Plassering

KF-bok. begrenset

Kasakhstan, republikk i Asia. Kasakhstan er en innlandsstat, som grenser til Russland i nord, Kina i øst, og Kirgisistan og Usbekistan i sør.

Den største folkegruppen er kasakher. Det bor også en stor gruppe russere i Kasakhstan, i tillegg til en rekke andre minoriteter. Kaskahstan har den største økonomien av den sentralasiatiske landene, hovedsaklig på grunn av utvinning av olje.

Landets historie strekker seg tilbake til det khasakiske khanatet, en løs sammenslutning av selvstyrte stammer, forent under en felles khan. I 1731 ble området innlemmet i Russland. Etter den russiske revolusjonen, ble Kasakhstan en del av Sovjetunionen, som en egen sovjetrepublikk. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble landet selvstendig.

Navnet kommer fra det ordet «kasakh», som betyr nomade eller «fri mann», og suffikset -stan, som er persisk for land.

Nasjonalsangen er «Meniñ Qazaqstanım» («Mitt Kasakhstan»), som ble skrevet i 1956, som en patriotisk sang til sovjetrepublikken Kasakhstan. Musikken er komponert av Shamsji Kaldajakov og teksten er skrevet av Jumeken Najimedenov. Sangen ble nasjonalsang i 2006, med noen endringer i teksten (angivelig skrevet av president Nursultan Nazarbajev).

Kasakhstan ligger i Sentral-Asia. Siden Kasakhstan strekker seg over begge sidene av Uralfjellene, som regnes som grensen mellom Europa og Asia, har landet også en liten del av territoriet sitt i Europa.

Med sine 2,7 millioner kvadratkilometer, er Kasakhstan omtrent på størrelse med Vest-Europa. Det er det niende største landet i verden, og det største landet i verden uten kyst. I øst grenser Kasakhstan til innlandssjøen Det kaspiske hav. Derfra strekker landet seg til Altaj-fjellene i vest. Den kasakhiske steppen på 800 000 kvadratkilometer fyller en tredel av arealet, og er verdens største tørre steppe.

Det høyeste punktet er fjellet Khan Tengri («Kongens himmel»), som ligger på grensen mot Kirgisistan og Kina. Fjelltoppen reiser seg 6995 meter over havet uten snø, og 7010 meter over havet med snø. Derfor regnes fjellet som en 7000-meterstopp av klatrere.

Det laveste punktet er kløften Karagije («den svarte kjeven»), som ligger ved Det kaspiske hav, 132 meter under havet.

Kasakhstan har kontinentalt klima. Temperaturene varierer fra et gjennomsnitt på 30 °C om sommeren til minus 20 °C om vinteren. I nord er jorda fruktbar og det er en del nedbør. Der er store områder dekket av skog, mens klimaet i sør er tørt, med tørre stepper og ørken. Nesten ingen av elvene i Kasakhstan renner ut i havet. De renner ut i innsjøer som Det kaspiske hav eller fordamper i ørkenen. Mange av elveleiene er tørre store deler av av året.

Kasakhstan er tilholdssted for 500 fuglearter, 178 pattedyr, 49 reptiler, tolv amfibier og 107 forskjellige fiskearter. Noen dyrearter, som den transkaspiske urial (også kjent som steppesau) og asiatisk villkatt, finnes få andre steder i verden.

Kasakhstan sliter med flere miljøproblemer, som i stor grad oppstod mens landet var en del av Sovjetunionen. Aralsjøen har skrumpet inn til en tidel av sin opprinnelige størrelse. Årsaken er at vannet er blitt brukt til irrigasjon.

Mye av Kasakhstans grunnvann er forurenset på grunn av utslipp fra den sovjetiske industrien. I Semipalatinsk hadde Sovjetunionen et prøvesprengningsanlegg for atomvåpen, noe som har ført til radioaktiv forurensning.

Kasakhstan har innbyggere fra en rekke forskjellige folkeslag. Kasakher er den største gruppen, og utgjør 63 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er russere (24 prosent), usbeker (tre prosent) og ukrainere (to prosent), i tillegg til mindre grupper uigurer, tatarer, tyskere og andre.

Befolkningssammensetningen bærer preg av at noen av Sovjetunionens største gulag-leirer lå i Kasakhstan, og mange ble deportert hit av Stalin, enten fordi de ble ansett som politiske dissidenter eller fordi Stalin anså hele folkegrupper som potensielle trusler. Det gjaldt blant annet tyskere, tsjetsjenere og koreanere, i tillegg til mange russere og ukrainere. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, bodde det en million tyskere i Kasakhstan. De fleste av disse har senere emigrert til Tyskland.

53 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Almaty (1,5 millioner innbyggere), Sjymkent (850 000) og hovedstaden Astana (835 000).

Den mest utbredte religionen i Kasakhstan er islam, som 70 prosent av befolkningen tilhører. De fleste muslimene i landet anser seg ikke å tilhøre noen spesiell retning innen islam. 26 prosent er kristne, hovedsaklig russisk-ortodokse.

Russisk og kasakhisk er offisielle språk. 95 prosent av befolkningen snakker russisk og 65 prosent snakker kasakhisk. I tillegg finnes en rekke minoritetsspråk, som usbekisk, ukrainsk, tysk, kirgisisk og uighur.

Medianalderen er 28,7 år for menn og 31,3 år for kvinner. Forventet levealder er 65 år for menn og 75 år for kvinner. (Alle befolkningstall fra The World factbook, 2015).

Kasakhstan er republikk. Presidenten er statsoverhodet og utnevner statsministeren og regjeringen. Svært mye makt er samlet i presidentens hender. Presidenten kan oppløse regjeringen, oppløse parlamentet, utlyse folkeavstemninger og foreslå grunnlovsendringer. Presidenten er også øverste leder for de militære styrkene.

Presidenten velges for perioder på syv år. I presidentvalget i 2015 fikk Nursultan Nazarbajev 97,7 prosent av stemmene. Nazarbajev har vært president siden Kasakhstan ble selvstendig i 1991.

Parlamentet har to kamre. Underhuset, kalt Mazhilis, har 105 representanter. Av disse velges 98 fra partilister ved allmenne valg, og sitter i perioder på fire år. Overhuset, Senatet, har to valgte representanter fra hver region og fra byene Almaty og Astana. I tillegg utnevner presidenten 15 representanter. De valgte representantene sitter i seks år. Hvert tredje år er halvparten av dem på valg.

Rettsvesenet er delt opp i lokale og regionale domstoler, i tillegg til høyesterett. Dommerne i regionale og lokale domstoler utnevnes av presidenten og sitter på livstid. Presidenten utnevner også et råd, som utnevner dommere til høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som skal avgjøre om lovene som blir vedtatt av parlamentet er i henhold til grunnloven. Grunnlovsdomstolen har syv dommere. Tre av dem utnevnes av presidenten.

Politikken domineres av partiet Nur Otan (Det demokratiske folkepartiet), som ledes av president Nazarbajev. Kasakhstan har et autoritært styre. Den amerikanske tenketanken Freedom House rangerer Kasakhstan som et ufritt land i sin årlige Verdens frihet-rapport.

Det har bodd mennesker i området som i dag er Kasakhstan siden steinalderen. De nomadiske folkeslagene sakaene og hunerne dukket opp mellom år 500 fvt. og 500 evt. Den første staten, eller i det minste statslignende enheten, som ble opprettet i området var Det tyrkiske khaganatet (også kalt Göktürk-khaganatet). Det finnes spor av khaganet tilbake til 500-tallet.

På 1200-tallet ble området erobret av Djengis Khan og mongolene. Da mongolriket ble delt i 1240-årene, ble området en del av Den gylne horde.

Mellom 1456 og 1465 ble Det Det kasakhiske khanatet grunnlagt i den sørøstlige delen av dagens Kasakhstan. Kasakhene regner i dag Det kasakhiske khanatet som en historisk forgjenger til Kasakhstan, selv om khanatet bare var en løs sammenslutning av lokale stammer. Khanen og hans adel hadde begrenset innflytelse.

I 1731 ble khanatet innlemmet i det russiske imperiet. Kasakhene gjorde sporadisk motstand mot den russiske koloniseringen utover 1700- og 1800-tallet. Russiske bønder som flyttet til området bidro til å ødelegge den tradisjonelle nomadiske livsstilen til kasakhene. Da tsar Nikolai 2 i 1916 forlangte at muslimer i Russland måtte utføre militærtjeneste for å kjempe mot tyskerne, gjorde mange kasakher opprør sammen med andre sentralasiatiske folkeslag. Det førte til at flere tusen kasakher ble drept av russerne eller måte flykte til Kina og Mongolia.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917, benyttet en gruppe nasjonalister sjansen til å opprette en selvstendig kasakhisk stat, som fikk navnet Alasj Orda. Men den eksisterte bare i litt over to år før nasjonalistene måtte overgi seg til bolsjevikene i 1920, og Kasakhstan ble en egen sovjetrepublikk.

Stalins kollektivisering av jordbruket i perioden 1929 til 1934 førte til hungersnød. Flere enn én million kasakher mistet livet. I løpet av Stalins styre ble flere folkeslag deportert til Kasakhstan fra andre deler av Sovjetunionen, blant annet Krim-tatarene og flere folkeslag fra Kaukasus.

Mye sovjetisk industri ble lagt til Kasakhstan, for at den skulle ligge nær olje- og gassforekomstene i republikken.

Da sovjetunionen kollapset i 1991, ble Kasakhstan et selvstendig land. Presidenten i sovjetrepublikken Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, var i utgangspunktet motstander av å oppløse Sovjetunionen, men beholdt makten etter uavhengigheten.

Etter selvstendigheten har Kasakhstan fortsatt å ha tett forbindelse til Russland. President Nazarbajev forsøker også å knytte bånd til de andre sentralasiatiske landene, til Midtøsten og til Vesten.

Kasakhstan har den sterkeste økonomien i Sentral-Asia, og økonomien er i stor grad drevet av fossile brennstoff. Landet har store reserver av olje, gass og kull. I tillegg er Kasakhstan en stor produsent av andre mineraler, som uran, kobber og sink.

Landbruket er også en viktig del av økonomien. Kjøtt og hvete er viktige eksportvarer. Fordi landet er såpass avhengig av råvareproduksjon, har regjeringen investert mye i å skape et bredere næringsliv, med satsninger på legemidler, petrokjemisk industri og telekommunikasjon.

I sovjettiden var mye av Sovjetunionens romfartsindustri lagt til Kasakhstan. Bajkonur Kosmodrom er verdens største romrakettoppskytinganlegg. Det er leid ut til Russland på langtidskontrakt frem til 2050. Alle bemannede russiske romraketter sendes opp herfra.

Kasakhstans brutto nasjonalprodukt (BNP) var på 212 milliarder dollar i 2014. Justert for kjøpekraftparitet var BNP på 418,5 milliarder dollar. I 1990-årene sank BNP per kapita, men da oljeprisene begynte å stige på begynnelsen av 2000 tallet, opplevde landet en eventyrlig vekst. Fra 2000 til 2007 hadde Kasakhstan en årlig økonomisk vekst på mellom 9 og 13 prosent. I 2014 var veksten nede på 4,3 prosent, noe som har sammenheng med at oljeprisen sank kraftig.

Kazakhstan er sammen med Russland og Hviterussland medlem av det økonomiske fellesskapet Den eurasiske union.

Korrupsjon er utbredt og bremser den økonomiske utviklingen. I 2014 ble Kasakhstan nummer 126 av 175 land på Transparancy Internationals Corruption Perception Index.

Grunnloven gir alle barn i Kasakhstan rett til gratis grunnskole og videregående skole. Høyere utdanning på statlige institusjoner er også gratis. Det er vanlig å begynne skolegangen som syvåring. Skolen er delt opp i en fireårig grunnskole, femårig lavere videregående skole og flere varianter av høyere videregående skoler.

Det finnes to riksdekkende russiskspråklige aviser i Kasakhstan, hvorav den ene er statlig. Staten eier også den eneste riksdekkende avisen på kasakhisk. Den statlige, riksdekkende TV-kanalen heter bare Kasakhstan. President Nursultan Nazarbajevs datter Dariga Nazarbajeva eier mediehuset Khabar, som kontrollerer mange av de viktigste mediene i landet, blant annet en av de største tv-stasjonene.

Den finnes hundrevis av private aviser, radio- og TV-kanaler, men myndighetene motarbeider medier som støtter opposisjonen.

Historisk har Kasakhstan en lang tradisjon for muntlig overlevert poesi og historiefortelling. Mye av dette ble ikke skrevet ned før i moderne tid. Eposet Boken om Dede Korkut er et av de mest kjent verkene fra Kasakhstan og forteller om de tyrkiske folkeslagenes historie. Den er en sentral del av kulturhistorien til kasakher, usbeker, aserbajdsjanere, turkmenere og tyrkere. Historiene stammer minst tilbake til 900-1000-tallet, og ble antagelig først skrevet ned i det fjortende århundre.

Poeten Abaj Ibragim Qunanbajulij (1845-1904) regnes som grunnleggeren av moderne kasakhisk litteratur. Verkene hans er ofte inspirert av kasakhisk folklore.

Den tradisjonelle kasakhiske musikken utøves på forskjellige typer strengeinstrumenter, som den tostrengede domra. Kasakhstan har også en tradisjon for sang, som ofte utøves i forbindelse med fester og seremonier. Moderne kasakhisk musikk er i hovedsak inspirert av vestlig populærmusikk.

Kasakhstan bruker en god slump av petrodollarene landet tjener på spektakulære prestisjebygg, og derfor er hovedstaden er blitt et utstillingsvindu for futuristisk arkitektur. Den japanske arkitekten Kisho Kurokawa har stått for hovedutformingen av byen.

Norge har hatt ambassade i Astana fra 2010 til 2015. Ansvarlig ambassade er hjemmebasert ambassadør i Oslo. Kasakhstan opprettet ambassade i Oslo 2004 med ambassadør akkreditert fra London fram til 2007 og siden fra Haag. Nordmenn trenger ikke visum til Kasakhstan for opphold opp til 15 dager.

Statoil var involvert i oljeutvinning i Kasakhstans sektor i Det kaspiske hav, men trakk seg ut av prosjektet i 2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. desember 2011 skrev Carl Emil Vogt

Kasakhstan har ikke lenger egen ambassade i Norge. Ansvaret ligger hos ambassaden i Haag.

7. desember 2011 svarte Carl Emil Vogt

Følgende opplyses på hjemmesiden http://kazembassy.no/ "H.E. Mainura S. MURZAMADIYEVA is Kazakhstan’s Extraordinary and Plenipotentiary Ambassador to the Kingdom of the Netherlands (The Hague) with the concurrent accreditation to the Kingdom of Norway."

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.