Aserbajdsjan

Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus, og siden Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia, er det et definisjonsspørsmål hvorvidt Aserbajdsjan ligger i Europa eller Asia.

I øst avgrenses landet av Det kaspiske hav. Med unntak av denne kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus.

Det høyeste punktet er fjelltoppen Basardüzü, som strekker seg 4466 meter over havet. Laveste punkt er kysten av Det kaspiske hav. Denne innsjøen ligger 28 meter under havoverflaten.

Klimaet er subtropisk. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden Baku er 4 °C i januar og 25 °C i juli.

Det lever 107 forskjellige pattedyrarter, 363 fuglearter og fisker i Aserbajdsjan. Den sjeldne jeyran-gasellen finnes bare i nasjonalparken Shirvan. Aserbajdsjan har mer enn 4500 planter, noe som gir landet den rikeste floraen av landene i Sør-Kaukasus.

Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljebransje, er en av verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet.

• Les mer om Aserbajdsjans geografi.

91,6 prosent av innbyggerne er aserer (2009). De største minoritetene er lezginere (to prosent), russere (1,3 prosent), armenere (1,3 prosent) og talysjer (1,3 prosent).

Aserbajdsjansk er offisielt språk, og snakkes av 92,5 prosent av befolkningen (2009). Andre språk er russisk (1,4 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere) og armensk (1,4 prosent).

Aserbajdsjan har ingen offisiell religion, men 97 prosent av befolkningen er muslimer (med stor overvekt av sjiamuslimer). Rundt tre prosent er kristne (2020).

Forventet levealder er 77,4 år for kvinner og 71,1 år for menn (2022). 57,2 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Baku, som har 2,4 millioner innbyggere (2022).

• Les mer om Aserbajdsjans befolkning.

Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.

Presidenten velges for perioder på fem år. Ilham Alijev har vært president siden oktober 2003.

Nasjonalforsamlingen har ett kammer, bestående av 125 representanter. Alle representantene velges fra enkeltmannskretser. Representantene sitter i perioder på fem år.

Øverste domstol er høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som har autoritet til å avgjøre tolkninger av grunnloven. Rettsvesenet er nominelt uavhengig, men myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.

Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, viser det sittende regimet mange autoritære trekk. Ilham Alijev etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som døde i 2003 etter ti år som president.

Aserbajdsjan er medlem av blant annet FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, Verdensbanken, Europarådet, OSSE og Organisasjonen for islamsk samarbeid. Landet deltok ved opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater i 1991, men ble først medlem av organisasjonen i 1993. Aserbajdsjan inngikk i 1994 Partnerskap for fred-avtale med NATO.

• Les mer om Aserbajdsjans politiske system og Aserbajdsjans forsvar.

De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet i hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.

En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker, og befolket av forskjellige folkeslag. Derfor har navn, språk og religion endret seg flere ganger opp gjennom historien.

På 900-tallet fvt. kom kaukasiske albanere (ikke relatert til dagens Albania) til området. Området ble en del av Persia rundt år 600 fvt., og zoroastrisme ble den dominerende religionen.

Aleksander den store erobret området i 330. I perioden 190 til 428 var deler av området underlagt et armensk kongedømme. På 100-tallet fvt. oppstod et albansk kongedømme som ble kristent på 300-tallet evt.

Araberne la området under seg på 600-tallet, og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. Deretter ble Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet.

Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjahen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å også tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.

I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsakelig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for Den russiske revolusjon i 1917.

Etter revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den røde armé invaderte i 1920, og opprettet Den sovjetiske sosialistrepublikken Aserbajdsjan. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen i 1930-årene ble mer enn 100 000 aserbajdsjanere drept eller sendt til arbeidsleirer.

På 1980-tallet blusset det opp etniske gnisninger mellom armenere og aserer. Konfliktens kjerne var området Nagorno-Karabakh, som var et selvstyrt distrikt i Aserbajdsjan. Flertallet av befolkningen i Nagorno-Karabakh er armenere, og mange ønsket at distriktet skulle bli en del av sovjetrepublikken Armenia.

Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig i august 1991, og etter Sovjetunionens oppløsningen ble republikken anerkjent som en selvstendig stat. Konflikten med Armenia var ikke løst, og i 1992 brøt det ut væpnet konflikt om Nagorno-Karabakh. Det ble inngått våpenhvile i 1994, men konflikten er fortsatt uløst. Armenia har de facto kontroll over Nagorno-Karabakh og aserbajdsjansk territorium rundt, mens stort sett hele den aseriske befolkningen har flyktet til andre deler av Aserbajdsjan. I september 2020 brøt det på ny ut voldsomme kamper mellom aserbajdsjanske og armenske styrker. Våpenhviler framforhandlet av blant annet Russland og USA ble raskt brutt, med mange drepte og skadde på begge sider som følge.

Hejdar Alijev, som hadde vært leder for det øverste sovjet i Aserbajdsjan til han ble avsatt i 1987, ble valgt til president i 1993. Hans sønn, Ilham Alijev, ble valgt til president like før faren døde i 2003.

• Les mer om Aserbajdsjans historie.

Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole.

TV er det viktigste mediet. Det finnes tre statlige TV-kanaler, i tillegg til mange private. Mange av avisene er også kontrollert av staten eller presidenten, enten gjennom direkte statlig eierskap, eller gjennom skjulte eierstrukturer. To av de mest populære avisene er de regimekritiske Yeni Müsavat og Azadlıq.

I henhold til grunnloven har Aserbajdsjan ytringsfrihet og pressefrihet, men i praksis er mediene underlagt streng sensur. Kritiske journalister risikerer trakassering og forfølgelse. Aserbajdsjan kritiseres regelmessig internasjonalt for systematiske brudd på forsamlingsfrihet og andre sivile og politiske rettigheter.

Myndighetene blokkerer normalt ikke internettsider, men aktivister og kritiske stemmer opplever samme type forfølgelse som journalister. Aserbajdsjan har 8,21 millioner internettbrukere (2021), noe som tilsvarer cirka 80 prosent av befolkningen.

Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. Historiene ble skrevet etter at tyrkerne konverterte til islam, men ble fortalt i mange generasjoner før det.

De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812–1878) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899–1934) og poeten Samed Vurgun (1906–1956). Etter at Aserbajdsjan ble selvstendig, skiftet landet fra å bruke kyrillisk alfabet til et utvidet latinsk alfabet.

Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Vanlige instrumenter er strengeinstrumenter som tar og oud, treblåseinstrumentet balaban og forskjellige rytmeinstrumenter.

Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Sangeren og låtskriveren Çingiz Mustafayev (født 1931) skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.

Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898, da franskmannen Alexandre Michon (1858–1921) begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 ble den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov (1939–2022) tildelt Oscar for filmen «Brent av solen» (beste utenlandske film).

• Les mer om Skole og utdanning i Aserbajdsjan, Massemedier i Aserbajdsjan, Aserbajdsjans litteratur, Musikk i Aserbajdsjan og Teater i Aserbajdsjan.

Norges ambassade i Ankara er sideakkreditert til Baku, mens Aserbajdsjans ambassade i London dekker Norge. Nordmenn må ha visum for å komme inn i Aserbajdsjan.

Norges eksport til Aserbajdsjan utgjorde 1 449 millioner norske kroner i 2021, mens importen beløp seg til 860 millioner norske kroner. Med dette hadde Norge i 2021 et overskudd i handelsbalansen med Aserbajdsjan 589 millioner norske kroner.

Statoil (dagens Equinor) etablerte seg i Aserbajdsjan i 1992. Sammen med flere andre utenlandske selskaper undertegnet det norske selskapet en produksjonsavtale med det statlige aserbajdsjanske oljeselskapet (SOCAR) i 1994 i forbindelse med utviklingen av Azeri-Chirag-Gunashli-feltet, cirka 100 kilometer øst for Baku. Dette er det største oljefeltet i den aserbajdsjanske sektor av Det kaspiske hav. Equinors eierandel i dette feltet er på 7,27 prosent. Fra terminalen Sangachal, 55 kilometer sør for Baku, blir oljen transportert i rørledning til Ceyhan i Tyrkia. I denne rørledningen (Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline), som ble operativ i 2006, har Equinor har en eierandel på 8,71 prosent. SOCAR og Equinor etablerte i 2020 et eget selskap, hvor hver av partene har 50 prosent, i forbindelse med utvinningen av olje på feltet Karabagh, 120 kilometer øst for Baku. SOCAR og Equinor driver også leting etter olje på feltet Ashrafi-Dan-Ulduza-Aypara, 100–110 kilometer nordøst for Baku.

• Om Aserbajdsjan på Globalis.no
• Word Bank Data: Azerbaijan
• Utenriksdepartementets landsider om Aserbajdsjan
• BBCs landside om Aserbajdsjan
• CIA World Factbook om Aserbajdsjan
• Baku-Tbilisi-Ceyhan pipeline
• OSCE Minsk Group