Alm-lindeskog
Alm-lindeskog i Sydberg ved Biri i Gjøvik kommune i Innlandet.
Alm-lindeskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Eikeskog på Nesodden i Akershus
Det er kun i Agder at eika danner rene bestander, og der de har en en viss økonomisk betydning i skogbrukssammenheng. Eiketrærne på bildet befinner seg på Nesodden i Akershus.
Eikeskog på Nesodden i Akershus
Lisens: CC BY SA 3.0
Lind Tilia cordata
Lind (Tilia cordata) er et av våre såkalte edle lauvtrær. Edellauvskog, med eik, alm, ask og lind, har vært i tilbakegang etter at grana tok over mange av vokseplassene. Men det er fortsatt edellauvtrær i Norge, og disse finnes på lune, varme lokaliteter langs kysten opp til Nordland.

Lauvskog er skog der lauvtrær dominerer.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt laufskógr

Også kjent som

løvskog, lauvskog, løvskau, lauvskau

Lauvtrær finnes over hele kloden der klimaet tillater trær å vokse.

Lauvtrær er trær som har blader, i motsetning til bartrær, som har nåler. Mens bartrærne beholder nålene gjennom hele året, feller lauvtrærne i Norge bladene hver høst, slik at trærne står nakne hele vinteren. Unntaket er kristtorn, som har eviggrønne blader.

For at en gruppe trær skal kunne kalles skog, må området ha en viss størrelse, og trærne ha en viss tetthet og høyde, slik at de skaper et eget miljø som er forskjellig fra omgivelsene.

Lauvtrærne kan deles inn i hovedgrupper etter klimaet de vokser i:

Lauvskog i Norge

Lauvskogen i Norge er mangfoldig. Langs kysten lengst i sør, i den nemorale og boreonemorale vegetasjonssonen, finnes frodige edellauvskoger med et rikt biologisk mangfold. Nordover, gjennom sørboreal vegetasjonssone, finnes fortsatt små areal med edellauvskog på de varmeste lokalitetene, ellers er det lauvskoger med gråor, bjørk og osp. Mot fjellet og i Nord-Norge dominerer bjørkeskoger med innslag av osp og rogn.

Varmekjære lauvskoger

Varmekjære lauvskoger er lite utbredt i Norge og utgjør små areal sør i landet og langs kysten nord til Trøndelag.

Bøkeskoger

Bøkeskog
Bøkeskogen på Lindås nord for Bergen.
Bøkeskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bøk er det treslaget som kom sist til Norge. Trolig ble bøkenøtter innført med mennesker for 1000–1500 år siden gjennom handelsvirksomhet med Danmark. De største bøkeskogene finnes i Vestfold og bøketrærne sprer seg nå videre. Verdens nordligste bøkeskog ligger på Lindås nord for Bergen og man tror denne skogen ble etablert i vikingtiden. Bøk er svært skyggetålende og spirer villig under et tett kronedekke. Med et stadig varmere klima vil bøk spre seg til stadig nye områder på bekostning av andre treslag.

Eikeskoger

Eikeskog
Eikeskog i Egersund
Eikeskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Eiketrærne gikk i fronten av de varmekjære lauvtrærne i vandringen nordover etter siste istid. I en varmeperiode for 7000–8000 år siden var det store eikeskoger i Norge. Når klimaet etter hvert ble kjøligere trakk eikeskogene seg sørover. Spredt eik finnes fortsatt nord til Mjøsa, men egentlige eikeskoger er begrensa til kystnære områder på Sørlandet. Eikevirke var svært populært til mange formål; skipsplanker, tønner, møbler og våpen. Store mengder eiketømmer ble eksportert til Nederland og England, eikeskogene ble hardt utnytta. Nå finnes bare rester igjen av de store eikeskogene, og det meste av Sørlandets eikeskoger er stubbeskudd kommet opp fra hogde trær. Gamle eiketrær blir ofte hule innvendig og er levested for mange sjeldne arter. Eiketrærne kan bli opptil 1000 år gamle og er svært viktige for det biologiske mangfoldet i skogen.

Askeskoger

Or-askeskog
Askeskog i Lier.
Or-askeskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ask krever mer fuktighet og næring i jorda enn hva bøk og eik gjør. Askeskoger finnes i solvarme lisider eller i lune bekkedaler, der asketrærne gjerne får selskap av gråor. Or-askeskoger finnes på Østlandet opp til Mjøsbygdene og langs kysten nord til Trøndelag. Verdens nordligste askeskog har fått vernestatus – Hindrum naturreservat – og ligger på vestsiden av Trondheimsfjorden. Askeskogene går en dyster framtid i møte. En sykdom som skyldes en sopp som spres med vinden – askeskuddsjuke – ble påvist i Norge i 2008. Den har spredd seg raskt og truer den norske bestanden av ask. Ask er nå rødlista som en utrydningstruet art i Norge.

Alm-lindeskoger

Alm er den av de varmekjære lauvtrærne som, sammen med hassel, går lengst mot nord i Norge. Før jordbruket tok den beste jorda og forsynte seg av almelauv til dyrefôr, var det store almeskoger i Norge. Restene av disse skogene finnes i dag som små holt og enkeltindivider i sørvendte lier og rasmarker nord til Beiarn i Nordland. Også almetrærne er plaget av en sopp som spres med biller og forårsaker almesyke. Almesyke ble første gang påvist i Norge i 1963 og har nå angrepet almetrær over det meste av Østlandet.

Lind er noe mer varmekjær enn alm og blomstrer seint på sommeren, i juli. Lind rekker sjelden å lage modne frø i vårt klima, slik at de lindetrærne som finnes i Norge er rotskudd eller stubbeskudd fra trær som kan være flere tusen år gamle.

Hver for seg lager verken alm eller lind egne skoger i Norge nå, men de vokser ofte sammen i solvarme rasmarker og danner vegetasjonstypen alm-lindeskog.

Boreale lauvskoger

Boreale lauvskoger utgjør nær 30 prosent av Norges skogareal.

Gråorskoger

Gråorskog
Gråorskog på flommark i Numedalslågen.
Gråorskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Gråor er en pionerart som er først ute til å ta i bruk mark som enten er, eller har vært ødelagt. Trærne samarbeider med bakterier som fester seg til røttene og forsyner treet med nitrogen. Dette gjør at oretrærne ikke trenger et næringsrikt jordsmonn for å vokse. Gråorskoger finnes på tre ulike voksesteder:

I motsetning til andre lauvtrær, feller oretrærne bladene sine mens de ennå er grønne. Slik forsynes marka i oreskogene med næringsrikt, råtnende lauv og gir grobunn for andre, mer kravfulle vekster.

Bjørkeskoger

Hagemarkskog
Hagemarkskog med bjørk på Ringerike i Viken.
Hagemarkskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Fjellbjørkeskog
Fjellbjørkeskog i Storgrytdalen i Stor-Elvdal kommune i Innlandet.
Fjellbjørkeskog
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Bjørk er det treslaget som det er mest av i Norge. I låglandsstrøk på Østlandet og i Trøndelag finnes bjørk enkeltvis eller som små holt i lysåpninger i barskogen. Nær gårdene ble husdyra sluppet ut for å beite, og de skapte en parklignende bjørkeskog med urter og gras og ranke trestammerhagemarkskog. Langs kysten i vest og nord finnes sammenhengende lauvskoger med gråor i de fuktige lisidene og bjørkeskoger på mer opplendt mark.

Av alle de norske treslagene er det bjørk som er minst avhengig av varme for å vokse. Mot fjellet og nordover, der det blir for kaldt for gran og furu, finnes store, sammenhengende areal med bjørkeskog – fjellbjørkeskog.

Fjellbjørkeskogen ligger som et vern mot snaufjellets kalde vinder og danner skoggrensa de fleste stedene i Norge.

De andre boreale lauvtrærne osp, rogn, vier, selje og hegg vokser enkeltvis i skogkanter og lysåpninger og danner vanligvis ikke egne skoger.

Lauvskogenes nytteverdi

Lauvskoger er godt for jorda. Når lauvskogene feller bladene sine om høsten, bidrar dette strøfallet til at det dannes næringsrik brunjord. Unntaket er fjellbjørkeskogen der et kjølig klima hemmer nedbrytingen og det hoper seg opp med planteavfall. Dette gir råhumus med podsolprofil.

I løvskog foregår en betydelig nitrifikasjon, altså den biologiske omdannelsen av ammoniakk, ammonium og enkle organiske N-forbindelser til nitrat. Denne nitrifikasjonen er en viktig del av nitrogenomsetningen i jorda, fordi planter og trær hovedsakelig tar opp nitrogen i form av nitrat (se artikkel om nitrogenassimilasjon). Store mengder uomdannet plantemateriale i jorda hemmer nitrifikasjonen, og fremmer veksten av såkalte heterotrofe mikroorganismer, som utnytter lett tilgjengelige karbohydrater, og som samtidig opptar både ammoniakk og nitrat i konkurranse med trær og planter. Nitrogen som bindes på denne måten, blir tilgjengelig for plantene når de heterotrofe mikroorganismene dør. Nitrifikasjonsreaksjonene hemmes av lav oksygenkonsentrasjon og lav pH. Dette betyr at nitrifikasjon skjer i svært liten grad i sur jord (podsol) og i sumpområder og bunnsedimenter med lite oksygen.

Som mat for mennesker har de norske lauvtrærne begrensa verdi, selv om hasselnøtter brukes en del. Eik og bøk har også nøtter, men disse ble i tidligere tider mest brukt som dyrefôr. Almebark ble tørka og brukt for å drøye mjølet i trange tider og seljebark ble tygd i forsøk på å lindre tannverk og hodepine. Om våren er bjørkestammene fulle av sukkerholdig sevje som kan tappes og brukes som søtningsmiddel, og av de ferske bladene kan det lages te.

Trestammene, kalt lauvtrevirke, har atskillig større verdi. Bruksområdene er mange. Å varme opp hus med vedfyring er et godt alternativ til å bruke strøm, og veden av lauvtrær som eik, bjørk og rogn har høgere brennverdi enn ved av gran og furu.

Som bygningsmateriale er det fortsatt gran og furu som er mest brukt. Tilgangen på tømmer av lauvtrær har vært beskjeden, men noen sagbruk produserer innvendig panel av lauvtrær. Bjørk, osp og or gir panel som ikke gulner og har ofte fine mønstre og fargespill i veden. Eik, bøk og ask er de mest slitesterke treslagene, og brukes i parkettgulv og trapper. Ospevirke er lett, inneholder mye luft og leder varme dårlig. Det brukes til badstubenker og til fyrstikker.

Lauvskogen og klimaendringer

Flaggspett (hann).
Edelløvskog har høye bestander av blant annet spetter og hulerugende fuglearter, trostefugler, sangere, kattugle, spurvehauk og hønsehauk. Her på bildet er en flaggspetthann.
Flaggspett (hann).
Av /NTNU.
Lisens: CC BY SA 3.0

Med et varmere klima vil de varmekjære treslagene i Norge kunne vokse lenger nordover og innover i landet, mot voksesteder som til nå har vært for kjølige og har for kort vekstsesong. Bøk, eik, ask og alm vil kunne utnytte varme somre og en lengre vekstsesong bedre enn grana, som dominerer nå, og får med det fordel i konkurransen.

De boreale treslagene, tilpassa kalde, stabile vintre, vil trekke seg unna, nordover og oppover mot fjellet. Fjellbjørkeskogen dekker nå mark som tidligere var snaufjell, og kryper stadig høgere til fjells. I tillegg til temperaturøkningen, skyldes dette i stor grad også opphør av seterdrift og redusert beitetrykk fra husdyr.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Larsson, John Yngvar (2022). Det fantastiske fjellet, Calidris forlag
  • Larsson, John Yngvar & Dalen, Lars Sandved (2018). Den fantastiske skogen, Pax forlag
  • Larsson, John Yngvar & Søgnen, Svein Martin (2003). Vegetasjon i norsk skog – vekstvilkår og skogforvaltning, Landbruksforlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg