsett fra et lite område helt i sørøst hvor Bangladesh grenser til Myanmar (Burma).

Bangladesh er blant verdens tettest befolkede land og samtidig et av verdens fattigste og minst utviklede. Det ligger svært utsatt til for å bli rammet av flommer og sykloner, og har vært rammet av utallige katastrofer.

Etter å ha tilhørt Britisk India, ble Bangladesh i 1947 en del av staten Pakistan. En borgerkrig i 1971 førte til at Bangladesh ble proklamert som uavhengig republikk.

Navnet betyr 'Bengalstaten'. Nasjonalsangen er Amar shonar Bangla, Ami tomae bhalobashi ('Mitt gylne Bengal, jeg elsker deg') med tekst og melodi av Rabindranath Tagore.

Geografi og miljø

Bangladesh omfatter den østlige del av Gangessletta. Elvene Ganges og Brahmaputra, som ved grensen til Bangladesh går over til å hete henholdsvis Padma og Jamuna, samt Meghna, preger landskapet. Bangladesh er lett påvirkelig av hendelser i Ganges' og Brahmaputras øvre løp i India og Kina.

90 prosent av landet består av lavland med vidstrakte deltaområder som aldri når over 10 moh. De eneste høydedragene ligger i nordøst ved Sylhet og i sørøst i Chittagong-traktene med gjennomsnittshøyder på henholdsvis 240 moh. og 600 moh. Høyeste fjell er Keokradong, 1230 moh., lengst i sørøst.

Avsetningene fra de store elvene gir et rikt jordsmonn. I sørvest ligger det nesten ubefolkede Sundarbans, det største mangrovebeltet i verden, med nærmest ugjennomtrengelig skog. I Sundarbans er det opprettet en nasjonalpark som strekker seg inn i India. Her finnes blant annet bengaltigre.

Nedhugging av skog har ført til at elvene både er mer vannrike og fører med seg mer slam enn tidligere. Elvene er blitt grunnere, og landet opplever hyppigere alvorlige flomødeleggelser enn tidligere. Bangladesh vil bli sterkt utsatt dersom «drivhuseffekten» fører til høyere vannstand i verdenshavene.

Folk og samfunn

Med et folketall på 156,6 millioner (2015) fordelt på 144 000 km2 er folketettheten høy, og befolkningspresset stort. Høye fødsels- og dødsrater har resultert i en svært ung befolkning. En stor del av befolkningen lever i de vidstrakte deltaområdene med kort vei til elvene.

Bangladesh (og det indiske West Bengal) har i lang tid vært en smeltedigel for forskjellige folk og kulturer. Folk fra Myanmar, Himalaya, dravider, som var de opprinnelige innbyggerne på den indiske halvøy, og arier dannet den første sammensmeltingen. Med mogulene kom folk fra hele den islamske verden.

Om lag 90 prosent av befolkningen er muslimer, mens rundt 10 prosent er hinduer. Da Øst-Bengal i 1947 ble skilt ut fra India, var det religiøse skillelinjer som lå til grunn.

Offisielt språk er det indoariske språket bengali, som er morsmål for cirka 98 prosent av landets befolkning. Minoritetsspråk er urdu og tibeto-burmanske språk som snakkes i grensetraktene mot Myanmar. Engelsk brukes som hjelpespråk.

Stat og politikk

Bangladesh er et parlamentarisk demokrati og enhetsrepublikk. Forfatningen er fra 1972. Nasjonalforsamlingen, Jatiya Sangsad, har 300 medlemmer som velges direkte i enkeltpersonskretser for fem år. Landet er inndelt i seks provinser.

Det politiske bildet har vært preget av sterk uro, med stadige kupp og politiske attentater. To partigrupperinger er dominerende, Bangladesh nasjonalistiske parti (BNP) og Awami-ligaen (AL). Den politiske situasjonen er preget av spenning og polarisering mellom AL og BNP.

Militæret har spilt en betydelig rolle i politikken. Sosiale spenninger, med blant annet hyppige streiker, preger også landets politikk. Tvister med nabolandene India og Myanmar har i tillegg virket destabiliserende; det samme har forsøk på løsrivelse i Chittagong-høydene i øst.

Bangladesh er i hovedtrekk et moderat muslimsk land, men det finnes fundamentalistiske strømninger. Islamske ekstremister har stått bak en rekke bombeangrep de siste årene.

Bangladesh er medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon, samt Commonwealth.

Historie

Soldater fra Bangladesh' frigjøringshær gjør seg klare til å sloss mot pakistanske tropper i Jessore, Øst-Pakistan, 2. april 1971.
Bangladeshiske tropper av /NTB Scanpix. Gjengitt med tillatelse

Som del av Bengal-regionen tilhørte det nåværende Bangladesh fra rundt år 700 et større buddhistisk rike. Det ble erobret av muslimske inntrengere på 1100-tallet og styrt av lokale muslimske dynastier de følgende århundrer, og innlemmet i mogulriket 1576. Det britiske East India Company fikk kontroll over området i 1760-årene.

Ved Indias deling ble Bangladesh i 1947 skilt ut fra den indiske og hinduistiske del av Bengal og underlagt den nye staten Pakistan som en av fem pakistanske provinser med navnet Øst-Pakistan.

Øst-Pakistan (dagens Bangladesh) hadde lite til felles med Vest-Pakistan. De politiske, etniske og økonomiske motsetningene mellom Øst-Pakistan og det øvrige Pakistan vokste i 1960-årene. Urdu ble erklært for det eneste offisielle språket i Øst-Pakistan, og dette utløste voldsomme opptøyer. Øst-Pakistan erklærte uavhengighet fra Vest-Pakistan i mars 1971.

Det brøt ut en blodig borgerkrig mellom Øst- og Vest-Pakistan, og India grep inn på Øst-Pakistans side. Etter en kortvarig krig fikk Bangladesh sin selvstendighet i desember 1971. Under borgerkrigen flyktet mellom åtte og ti millioner mennesker til India.

Landets korte historie har vært preget av militære statskupp, sterk uro, med flere kupp og politiske attentater.

Økonomi og næringsliv

Siden selvstendigheten i 1971 har Bangladesh gjort betydelige økonomiske og sosiale framskritt. Landet er nå i større grad selvforsynt med mat, befolkningsveksten er redusert, utdanningssituasjonen bedret og avhengigheten av bistandsmidler er redusert. Likevel lever fortsatt over en tredjedel av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Velstandsøkningen for de fattigste går svært langsomt, og Bangladesh er fortsatt blant verdens fattigste land. De sterkt økende matvareprisene er et stort problem for Bangladesh, hvor matvaresikkerheten i utgangspunktet er sårbar.

Jordbruket er den dominerende næringsveien. Siden 1977 er det ført en privatiseringspolitikk. Til forskjell fra mange andre lavkostland har Bangladesh fått relativt små utenlandske investeringer, blant annet på grunn av landets politiske uro. Landet er en av verdens ledende leverandører av rå jute.

Investeringene skjer først og fremst innenfor naturgassektoren og i de skattefrie eksportsoner (EPZ). Landet har betydelige gassressurser som kan gi muligheter for fremtidige inntekter.

Kultur og samfunn

Somapura Mahavihara er et arkeologisk kompleks som står på UNESCOs verdensarvliste.
Somapura Mahavihara av . CC BY 2.0

Bangladesh har en rik og mangfoldig kultur, med sterk innflytelse fra muslimske, hinduistiske og buddhistiske tradisjoner. Språklig og kulturelt har Bangladesh mye til felles med den indiske delstaten West-Bengal, som grenser til Bangladesh i sørøst.

Bangladesh har lange tradisjoner innen dans, musikk og keramikk. Tradisjonell musikk er preget av instrumenter som bambusfløyte, tretrommer, strengeinstrumenter og rytmeinstrumenter. Landet har mange kulturminner, både buddhistiske og hinduistiske templer og muslimske moskeer.

Bangladesh og Norge

De bilaterale forbindelsene mellom Bangladesh og Norge er gode. Norge er representert i Bangladesh ved ambassade i Dhaka, mens Bangladesh’ ambassade i Stockholm er sideakkreditert til Norge.

Norges engasjement i Bangladesh har vært tuftet på utviklingssamarbeid. Bangladesh ble hovedsamarbeidsland i 1973, og er blant de ti største mottakere av norsk bilateral bistand gjennom tidene.

Det nåværende samarbeidet mellom Bangladesh og Norge fokuserer på næringslivssamarbeid, institusjonssamarbeid, klima og katastrofeforebygging, styresett og likestilling. Etter at betegnelsen hovedsamarbeidsland opphørte å eksistere, har Bangladesh mottatt støtte fra Norge over den såkalte regionbevilgningen for Asia.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg