soyabønne

Soyaplanten stammer fra Sørøst-Asia, og i Kina har den vært dyrket i over 3000 år. Soyabønner kom på markedet i den vestlige verden først på 1900-tallet. Det var en amerikansk kjemiker, George Washington Carver, som i 1904 oppdaget soyabønnenes høye innhold av protein og olje. I dag har over 30 av delstatene i USA en soyaindustri, og USA er blitt verdens ledende soyaproduserende land, med nær 90 millioner tonn soyabønner produsert (2013) på i alt 300 millioner mål (dekar) land.

Produkter av soya spiller i dag en stor rolle i ernæringen. Over hele verden tas soya i bruk, og i mange land er folk avhengige av soyabønner og andre typer bønner som nøkkelkilder til ernæringen.

De 10 centimeter lange, brunlige og hårete belgene inneholder 2–5 små, ertelignende frø som er meget næringsrike, med gjennomsnittlig 38 prosent protein, 18 prosent olje (fett) og et stort innhold av A-vitaminer og B-vitaminer. Soyabønner er råstoff for soyaolje og soyamel, som ved videreforedling gir svært proteinrike produkter, både som menneskeføde og dyrefôr. Oljen utvinnes ved ekstraksjon, og restene etter oljeutvinningen males til soyamel som brukes i kraftfôrblandinger og utnyttes som husdyrfôr.

Som menneskeføde er soyaplantet særlig utnyttet for sitt innhold av olje. Soyaoljen i raffinert form brukes til koking og steking, til salatdressinger og majones, og den brukes også ved hermetisering av andre matvarer som sardiner. Også bakervarer inneholder svært ofte soyaolje. Soyaprotein har i de senere årene fått stor medisinsk oppmerksomhet på grunn av evnen til å senke nivåene av "dårlig" kolesterol (LDL) hos mennesker.

En historisk trend har gitt støtet til en helt ny klassifikasjon av soyabønnene som matolje (oil seed commodity). I kjølvannet av de mange nye soyaoljeproduktene kommer genforskningen på markedet med nye produkter hvor genmaterialet i soyaplanten er manipulert for å oppnå "styrte", menneskeskapte egenskaper. I dag består nærmere 90 prosent av alle soyaprodukter på det amerikanske markedet - og en stigende andel av det europeiske - av soya som er genetisk endret. Soya har dermed en av verdens høyeste andeler av genetisk modifiserte planteprodukter. Genetisk modifikasjon av soya startet allerede i 1998. Den egenskap som ble dyrket frem på denne måten, var motstandsdyktighet mot plantevernmiddelet glufosinate ammonium.

Når oljen filtreres ut og fjernes fra soyabønnene, gjenstår et proteinrikt fiberprodukt. Dette blir i stor utstrekning brukt som råstoff i dyrefôr, spesielt for kyllingkjøttproduksjon og svinekjøttproduksjon verden over. Over halvparten av dette råstoffet har vanligvis vært utnyttet i kyllingproduksjonen, mens cirka 25 prosent brukes i svinekjøttproduksjon. Resten går normalt til fôring av storfe og til industriell fremstilling av mat for kjæledyr. En økende mengde brukes i dag i fiskeoppdrett.

Oljen fra soyabønnene brukes i stadig større utstrekning også industrielt - som råstoff for biodiesel til bilmotorer. Industrielt skjer dette ved at glyserin fjernes fra soyaoljen. Produktet som fremkommer, er fornybart og gir miljømessig renere avgasser enn petroleumsbasert dieselbrennstoff. Tallrike andre industriprodukter som kan inneholde soya inkluderer ulike smøreoljer, rustfjerningsmidler og malingsprodukter, samt et økende antall andre produkter, blant annet i bilindustrien.

Verdensproduksjonen av soya i 2011 var 262 millioner tonn. Over 50 prosent av produksjonen er i dag basert på genmodifiserte sorter (GMO). De største produsentlandene er USA, Brasil, Argentina og Kina.

Årsproduksjon av soya i 1000 tonn i 2003 og 2013

Kilde FAOSTAT

• erteblomstfamilien