mineraler

Apatitt fra Snarum
Apatitt
Av .
Tråsølv fra Kongsberg
Sølv
Av .

Svovelkrystall (S) med rombisk krystallform, fra Girgenti, Sicilia. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Galenitt, et grått, metallisk mineral som består av blysulfid (PbS).

Av /KF-arkiv ※.

Hematittkrystaller i serpentin. Hematitt (Fe2O3) er en av de vanligste jernmalmene. Serpentin er et vannholdig magnesiumsilikat. Fra Snarum i Modum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Rhodokrositt (MnCO3) fra Colorado, USA. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Sinober (cinnabaritt) fra Ungarn. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Mineraler er naturlig forekommende grunnstoffer og kjemiske forbindelser som har karakteristiske fysiske egenskaper. Disse egenskapene kan for eksempel være krystallform, farge, strekfarge, glans, hardhet, spaltbarhet (kløv), brudd, densitet og optiske forhold. Enkelte mineraler har spesielle magnetiske og elektriske egenskaper, noen er radioaktive og en del viser forskjellige luminescens-fenomener.

Faktaboks

Uttale
minerˈaler
Etymologi
av latin, avledet av ‘metallåre, bergverk’

Praktisk talt alle bergarter, unntatt de som inneholder glass, består av mineraler. De fleste mineraler er faste stoffer, men et er flytende ved romtemperatur (kvikksølv). Stort sett er mineralene krystallinske og svarer til bestemte kjemiske forbindelser eller viser kjemiske variasjoner innen bestemte grenser (blandkrystaller, ionesubstitusjon; se isomorfi og krystallstruktur). Det finnes noen få glasslignende, ikke-krystallinske mineraler (se metamikt tilstand og mineraloid).

Man kjenner flere mineraler med samme kjemiske sammensetning, men med forskjellige krystallstrukturer (se polymorfi). Disse er stabile under ulike trykk- og temperaturforhold.

Mineraltyper

Silikatene er de mest utbredte, men oksider og sulfider spiller størst rolle som malmmineraler. De to vanligste mineraler i jordskorpen er feltspat og kvarts. På sprekker og hulrom i bergarter opptrer mineralene ofte i vakre krystaller. Særlig store mineralindivider er kjent fra pegmatitter. Flere viktige edelstener er dannet i slike forekomster.

Det er beskrevet over 5000 forskjellige typer av mineraler (mineralspecies). Dessverre går antall mineralnavn opp i 10 000–20 000 på grunn av alle varietetsnavn, unødige synonymer med mer. Det blir hvert år beskrevet ca. 70–120 nye mineraler, spesielt av silikater, sulfider og fosfater, og det er ikke noe som tyder på at dette tallet vil synke med det første. Alle nye mineralbeskrivelser og mineralnavn skal før publikasjon godkjennes av en kommisjon under International Mineralogical Association.

Mineralnavn

Mineralnavn ender på norsk oftest på -itt. Tidligere antydet navnet gjerne spesielle egenskaper ved mineralet, særlig avledet av gresk eller latin. I moderne tid er det vanlig å kalle mineralet opp etter det første funnsted eller etter personer, spesielt forskere, i enkelte tilfeller også etter den kjemiske sammensetning eller slektskap med andre mineraler. Det er den eller de som beskriver mineralet som foreslår et navn overfor den internasjonale kommisjonen.

Klassifisering etter kjemisk sammensetning

  1. Grunnstoffer og legeringer
  2. Sulfider
  3. Halogenider
  4. Oksider og hydroksider
  5. Karbonater og nitrater
  6. Borater
  7. Sulfater
  8. Fosfater og arsenater
  9. Silikater
  10. Organiske forbindelser

Et utvalg bergartsdannende mineraler

Navn Formel Krystallsystem Hardhet Gruppe Bergarter Anvendelse
Kvarts SiO2 Trigonal/heksagonal 7 Kvartsgruppen Magmatiske, sedimentære og metamorfe Råstoff i glass- og keramisk industri. Smykkesten
Alkalifeltspat (K,Na)AlSi3O8 Monoklin/triklin 6 Feltspatgruppen Magmatiske og metamorfe Glass og keramisk industri
Plagioklas (Ca,Na)Al(Al,Si)Si2O8 Triklin 6 Feltspatgruppen Magmatiske og metamorfe
Nefelin NaAlSiO4 Heksagonal 5½–6 Nefelingruppen Magmatisk Glass og keramisk industri
Kalsitt (kalkspat) CaCO3 Trigonal 3 Kalsittgruppen Magmatiske, sedimentære og metamorfe Kjemisk og metallurgisk industri; filler
Dolomitt CaMg(CO3)2 Trigonal 3½–4 Dolomittgruppen Sedimentære og metamorfe Kjemisk og metallurgisk industri; varmebestandige materialer
Olivin (Mg,Fe)2SiO4 Rombisk Olivingruppen Magmatiske Varmebestandige materialer; støpeindustri. Smykkesten
Augitt (Ca,Mg,Fe,Al)2(Si,Al)2O6 Monoklin 6 Pyroksengruppen Magmatiske og metamorfe
Hornblende Ca2(Fe,Mg)4Al(AlSi7)(OH,F)2 Monoklin 6 Amfibolgruppen Magmatiske og metamorfe
Biotitt K(Mg,Fe)3(AlSi3O10)(OH,F)2 Monoklin Glimmergruppen Magmatiske og metamorfe
Muskovitt KAl2(AlSi3O10)(OH,F)2 Monoklin Glimmergruppen Magmatiske, sedimentære og metamorfe Elektrisk isolasjonsmateriale, filler
Hematitt Fe2O3 Trigonal 5–6 Hematittgruppen Magmatiske, sedimentære og metamorfe Jernmalm

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Garmo, Torgeir T. (1995). Norsk steinbok. Tredje utgave. Oslo: Universitetsforlaget (Finn boken på bokhylla.no)
  • Garmo, Torgeir T. og Rune S. Selbekk (2017). Norsk mineralbok. Lom: Fossheim steinsenter
  • Selbekk, Rune S. (2010). Norges mineraler. Andre utgave. Oslo: Fagbokforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg