Plassering

KF-bok. begrenset

Aserbajdsjan, republikk i Asia, den østligste av statene i Kaukasia. Aserbajdsjan ligger ved vestbredden av Kaspiske hav og grenser til Russland i nord, Iran i sør, Armenia i vest og Georgia i nordvest.

Aserbajdsjan omfatter også eksklaven Nakhitsjevan, som ligger mellom Armenia og Iran. Nakhitsevan har også en kort grense mot Tyrkia i vest.

Området Nagorno-Karabakh, som ligger nær grensen til Armenia, er offisielt en del av Aserbajdsjan, men territoriet har erklært seg som en selvstendig stat, og er ikke under aserbajdsjanske myndigheters kontroll. Armenia kontrollerer området rundt Nagorno-Karabakh.

Aserbajdsjan hadde en kort periode som selvstendig stat i årene 1918-1920, og ble deretter innlemmet i Sovjetunionen. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble Aserbajdsjan igjen en selvstendig stat.

Den største folkegruppen er aserer, som er et tyrkisk folkeslag. Olje er den viktigste eksportvaren og drivkraften i økonomien. Produksjon av olje og gass har ført til en voldsom økonomisk vekst siden 1990-tallet.

Navnet betyr opprinnelig «Ildens rike». Nasjonaldagen er 28. mai, etter dannelsen av den første aserbajdsjanske republikken på denne dagen i 1918.

Nasjonalsangen er Azərbaycan Marşı (Aserbajdsjans marsj). Musikken er skrevet av Uzejir Hajobejov og teksten av Ahmad Javad. Den ble nasjonalsang da Aserbajdsjan var selvstendig i 1920, og gjenopptatt i 1992, etter Sovjetunionens kollaps.

Aserbajdsjan ligger i Sør-Kaukasus. Kaukasus danner grensen mellom Europa og Asia. Derfor er det et definisjonsspørsmål hvorvidt Aserbajdsjan ligger i Europa eller Asia.

I øst avgrenses landet av Det kaspiske hav. Med unntak av denne kystlinjen er Aserbajdsjan omgitt av fjell. I nord ligger fjellkjeden Store Kaukasus, og i vest, mot grensen til Armenia, ligger Lille Kaukasus.

Det høyeste punktet er fjelltoppen Bazarduzu Dagi, som strekker seg 4485 meter over havet. Laveste punkt er kysten av Det kaspiske hav. Denne innsjøen ligger 28 meter under havoverflaten.

Klimaet er subtropisk. I sør er det mye nedbør, mens resten av landet er tørrere. Gjennomsnittstemperaturen i hovedstaden Baku er 4 °C i januar og 25 °C i juli.

Det lever 107 forskjellige pattedyrarter, 363 fuglarter og fisker i Aserbajdsjan. Den sjeldne jejrangasellen finnes bare i nasjonalparken Sjirvan. Aserbajdsjan har mer enn 4500 planter, noe som gir landet den rikeste floraen av landene i Sør-Kaukasus.

Det kaspiske hav er svært forurenset av utslipp og lekkasjer fra oljebransjen. Baku, som er sentrum for Aserbajdsjans oljebransje, er en av verdens mest forurensede byer. Overdreven bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel i sovjettiden har ødelagt mye av den dyrkbare jorda og forurenset drikkevannet.

92 prosent av innbyggerne er aserer. De største minoritetene er lezginere (2 prosent), russere (1,3 prosent), armenere (1,3 prosent) og talysjer (1,3 prosent).

Aserbajdsjansk er offisielt språk, og snakkes av 92,5 prosent av befolkningen. Andre språk er russisk (1,4 prosent har russisk som morsmål, men språket snakkes av langt flere) og armensk (1,4 prosent).

Aserbajdsjan har ingen offisiell religion, men 97 prosent av befolkningen er muslimer (med stor overvekt av sjiamuslimer). Rundt tre prosent er kristne.

Forventet levealder er 75,5 år for kvinner og 69,2 år for menn. 55 prosent av befolkningen bor i byer. Den største byen er hovedstaden Baku, som har 2,4 millioner innbyggere.

Aserbajdsjan er en republikk. Presidenten er statsoverhode, mens statsministeren er regjeringssjef. Presidenten og regjeringen har begge utøvende makt. Den lovgivende makten ligger hos presidenten og nasjonalforsamlingen.

Presidenten velges for perioder på fem år. Ved presidentvalget i 2013 fikk Ilham Alijev 84,5 prosent av stemmene.

Nasjonalforsamlingen har ett kammer, bestående av 125 representanter. Alle representantene velges fra enkeltmannskretser. Representantene sitter i perioder på fem år.

Øverste domstol er høyesterett. Det finnes også en grunnlovsdomstol, som har autoritet til å avgjøre tolkninger av grunnloven. Rettsvesenet er nominelt uavhengig, men myndighetene blir kritisert for å bruke domstolene til å straffeforfølge dissidenter.

Selv om Aserbajdsjan ifølge grunnloven er et demokrati, viser det sittende regimet mange autoritære trekk. Ilham Alijev har sittet som president siden 2003. Ilham Alijev etterfulgte sin far Hejdar Alijev, som døde i 2003, etter ti år som president.

De eldste tegnene på hominider i Eurasia finnes i Azykh-hulen i Aserbajdsjan. Redskaper som er funnet hulen er antatt å være minst 700 000 år gamle.

En rekke sivilisasjoner og folkeslag har påvirket området som er dagens Aserbajdsjan. Den geografiske posisjonen mellom Europa, Asia og Midtøsten har ført til at området har vært underlagt en rekke forskjellige riker og befolket av forskjellige folkeslag. Derfor har navn, språk og religion endret seg flere ganger opp gjennom historien.

På 900-talle fvt. kom kaukasiske albanere (ikke relatert til dagens Albania) til området. Området ble en del av Persia rundt år 600 fvt, og zoroastrisme ble den dominerende religionen.

Aleksander den store erobret området i 330. 190 til 428 var deler området underlagt et armensk kongedømme. På 100-tallet fvt. oppstod et albanske kongedømme, som ble kristent på 300-tallet evt.

Araberne la området under seg på 600-tallet, og brakte med seg islam. På 1200-tallet kom mongolene. Deretter ble Aserbajdsjan en del av det persiske imperiet.

Mot slutten av 1700-tallet begynte Russland å ekspandere sørover i Kaukasus. I 1799 inntok russerne Tbilisi i Georgia. Sjaen av Persia gikk til krig mot Russland for å gjenvinne Georgia, men endte med å også tape Dagestan og Aserbajdsjan til tsaren. En avtale fra 1828 førte til at den aseriske befolkningen ble delt mellom Persia og Russland.

I 1846 ble det funnet olje utenfor Baku. På begynnelsen av 1900-tallet ble halvparten av verdens olje produsert i Aserbajdsjan. Hovedsaklig var det europeiske investorer som tjente seg rike på oljen, mens lokale arbeidere levde i fattigdom. Forholdene for oljearbeiderne og de enorme klasseskillene i Aserbajdsjan førte til politiske og etniske motsetninger, og bidro til grobunnen for den russiske revolusjonen i 1917.

Etter revolusjonen ble Den demokratiske republikken Aserbajdsjan opprettet i 1918. Denne statsdannelsen ble kortlivet. Den røde armé invaderte i 1920, og opprettet Den sovjetiske sosialistrepublikken Aserbajdsjan. Under Josef Stalins terrorvelde i Sovjetunionen ble mer enn 100 000 aserbajdsjanere drept eller sendt i arbeidsleirer.

På 1980-tallet blusset etniske gnisninger mellom armenere og aserer opp. Konfliktens kjerne var området Nagorno-Karabakh, som var et selvstyrt distrikt i Aserbajdsjan. Flertallet av befolkningen i Nagorno-Karabakh er armenere, og mange ønsket at distriktet skulle bli en del av sovjetrepublikken Armenia.

Aserbajdsjan erklærte seg selvstendig i august 1991, og etter Sovjetunionens oppløsningen ble republikken anerkjent som en selvstendig stat. Konflikten med Armenia var ikke løst, og i 1992 brøt det ut væpnet konflikt om Nagorno-Karabakh. Det ble inngått våpenhvile i 1994, men konflikten er fortsatt uløst. Armenia har de facto kontroll over Nagorno-Karabakh og aserbajdsjansk territorium rundt, mens stort sett hele den aseriske befolkningen har flyktet til andre deler av Aserbajdsjan.

Hejdar Alijev, som hadde vært leder for det øverste sovjet i Aserbajdsjan til han ble avsatt i 1987, ble valgt til president i 1993. Sønnen hans Ilham Alijev ble valgt til president like før faren døde i 2003.

En av rutene på Silkeveien gikk gjennom Aserbajdsjan, og historisk har handel spilt en viktig rolle i økonomien. Aserbajdsjan har opplevd en rask økonomisk vekst etter at landet ble selvstendig. I 2006 var veksten på 34,5 prosent, den høyeste i verden på det tidspunktet. Veksten falt til nesten null i 2011, men har deretter tatt seg opp igjen.

Aserbajdsjan er en stor produsent av olje og gass, og utbygging av offshore-sektoren i Det kaspiske hav har vært den økonomiske drivkraften siden begynnelsen av 2000-tallet. Da Baku-Tbilisi-Ceyhan-ledningen, som frakter olje fra Baku til Ceyhan i Tyrkia, ble ferdig i 2005, kunne Aserbajdsjan eksportere olje uten å bruke Russland som transittland.

I tillegg til utvinning av hydrokarboner, har Aserbajdsjan et landbruk som produserer bomull, frukt og grønnsaker. 55 prosent av Aserbajdsjan er dyrkbar mark. Landet har også noe utvinning av mineraler, blant annet aluminium, bly, jern og sink.

Brutto nasjonalprodukt (BNP) er på 75,2 milliarder dollar (2014).

Som i mange andre tidligere sovjetrepublikker, har landet en dårlig utviklet markedsøkonomi. Korrupsjon er utbredt. Landet er nummer 119 av 168 land på Transparancy Internationals Corruption Perception Index.

Det har også kommet frem dokumentasjon som tyder på at familien til president Ilham Alijev har skjulte interesser i Aserbajdsjans næringsliv. Blant annet er det blitt opprettet selskaper i skatteparadiser, eid av presidentens kone Mehridan Alijeva og parets to døtre.

Barn begynner på skolen når de er seks år gamle. De første ni årene med skolegang er obligatorisk. Deretter kan elevene velge å fortsette med en toårig videregående skole.

TV er det viktigste mediet. Det finnes tre statlige TV-kanaler, i tillegg til mange private. Mange av avisene er også kontrollert av staten eller presidenten, enten gjennom direkte statlig eierskap, eller gjennom skjulte eierstrukturer. To av de mest populære avisene er de regimekritiske Yeni Musavat og Azadlıq.

I henhold til grunnloven, har Aserbajdsjan ytringsfrihet og pressefrihet, men i praksis er mediene underlagt streng sensur. Kritiske journalister risikerer trakassering og forfølgelse.

Myndighetene blokkerer normalt ikke internettsider, men aktivister og kritiske stemmer opplever samme type forfølgelse som journalister. Ifølge Internetlivestats.com har Aserbajdsjan seks millioner internettbrukere (2016), noe som tilsvarer 60 prosent av befolkningen.

Aserbajdsjan har en lang litterær tradisjon. Dede Korkut er et sentralt episk verk for tyrkiske folkeslag, inkludert aserbajdsjanerne. Verket er en samling sagn og fortellinger. Historiene ble skrevet etter at tyrkerne konverterte til islam, men ble fortalt i mange generasjoner før det.

De viktigste dikterne i moderne tid er skuespillforfatteren Mirza Ahundzade (1812-78) og i sovjetrepublikken Aserbajdsjan romanforfatteren Dsjafar Dsjabbarli (1899-1934) og poeten Samed Vurgun (1906-56). Etter at Aserbajdsjan ble selvstendig, skiftet landet fra å bruke kyrillisk alfabet til et utvidet latinsk alfabet.

Aserbajdsjansk folkemusikk er vanligvis en kombinasjon av sang og instrumenter, der vokalisten forteller en historie. Vanlige instrumenter er strengeinstrumenter som tar og oud, treblåserinstrumentet balaban og forskjellige rytmeinstrumenter.

Aserbajdsjansk populærmusikk er inspirert både av vestlige og lokale stilarter. Tsjingiz Mustafajev skrev «Gårsdagen er historie», Aserbajdsjans første raplåt, i 1983, noe som gjorde han til en hiphop-pioner i Sovjetunionen.

Aserbajdsjans filmhistorie går tilbake til 1898, da franskmannen Alxandre Michon begynte å filme dagliglivet i Baku. I 1995 fikk den aserbajdsjanske regissøren Rustam Ibragimbekov Oscar for filmen «Brent av solen» (beste utenlandske film).

Statoil etablerte seg i Aserbajdsjan kort tid etter at landet ble selvstendig. Selskapet har en eierandel på 8,56 prosent i Azeri-Chirag-Gunashli-feltet. I tillegg er Statoil medeier i Baku-Tbilisi-Ceyhan-ledningen, som frakter olje fra Baku til Ceyhan i Tyrkia.

Norge har ambassade i Baku, men Aserbajdsjan har ikke ambassade i Norge. Aserbajdsjans ambassadør til Storbritannia betjener også Norge. Nordmenn må ha visum for å komme inn i Aserbajdsjan.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.