Snøleopard i Hemis nasjonalpark, Ladakh, India av Karl Frafjord. Gjengitt med tillatelse

Snøleopard, Panthera uncia, er en rovdyrart i kattefamilien. Den lever i stor høyde, opptil 6000 meter over havet i og rundt Himalaya. Bestanden er anslått til mellom 4000 og 6500 dyr. I 2017 nedgraderte IUCN snøleoparden fra «trua av utryddelse» til «sårbar» i sin rødliste, til tross for at beregninger av nesten alle bestander er svært usikre. Det er riktignok funnet noen nye, små bestander de siste årene, men lite tyder på at snøleopardens situasjon er vesentlig bedre enn tidligere antatt. Pelsens farge og mønster gir svært god kamuflasje mot fjellsidene.

Pelsen er lang, myk og tykk, hårene på magen kan om vinteren bli tolv centimeter lange. Fargen er grå, med svarte eller grå flekker, mens den er mest kvit under buken. Mønsteret av flekkene er karakteristiske for den enkelte snøleopard og gjør det mulig å gjenkjenne ulike individer. Halen er svært lang og tykk og brukes som balanseror i bratt terreng. Snøleoparden er tilpasset et liv i høye fjell der klimaet er barskt; tørt, kaldt og mye vind. Føttene er relativt korte, men svært kraftige. Snøleoparden kan gjøre lange byks nedover fjellsiden og klatre opp bratte fjellsider. Snuten er temmelig kort, ørene er korte og runde. Kroppslengde inntil 125 centimeter, halelengde inntil 105 centimeter og vekt inntil rundt 50 kilo.

Snøleoparden er mest aktiv i skumring, morgen og kveld, men kan jakte til alle døgnets tider. Den vandrer over lange avstander og kan ha leveområder på opptil 1000 km². Den vandrer gjerne langs fjellrygger og har faste markeringsplasser. Den markerer sin tilstedeværelse med å sprøyte urin på steiner, bergvegger og andre steder, og skraper gjerne i bakken mot markeringen. Ungene følger moren i 18 måneder.

Snøleoparden jakter på mange forskjellige byttedyr avhengig av hva som er tilgjengelig. Dens viktigste bytte er større pattedyr som ville fjellgeiter og fjellsauer. Murmeldyr kan utgjøre en stor del av føden om sommeren, og den tar også pipehare, hare, fasan og til og med mus. I noen grad tar den også husdyr, som sauer og geiter. Den angriper gjerne ovenfra, og blir værende ved byttet til det er oppspist. Dersom byttedyrene trekker nedover i fjellet om vinteren på grunn av mye snø, følger snøleoparden etter.

Snøleoparden lever i tolv land i det sentrale Asia, fra Afghanistan til Bajkalsjøen og Tibet. I Himalaya lever den gjerne på høyder mellom 3000 og 4500 meter; i Mongolia og Russland på 1000 meter. Fjellsider med klipper, rygger og raviner er foretrukne habitater. Truslene er tap av leveområde og byttedyr, samt konflikter fordi den tar husdyr. Tidligere ble den hardt beskattet på grunn av den vakre pelsen. I dag er det ulovlig å eksportere pels av snøleopard, mens det nå er en viss etterspørsel etter dens knokler for bruk i kinesisk medisin. Snøleoparden er ikke farlig for mennesker. I dag har mange gode krefter gått sammen for å forsøke å bevare snøleoparden. «Himalayas spøkelse» er et fantastisk dyr som lever i et fantastisk, men vanskelig miljø.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.