Japan har i dag en rekke arkitekter som har markert seg med moderne prosjekter, både nasjonalt og internasjonalt. En av disse er Kazuyo Sejima (født 1956). Hun har tegnet byggverk preget av et stramt, elegant formspråk. Et godt eksempel er bygningene hun har tegnet for det populære pachinko-spillet i Ibaraki på Honshu. Den første stod ferdig 1993, den andre, som er vist på bildet, stod ferdig 1996 i den lille byen Hitachiohta. Fasaden har lange sammenhengende striper med farget glass mellom smale svarte paneler. Om dagen slipper lys inn gjennom spaltene, om natten danner de et lysmønster.

Anon. begrenset

Japan, keiserdømme i Øst-Asia. Landet er en øygruppe som ligger mellom Japanhavet i vest og Stillehavet i øst, og består av 4 store øyer (Hokkaido, Honshu, Shikoku og Kyushu) og 6848 mindre øyer i det nordvestlige Stillehavet.

Japan grenser i nord til Russland i La Perouse-stredet, i sørvest til Sør-Korea i Koreastredet og i sør til Kina sørøst for Sakishima-øyene. Fra nord til sør spenner de japanske øyene over en avstand på omkring 3000 kilometer.

De japanske øyene er fjellrike og hyppig utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd. Sterk økonomisk vekst gjorde Japan til en av verdens økonomiske supermakter fra 1970-årene, men siden 1990-årene har landet hatt deflasjon og synkende vekstrate inntil nylig, da utviklingen har vært mer positiv.

Japan (navnet) stammer fra portugisisk Japão, en forvrengning av Jih-pen som er den kinesiske uttale av de to tegn ordet skrives med. Japanerne kaller landet Nippon-koku, ‘solopphavsland’.

Japans nasjonalsang er ‘Kimi ga yo’ (‘Vår keisers herredømme’).

De japanske øyene er fjellrike med lavland hovedsakelig i form av små kystsletter; mange av disse er smale elvesletter. Mesteparten av lavlandet er på Honshu. De høyeste fjellkjedene ligger på Hokkaido og Honshu. Den høyeste toppen er den kjegleformede og vakre vulkanen Fujiyama på Honshu, 3376 meter over havet.

Vassdragene er korte og til dels meget vannrike. Det er flere store innsjøer; størst er Biwa-sjøen nær Kyoto på Honshu. Kystlinjen er mer enn 27 000 kilometer lang. Ved stillehavskysten er det flere store landområder under havnivået og som er beskyttet av diker. Betydelige landområder er innvunnet ved utfylling i havet.

Det er hyppige jordskjelv og tidvis vulkansk aktivitet, av og til med tsunamier (flodbølger). Japan har 160 vulkaner og cirka 3000 varme kilder.

Japan har monsunklima der dominerende vindretninger veksler med årstidene. De japanske øyene ligger i en nordlig temperert sone og en sørlig subtropisk og tropisk sone. Det er større klimaforskjeller enn breddegradene alene tilsier; dette skyldes den varme havstrømmen Kuroshio fra sørvest og den kalde havstrømmen Oyashio fra nordvest.

Vegetasjonen er frodig og variert. Mer enn 50 prosent av arealet er skogdekt; i midtre Japan går skoggrensen cirka 2800 meter over havet. Det er mye barskog med japanske arter av gran, furu og edelgran samt japanseder og lerk. Løvskogen har arter som eik, bøk og lønn. Det finnes store områder med bambus og på Ryukyu-øyene lengst sør er det tropiske mangroveskoger. Det er mange arter av blomsterplanter; mange finnes bare i Japan.

Faunaen minner om den i Sibir, Korea og Mandsjuria. Store pattedyr er brunbjørn, kragebjørn, sikahjort, villsvin og japanmakak: vanlige mindre pattedyr er rødrev, sørhare, røyskatt og snømus. I havet opptrer delfiner, niser og flere selarter.

Omkring 230 fuglearter hekker; det er mange vade- og svømmefugler. Av krypdyr finnes øgler, ferskvannskilpadder og noen få giftslanger. Den fredede kjempesalamanderen lever i fjellbekker. I havet er det rike fiskeforekomster.

Japans befolkning er svært ensartet. 98,5 prosent regnes som japanere, 0,5 prosent er koreanere og 0,4 prosent er kinesere. På Hokkaido finnes urfolket ainu.

Japan er tett befolket og 91,3 prosent bor i urbane strøk. Cirka 80 prosent av befolkningen lever i byer med mer enn 10 000 innbyggere, Hovedstaden Tokyo har 36,5 millioner innbyggere (2009). Folketallets vekst er svakt negativ.

Den gjennomsnittlige levealder for kvinner og menn er svært høy. Forventet levealder ved fødsel er 87,71 år for kvinner og 80,85 år for menn (2013). Japan har en høy selvmordsrate som er ledende dødsårsak for japanere under 30 år.

83,9 prosent av japanerne er shintoister og 71,4 prosent er buddhister (2005); tallene overstiger 100 prosent fordi mange bekjenner seg til begge religioner. 2 prosent er kristne.

Offisielt språk er japansk. Omkring 1 million japanere snakker koreansk seg imellom.

Japan er et parlamentarisk-demokratisk konstitusjonelt keiserdømme. Keiseren har i dag primært seremonielle funksjoner. Den politiske makt ligger hos parlamentet (Kokkai) som består av representanthuset med 480 medlemmer som velges for 4 år, og rådgiverhuset med 242 medlemmer som velges for 6 år.

Statsministeren må være medlem av parlamentet som regjeringen er ansvarlig overfor. Japan har et flerpartisystem, men det liberaldemokratiske parti har hatt makten i nesten hele etterkrigstiden.

Japan er inndelt i 47 prefekturer som administreres av valgte guvernører. Prefekturene er inndelt i mindre lokale enheter.

Militærtjeneste er frivillig og uten verneplikt. Grunnloven forbyr forsvaret retten til å erklære krig og bruk av militær makt i internasjonale konflikter. Styrkene brukes i fredsbevarende operasjoner i utland. Japan har et av verdens største forsvarsbudsjetter. USA har rett til å ha tropper og baser i landet.

Japan er medlem av blant annet FN, Verdens handelsorganisasjon, OECD, APEC, G 8 og ‘ASEAN Plus Three’. Landet har undertegnet en sikkerhetspakt med Australia (2007) og India (2008). Det er territoriale konflikter med Russland, Sør-Korea, Kina og Taiwan.

Skriftlige kilder til japansk historie tar til cirka 500 e.Kr. Landet besto da av flere patriarkalsk styrte ættesamfunn med hver sine landområder. Buddhismen fikk stor betydning omkring år 550. Japan kom etter hvert under kinesisk innflytelse og et keiserdømme i et aristokratisk føydalsamfunn ble utviklet. I 1185 seiret Minamotu-slekten og overhodet tok tittelen shogun (overgeneral). Tittelen ble arvelig og shogunen var Japans reelle hersker til 1868.

Etter hvert oppsto stridende fraksjoner som førte landet inn i den såkalte de krigende staters periode eller Sengoku-perioden. I 1600 vant shogun Tokugawa Ieyasu slaget ved Sekigahara og dannet Tokugawa-shogunatet i fiskerlandsbyen Edo (i dag Tokyo).

I 1636 ble Japan isolert fra omverdenen. I 1853 fremtvang den amerikanske kommandør Matthew C. Perry åpning av Japan mot Vesten. Det ble da klart at Japan måtte gjennomgå en moderniseringsprosess for å bevare uavhengighet og indre stabilitet.

I 1868 styrket keiser Mutsuhito shogunatet og i 1871 ble lensvesenet og de føydale privilegier opphevet. Japan ble et konstitusjonelt monarki og industrialisert samtidig med at landbruket ble effektivisert. I Meiji-perioden (tiden frem til 1914) fikk Japan et moderne byråkrati, en betydelig industri og et moderne skolesystem; dessuten ble landet en militær stormakt i Stillehavet.

I Den kinesisk-japanske krig 1894-95 fikk Japan innflytelse i Korea, annekterte landet i 1910 og fikk også herredømme over Formosa (Taiwan). I Den russisk-japanske krig 1904-05 led Russland et katastrofalt nederlag. Japan fikk kontroll over de russiske rettighetene i Kina og den sørlige delen av Sakhalin-halvøya. Som alliert med de seirende maktene i første verdenskrig fikk Japan de tyske stillehavskoloniene og de tyske rettighetene i Kina.

I 1933 meldte Japan seg ut av Folkeforbundet og sa opp alle avtaler om militære begrensninger. I 1937 gikk Japan til krig mot Kina. Japanerne rykket inn i Indokina for å avskjære våpenhjelp til Kina fra USA og Storbritannia. Samtidig befestet landet alliansen med Tyskland og Italia. Japan inngikk en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen i 1941 og kom deretter i konflikt med USA som iverksatte sanksjoner. 7. desember samme år kom Japans svar på dette i form av angrepet på Pearl Harbor og kom slik i krig med USA og de allierte. I løpet av kort tid erobret japanske styrker Burma (Myanmar), Malaysia, Indonesia, Filippinene og mange øyer i Stillehavet. Landet kapitulerte 14. august 1945 etter at atombomber hadde utslettet Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august) og amerikanske styrker var landsatt i Japan. I 1946 erklærte keiseren at han ikke var en guddom.

1945-1952 fikk ikke Japan føre sin egen utenrikspolitikk. Japan ble pålagt en pasifistisk grunnlov i 1947; gjenopprustning ble forbudt. USAs holdning endret seg med kommunistenes maktovertagelse i Kina og utbruddet av Koreakrigen. I 1951 ble det undertegnet en fredsavtale der Japan ga avkall på alle besittelser og krav i Kina, og i 1952 fikk Japan tilbake full suverenitet.

Den japanske industrien var gjenoppbygd få år etter krigen og det skjedde en sterk stigning i levestandarden. I midten av 1990-årene inntraff en konjunkturnedgang blant annet på grunn av stagnasjon i eksporten; siden 2000 har det foregått en gradvis økonomisk bedring. I 2011 inntraff Japans kraftigste jordskjelv i historisk tid; dette utløste Fukushima Daiichi-katastrofen som var en av verdens verste kjernefysiske ulykker.

Ved valget i 2012 vant Det liberaldemokratiske parti stort, og Shiuzo Abe avløste Yoshihiko Noda som statsminister.

Mindre enn 15 prosent av Japans areal er dyrket mark. Det viktigste jordbruksproduktet er ris som dyrkes på mer enn 40 prosent av det dyrkede arealet og står for 35 prosent av landbruksproduksjonen. Andre viktige produkter er hvete, bygg, soyabønner, rotfrukter, sitrusfrukter, sukker, tobakk og te.

Under en tredjedel av skogene utnyttes kommersielt. Til tross for mye skog må mye trevirke og tremasse importeres.

De største fiskefangstene gjøres fra fartøyer på alle verdenshav. Kystfisket har økt, og det drives oppdrett av laks, ørret og tang. Til tross for internasjonale protester driver japanere hvalfangst i både kystfarvann og i Antarktis.

Mineralforekomstene er beskjedne. Det utvinnes blant annet bly, jernmalm, kull, krom, sink, svovel og litt olje; mesteparten av disse og andre råstoffer må importeres. Japan har den tredje største kjernekraftindustrien i verden.

Japan er kjent for skipsbygging, eksport av komplette industrianlegg, en av verdens største produksjoner av biler, motorsykler og høyteknologiske produkter innen dataindustri og annen elektronisk industri samt produksjon av digitale kameraer. Kjemisk og petrokjemisk industri har stor betydning.

Store deler av japansk industri er konsentrert i enkelte store industriregioner; den største er Keihin-området med byene Tokyo, Yokohama og Kawasaki. Japan har en av verdens største handelsflåter. Norge importerer blant annet motorkjøretøyer, maskiner og elektroniske produkter fra Japan.

Turisme er viktig; Tokyo og Kyoto er blant de mest besøkte destinasjonene.

De fleste japanske barn går i førskole fra de er 3 år. Det er gratis og obligatorisk skolegang for barna fra de er 6 til 15 år. Nesten alle elever fortsetter i videregående skole. Japan har 778 universiteter (2010).

Det utgis omkring 120 dagsaviser og 85 ukeaviser. Det statlige kringkastingsselskapet Nippon Hoso Kyokai (NHK) har flere fjernsyns- og radiokanaler. Det finnes mange kommersielle fjernsyns- og radioselskaper.

Japans eldste bevarte litteratur er fra 700-tallet; den er sterkt påvirket av kinesisk litteratur og var skrevet på kinesisk. De eldste kjente verkene er krønikebøkene ‘Kojiki’ og ‘Nihon Shoki’ samt den store antologien ‘Kokin wakashu’. ‘Geni monogatori’ (‘Fortellingen om Genji’) skrevet av forfatterinnen Murasaki Shikibu ca. 1010 regnes av mange som verdens første fullstendige roman. I Muromachi-perioden (1336-1600) utviklet stemningsdiktformen haiku og Japans eldste dramaform ‘no’-skuespillet seg.

På 1900-tallet var påvirkning fra europeisk og amerikansk litteratur sterk, og etter den andre verdenskrig har det utkommet mange samfunnskritiske verker. Kawabata Yasunari (1899-1972) fikk Nobelprisen i litteratur i 1968, Kenzaburo Oe (1935-) fikk i 1994. Blant nyere forfattere med internasjonal oppmerksomhet kan nevnes Haruki Murakami (1949-) og Yoko Tawada (1960-).

De eldste spor av japansk musikk er fra 200-tallet f. Kr. Den japanske hoffmusikken gagaku med opprinnelse i kinesisk hoffmusikk fra 600-tallet regnes som verdens eldste orkestertradisjon. Sentrale japanske instrumenter er lutt-typene biwa og shamizen, munnorgel, sitheren kozo, bambusfløyter, klokkespill og gonger. Japansk mest kjente komponist, sanger og skuespiller i Vesten er Ryuichi Sakamoto (1952-).

Japan er en av verdens største filmprodusenter, med stor produksjon av tegnefilmer. Mest kjente regissør er Akira Kurosawa (1910-1988).

Tre har alltid vært det mest brukte bygningsmaterialet i Japan. Tempelanlegget i Nara fra Asuka-perioden (552-646) er trolig verdens eldste bevarte trearkitektur. Itsukushima-helligdommen er oppført ute i vannet og er fra Heian-perioden (784-1185). Blant moderne arkitekter er Kenzo Tange (1913-2005) det største navnet; han forente japansk tradisjon i lette stål- og betongkonstruksjoner. Nevnes må også den kvinnelige arkitekten Kazuyo Sejima (1956-).

Japansk kjøkken er enkelt og preget av estetikk, ferske råvarer og servering av mange små retter. Fisk og skalldyr samt grønnsaker og alger står sentralt. En spesialitet som har vunnet innpass i Norge i senere år, er sushi med rå eller marinert fisk, grønnsaker og ris. Maten spises med spisepinner. Den japanske risvinen sake serveres lunken i små porselenskopper.

Sumobryting regnes som japansk nasjonalsport.

Diplomatiske forbindelser mellom Japan og Norge ble opprettet i 1905. Japan har ambassade i Oslo, og Norge har ambassade i Tokyo.

Japan er, etter Kina, Norges største samhandelspartner i Asia. Japan er et av de viktigste markedene for norsk sjømat, norske skipsfartstjenester og norsk reiselivsnæring. Landene har en bilateral forsknings- og teknologiavtale siden 2003.

Omkring 50 norske bedrifter er representert i Japan, blant annet Det norske Veritas, Bergesen, Elkem, Opera Software, Tandberg og Tomra.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.