Skriftlige kilder til japansk historie tar til cirka 500 e.Kr. Landet besto da av flere patriarkalsk styrte ættesamfunn med hver sine landområder. Buddhismen fikk stor betydning omkring år 550. Japan kom etter hvert under kinesisk innflytelse og et keiserdømme i et aristokratisk føydalsamfunn ble utviklet. I 1185 seiret Minamotu-slekten og overhodet tok tittelen shogun (overgeneral). Tittelen ble arvelig og shogunen var Japans reelle hersker til 1868.
Etter hvert oppsto stridende fraksjoner som førte landet inn i den såkalte de krigende staters periode eller Sengoku-perioden. I 1600 vant shogun Tokugawa Ieyasu slaget ved Sekigahara og dannet Tokugawa-shogunatet i fiskerlandsbyen Edo (i dag Tokyo).
I 1636 ble Japan isolert fra omverdenen. I 1853 fremtvang den amerikanske kommandør Matthew C. Perry åpning av Japan mot Vesten. Det ble da klart at Japan måtte gjennomgå en moderniseringsprosess for å bevare uavhengighet og indre stabilitet.
I 1868 styrket keiser Mutsuhito shogunatet og i 1871 ble lensvesenet og de føydale privilegier opphevet. Japan ble et konstitusjonelt monarki og industrialisert samtidig med at landbruket ble effektivisert. I Meiji-perioden (tiden frem til 1914) fikk Japan et moderne byråkrati, en betydelig industri og et moderne skolesystem; dessuten ble landet en militær stormakt i Stillehavet.
I Den kinesisk-japanske krig 1894-95 fikk Japan innflytelse i Korea, annekterte landet i 1910 og fikk også herredømme over Formosa (Taiwan). I Den russisk-japanske krig 1904-05 led Russland et katastrofalt nederlag. Japan fikk kontroll over de russiske rettighetene i Kina og den sørlige delen av Sakhalin-halvøya. Som alliert med de seirende maktene i første verdenskrig fikk Japan de tyske stillehavskoloniene og de tyske rettighetene i Kina.
I 1933 meldte Japan seg ut av Folkeforbundet og sa opp alle avtaler om militære begrensninger. I 1937 gikk Japan til krig mot Kina. Japanerne rykket inn i Indokina for å avskjære våpenhjelp til Kina fra USA og Storbritannia. Samtidig befestet landet alliansen med Tyskland og Italia. Japan inngikk en ikke-angrepspakt med Sovjetunionen i 1941 og kom deretter i konflikt med USA som iverksatte sanksjoner. 7. desember samme år kom Japans svar på dette i form av angrepet på Pearl Harbor og kom slik i krig med USA og de allierte. I løpet av kort tid erobret japanske styrker Burma (Myanmar), Malaysia, Indonesia, Filippinene og mange øyer i Stillehavet. Landet kapitulerte 14. august 1945 etter at atombomber hadde utslettet Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august) og amerikanske styrker var landsatt i Japan. I 1946 erklærte keiseren at han ikke var en guddom.
1945-1952 fikk ikke Japan føre sin egen utenrikspolitikk. Japan ble pålagt en pasifistisk grunnlov i 1947; gjenopprustning ble forbudt. USAs holdning endret seg med kommunistenes maktovertagelse i Kina og utbruddet av Koreakrigen. I 1951 ble det undertegnet en fredsavtale der Japan ga avkall på alle besittelser og krav i Kina, og i 1952 fikk Japan tilbake full suverenitet.
Den japanske industrien var gjenoppbygd få år etter krigen og det skjedde en sterk stigning i levestandarden. I midten av 1990-årene inntraff en konjunkturnedgang blant annet på grunn av stagnasjon i eksporten; siden 2000 har det foregått en gradvis økonomisk bedring. I 2011 inntraff Japans kraftigste jordskjelv i historisk tid; dette utløste Fukushima Daiichi-katastrofen som var en av verdens verste kjernefysiske ulykker.
Ved valget i 2012 vant Det liberaldemokratiske parti stort, og Shiuzo Abe avløste Yoshihiko Noda som statsminister.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.