Neseape er en art av dyreaper som finnes på Borneo. Den lever i områder med sump og mangroveskog og er en god svømmer. Hannen har den største nesen av alle primater.
Neseaper er blant de større primatene i Asia. De har en kroppslengde på 61–76 centimeter og veier mellom 10 og 21 kilo. Halen er omtrent like lang som kroppen. Hunnene er noe mindre enn hannene. Pelsen er oransje på ryggen, brystet og oversiden av armene. Den er gråhvit på bena, sidene, den nederste delen av armene og halen. Fingre og tær er delvis forbundet med svømmehud. Huden i ansiktet er blå hos nyfødte unger og blir gradvis rosa etter hvert som de blir voksne. Hannens nese er veldig stor og lang. Den henger som en pendel ned over munnen. Hunnen har en kortere oppstoppernese. Hannens penis er knall rød og alltid erigert.
Neseaper har store, runde mager. Som hos andre bladaper (underfamilie Colobinae) har fordøyelsessystemet en formage som bryter ned blader.
Neseapene finnes i mangroveskog, sump og lavlandsregnskoger langs kysten og på elvebredder. De lever av knopper, nye blader, blomster og umodne frukter fra bestemte trearter. Dietten varierer med årstiden. Det spesialiserte kostholdet gjør arten vanskelig å holde i live i fangenskap og den finnes derfor nesten ikke utenfor Asia.
Neseapene er gode klatrere. De slynger seg mellom trærne og kan på den måten krysse elver i luften. Hvis avstanden blir for lang er de kjent for sine spektakulære stup og er svært raske svømmere. Neseapens bevegelse på bakken er derimot langsom. Apene kan gå innover på land for å spise i trærne om dagen, men tilbringer nettene ved vannet. Neseapene er i fare for å bli fanget av krokodiller når de er i vannet, spesielt den falske gavialen. På land og i trærne er treleoparden den største trusselen.
Neseaper lever i grupper på 3 til 20 individer, bestående av én hann og opptil flere hunner med unger. Unge hanner danner egne grupper som kalles ungkarsgrupper. Neseapene er ikke territorielle og ulike grupper kan både spise og sove sammen. De kommuniserer med ulike lyder. Man tror hunnene foretrekker hanner med stor nese. Hannene viser frem nesene ved å riste på dem og ved å bruke dem til å lage høyest mulig lyder.
Neseapen forekommer bare (er endemisk) på Borneo. Den har bestander i både Brunei og de indonesiske (Kalimantan) og malayiske (Sabah og Sarawak) delstatene på øya.
Neseapen er regnet som truet av den internasjonale naturvernsunionen (IUCN) og bestanden er i kraftig nedgang. Avskoging på grunn av tømmervirksomhet og omlegging til palmeoljeplantasjer er den største trusselen mot artens overlevelse. Rydding av elvebredder og mangroveskog for blant annet å drive oppdrett av reker fører også med seg habitatødeleggelse. Arten er et lett jaktbytte for mennesker og spises som «bushmeat». Bezoarer (ufordøyde klumper) fra fordøyelsessystemet brukes i kinesisk medisin. Neseapen er blitt en populær attraksjon innen økoturisme, noe som antas å kunne bidra til dens bevaring.
_male_Labuk_Bay.jpg){kind=link}
_female_(8445247274).jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.